Fransk gotikk

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Koromgangen i St. Denis, begynnelsen på gotikken

Fransk gotikk er en betegnelse på den utviklingen innen gotikken som hovedsakelig er knyttet til katedralarkitekturen i det kongelige franske kronland dvs. området omkring Paris. At utviklingen her ble så ensartet, kan ha sammenheng med at kongen hadde stor innflytelse på bispetilsettninger. Gotikken har derfor vært karakterisert som en fransk hoffstil av Robert Branner. Gotikken sprer seg først sent utover kronlandet, og den tillempes da gjerne de lokale byggetradisjoner. Utviklingen fant sted i perioden 1150-1550, og kan deles i tre, unggotikk, høygotikk og sengotikk. Den franske gotikken skiller deg en del fra engelsk gotikk som er senere.

Utvikling

Skulptur på Chartres vestportal
Skulptur på Chartres nordportal

Gotikken i Frankrike begynte med byggingen av katedralene i Notre-Dame de Noyon (påbegynt ca.1150-70) og Notre-Dame de Laon (påbegynt ca.1160) og av klosterkirken i Saint-Denis nær Paris. Det fortsatte å utvikle seg i kirker i nærheten av Paris, i Notre-Dame de Senlis (1153-1184) og Saint-Étienne de Sens (påbegynt ca.1140), Saint-Remi de Reims, Notre-Dame de Reims og Notre-Dame de Rouen (påbegynt etter 1200). Saint-Denis, det viktigste monumentet i tidlig gotisk arkitektur, ble bygget på grunnmuren av en tidligere kirke mellom 1137 og 1144. Abbott Suger ville å gjøre Saint-Denis til en fantastisk gravkirke i tråd med sin funksjon som kongelige klosterkirken i Frankrike og gravstedet for franske konger.

Konstruksjon

For å gjøre disse kirker høyere, konstruerte en ribbet hvelv. Ribbehvelvet ble gjort luftig ved å forstørre klerestoriet og vinduer til en enorme størrelse, sette inn en ny sone, triforium, under den, og støtte dem på en arkade. For å bære det større trykket av disse høyere, bredere interiør, og å skape større vindusflater,ble et system for ekstern støtte eller strebesystem utviklet. Dette skapte en større følelse av enhet mellom deler av skipet og de tilstøtende sideskip og ambulatoriet med kapellene. etter som utbyggerne ble mer sofistikert, var de i stand til å oppnå stadig finere effekter ved kirkene Notre Dame de Paris (påbegynt 1163), Notre-Dame de Chartres (1145, gjenoppbygget etter en brann begynt 1194), Notre-Dame d'Amiens (påbegynt 1220), Sainte-Chapelle i Paris (påbegynt etter 1243, ferdig 1248), og Notre-Dame de Reims. Vinduene ble utvidet, og dette førte til en utstrakt bruk av farget glass, som nådde høyden av sin utvikling i slutten av det 12. og 13. århundre i Chartres og Sainte-Chapelle.

Skulptur

Både yttersiden av disse kirkene og visse elementer i interiøret ble dekorert med forseggjorte skulptur. Fasader fikk konger; portaler ble flankert av søyle-statuer, av helgener, engler og apostler, og andre deler av bygningen fikk vannkastere. Gotiske skulptører tok et revolusjonerende skritt fra sine deres romansk forgjengere i deres oppfatning av figurene som selvstendige, nesten frittstående statuer snarere enn som relieffer. Fra søylevertikalitet på statuene på vestportalen i Chartres, utviklet gotisk skulptur raskt mot sympatiske skildringen av karakter i figurene i Reims (ca.1224-45). Gotisk skulptur ble mer sofistikert i de påfølgende århundrene. En av de fineste 14. århundre skulprurene er den raffinerte Maria figuren som står i sør tverrskip av Notre Dame i Paris.

Unggotikk

Interiør av katedralen i Laon, fransk unggotikk. Legg merke til at arkadene bæres av kraftige søyler og at veggene har arkade, galleri, triforium og klerestorium, 4-delt elevasjon

