Fredning

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Fredning er vern av et kulturminne i medhold til Lov om kulturminner. Innen i kulturminnevernet er fredning det sterkeste juridiske virkemiddelet og annvendes for å sikre langsiktig vern av bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal interesse.

Automatisk fredete kulturminner

Automatisk fredete kulturminner er faste kulturminner som er fredet direkte etter lov uten særskilt vedtak. Både kjente og ukjente kulturminner fra tiden før 1537 (reformasjonen) er automatisk fredet[1]. Alle stående byggverk fra perioden 1537-1649, skipsfunn eldre enn 100 år og samiske kulturminner eldre enn 100 år. På Svalbard gjelder fredning alle kulturminner eldre enn 1945[2].

Vedtaksfredning

Kulturminner som ikke er automatisk fredet kan fredes av Riksantikvaren gjennom vedtak etter kulturminneloven og Svalbardmiljøloven. Vedtaksfredning kan omfatte båter, kulturmiljøer, bygninger og anlegg yngre enn 1649 av nasjonal interesse. Hva som er av nasjonal verdi skal vurderes av kulturminneforvaltingen på bakgrunn av en skjønnsutøvelse forankret i kulturhistorisk kunnskap. Vedtaksfredete kulturminners nasjonale interesse blir vurdert gjennom en fredningsprosess.

Kulturmiljøfredning

Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Med hjemmel i kulturminneloven § 20 kan man frede et kulturmiljø utfra områdets totale kulturhistoriske verdi, uten at de enkelte elementene i miljøet var fredningsverdige i seg selv. Dette gjelder både kulturmiljøer i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet eller i skog og utmark. Vedtak om kulturmiljøfredning fattes av Kongen i statsråd. Havretunet i Hordaland var det første kulturminne i Norge som ble fredet som kulturmiljø.

Midlertidig fredning

Midlertidig fredning av enkeltobjekter og områder rundt disse kan vedtas om et kulturminne er truet eller om man vil evaluere kulturminnet med tanke på permanent fredning. Et vedtak om midlertidig fredning kan oppheves dersom kulturminne ikke lenger er truet og kulturminnemyndigheten ikke vil følge opp saken med permanent fredning. Om kulturminnemyndigheten tar sikte på permanent fredning vil vedtaket om midlertidig fredning bli stående til nytt vedtak om permanent fredning er fattet. Midlertid fredete kulturminner blir forvaltet etter kulturminneloven likt vedtaksfredete kulturminner, det vil si at alle endringstiltak skal godkjennes av kulturminnemyndigheten.

Fredning av båter

Ved en lovendring av Kulturminneloven 3. mars 2000 § 14, ble det også åpnet for fredning av båterog andre sjøgående fartøyer. Vilkåret for fredning er at båten er av særlig kulturhistorisk verdi. I 2006 ble de to første fartøyene fredet av Riksantikvaren: hjuldamperen Skibladner (1856) og bilfergen MF «Skånevik» (1967).

Forskriftsfredning og landsverneplaner

Da Norge fikk sin første bygningsfredningslov i 1920 ble ikke statens bygninger formelt fredet. Et utvalg av statens kulturhistoriske bygninger ble presentert i Fortidsminneforeningens årbøker i 1933 - 1934 og bygningene ble administrativt fredet. Praksisen med administrativt vern viste seg å være vanskelig og fra år 2000 ble det innført en ny paragraf i kulturminneloven (kml § 22a) som ga mulighet til å frede statens eiendommer ved forskrift. Ved forskriftsfredning ble selve fredningsprosedyren forenklet. Det er miljøverndepartementet som vedtar forskrift om fredning. Forskriftsfredninger brukes i sammenheng med landsverneplaner, som for eksempel Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Landsverneplanene skal dokumentere av alle statens kulturhistoriske eiendommer og identifisere deres ulike kulturminneverdier.

Listeførte kirker

Kirker bygget før 1650 er automatisk fredet og et fåtall kirker er vedtaksfredet. Alle de rundt 300 kirkene oppført mellom 1650 og 1850 betraktes som verneverdige og listeførte. En rekke kirker bygget etter 1850 er også listeført. Saker som angår de listeførte kirkene blir behandlet av Riksantikvaren etter kulturminneloven, før det fattes vedtak av kirkelig myndighet etter kirkeloven.[3] I praksis betyr det at de listeførte kirkene behandles som om de var fredet.

Endringer på fredete kulturminner

At et kulturminne er fredet innebærer at alle endringer som går utover vanlig, jevnt vedlikehold må godkjennes av styresmaktene. Eiere kan søke om dispensasjon fra fredningen og kulturminnemyndighetene vil på denne bakgrunn fatte vedtak om tiltaket vil være forenlig med fredningens formål eller ikke. Det må også søkes om tillatelse til gjennomføring av alle tiltak som på en eller annen måte kan virke inn på eller forandre kulturminnet.

Se også

Referanser

Litteratur

  • Fortidsminneforeningen; Ord for Ord, Rapport om bruk av begreper innen kulturminnevernet Oslo 1981

Eksterne lenker