Unggotikken - Gothique a lancettes 1150-1200

Grunnplanen
- Ambulatorium med kapitelkrans, basilikalt tverrsnitt, kort kor. Transept med lite utstikk. Eksempel: Notre-Dame Paris, St. Denis.
Elevasjonen
- 4-delinginnført fra Flanderen triforium introduseres i Noyon ca. 1160 Eksempel: Notre-Dame Paris, St. Remi, Reims.
Hvelv
- 6-delte hvelv det vanlige, men firedelte forekommer. Eksempel på 6-deling: Notre-Dame Paris.
Vinduer
- Lansettvinduer uten masverk.
Støtteveksling
- Trekk som forekommer i de eldste bygninger. Forsvinner etter hvert. I Notre-Dame Paris og Chartres ser en«rester» etter systemet
Horisontalisme
- I interiørene får man en«stabilisering av etasjer». Klarest ser en dette i Noyon og laon men også i Paris og St. Remi, Reims.
Tårnrikdom
- Kirkene planlagt med mange tårn med spir. Eksempel: Chartres 9 tårn, Reims 7.
Avstøtningssystemet
- Den firedelte elevasjonen kan være bygningsmessig betinget. En fikk innen dette systemet en mulighet til å heve sideskipstakene så høyt opp at avsetningen under takene fikk et gunstig angrepspunkt. Strebebuer over sideskipstakene fikk en for første gang i Paris 1180. Det nåværende system stammer fra en ombygning på 1200-tallet. Eldste bevarte eksempel Chartres.

Høygotikk

Sideskip i katedralen i Amiens fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler.

Høygotikken - Rayonnant 1200-1300

Grunnplan
- Uendret. Eksempel: Chartres, Reims
Elevasjonen
- 3-deling blir vanlig. Eksempel Chartres, Reims, Paris, St.Denis
Hvelvene
- 4-delte hvelv blir nær enerådende. Eksempel: Chartres, Reims, St.Denis
Vinduer
- En får masverk i vinduer, triforieåpninger etc.
Totårnsfront
- To tårn i vest blir hovedregelen. Eksempel Paris.
Avstøtningssystem/eksteriørbehandling
- De bratte takene i (takvinkel ca. 60 grader) og stebesystem er markante trekk i eksteriøret. Strebeverket med to eller tre frie strebebuer over hverandre omhyller bygningskroppen i den grad at det blir vanskelig å gripe dens form. Skulpturdekoren bidrar dessuten til å tilsløre og å gi rikdom til formen.
Interiørene
- Etter som tiden gikk ble bygningene stadig høyere i forhold til bredden, som ikke endret seg vesentlig, samtidig ble det lagt mer og mer vekt på vertikal markering. Triforiet trekkes inn i og smelter sammen med klerestoriet- et av de første eksemplene finnes i St.Remi, Reims, et senere stadium i St, Denis. Parallelt med denne tendens får vi en gjennombrytning av triforieveggen, et trekk som krevde utvikling av ny teknikk ved overdekking av sideskipene og ved bortleding av takvann. Første kjente eksempel St.Denis 1231 Bauvais kan muligens være tidligere dvs. 1225, men dateringen her er omstridt. Som et element i utviklingen av stadig sterkere vertikalisme i interiørne, ser en at kapiteler og andre horisontale oppdelinger forsvinner. De enkelte arkitektoniske ledd opphører å eksistere som egne elementer- de glir over i hverandre. Denne utviklingen får gjennomslag fra 2. halvdel av 1200-tallet. Første kjente eksempel på bortfall av kapiteler er Paris, søndre transept ca. 1250.

Hele utviklingen - tredelt elevasjon, oppløsing av veggen i store vinduer, gjennombrytning av triforiet er muliggjort fordi en har kunnet konsentrere hvelvtrykket til bestemte somner hvor det kan avlastes gjennom et utvendig strebesystem. I St. Chapelle møter vi denne arkitekturen i rendyrket form.

Sengotikk

Sainte-Chapelle, Paris Vinduene dekker nesten hele veggflaten.

Sengotikken - Flamboyant tiden etter 1300:

Vertikalismen i arkitekturen blir med markant enn før, i interiørene utelates ofte triforiet som eget ledd, elevasjonen blir dermed todelt. Kapitelene forsvinner mer og mer, likeledes andre horisontale markeringer. I masverket dominerer eselryggbuer. Masverk av denne typen finnes første gang fullt utviklet i Amiens i 1373, og Normandie er det området i Frankrike hvor en finner de fleste og beste eksemplene på slik arkitektur.

Eksempel: Chartres, nordre tårn, øvre del, St Remi, Reims, detaljer i søndre transept. I Paris kan en f. eks. i kirkene St. Eustache og St. Etienne du Mont se gotikk på overgangene mot renessansen med besynderlig blanding av gotikkens konstruksjon og renessansens ornamentikk.

Litteratur

  • Paulsson, Gregor; Konstens Världshistoria, Medeltiden, Lund 1977, ISBN 91-27-01662-5
  • Upublisert manuskript til Paristur 1988

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Fransk gotikk.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi