Frescohallen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Bergen børs.Interiør sett mot sydvest.
Foto: Frode Inge Helland
Bergen børs.Interiør sett mot nordvest.
Foto: Frode Inge Helland

Børsfreskene i Frescohallen er en monumentaldekorasjon utført i freskoteknikk i den tidligere Bergens Børs. Tanken om dekorasjon av Børshallen kom i 1912 og etter en innsamling under første verdenskrig startet arbeidet.

Tematikk

Axel Revold fikk oppgaven etter en nasjonal konkurranse som ble utlyst i 1918 med sitt utkast Varebytte. Verket skildrer Bergen som sentrum for en verdensomspennende handelsvirksomhet. Det ble ferdigstilt i 1923.

Temaet Varebytte er delt i tre. Langveggen skildrer Bergen havn med lasting, lossing og travelhet. Den er flankert av tema fra hansatidens viktigste kontakter, nordlandsfisket på den ene siden på den annen tropisk urskog og korndyrking i den nye verden .

Kortvegg (mot syd)

Fisket, Nordlandsveggen

De tre feltene tar for seg fiskeproduksjonen i lofoten.

Langvegg (mot vest)

Bergen havn., Bergensveggen

Temaet tar for seg havnen i Bergen som sentrum for en verdensomspennende handels- og skipsfartsvirksomhet

Kortvegg (mot nord)

Import, Verdensveggen

Temaet tar for seg kontakten med utlandet og produksjon av importerte varer. Dette står i kontrast til den motstående kortveggen, men er mindre enhetlig i fremstillingen. De gylne kornåkrene og urskogslivets saftiggrønne fruktbarhet står mot det kjølige blå Lofothavet.

Utførelse

Lokalets måler 18 meter i dybden og 25 meter i lengden. Kortveggene er hver delt i tre buefelt , mens langveggen er delt i fire. Hvert buefelt måler 5 meter i bredden og 6 meter i høyden. De er atskilt av marmorpilastre og dekorative border. Koloritten varieres noe fra felt til felt, men gjennomgående er brutte røde, gule, grønne og blå farger. I bildene kan man se påvirkning av kubisme og Matisses skjematisering.

Konkurransevilkårene hadde gitt åpning for valg av teknikk. Axel Revold bestemte seg for å utføre dekorasjonene i fresko. Han reiste derfor til Frankrike og Italia for å studere teknikken. Under utførelsen justerte han teknikken fra å blande fargepigmentene i vann til å blande dem i en økende konsentrasjon av kalkmørtel.

Arbeidsforholdene var de vanskeligst tenkelige. Lokalet var hele tiden i bruk. Bare tepper skilte Axsel Revold fra den hektiske travelheten i lokalet. Bak teppene utførte han bildene i lyset fra en lommelykt. Han fikk aldri anledning til å se bildene på avstand før bildene var ferdig og teppene var fjernet.

Man kan se en utvikling i arbeidet. De tidlige feltene er forsiktigere og mer skjematiske enn de senere som har en fykldigere koloritt.

Betydning

Axel Revolds børsfresker ble et hovedverk i hans produksjon og innledningen til en epoke i norsk monumentalmaleri som skulle vare fra 1918 til 1950, freskoepoken.

Samtidige uttalelser om verket

  • Arne Nygård Nilsen, kunstkritiker: Det første moderne arkitektoniske maleri.
  • Erik Blomberg, kunstkritiker: Den første moderne freske i egentlig forstand.
  • Alf Rolfsen, kunstmaler: Verket har nådd en koloristisk styrke man må helt tilbake til Piero della Francesca for å finne sidestykke til i murmaleri.
  • Per Krogh, kunstmaler: Den beste freske siden Giotto og Orcagna. Børsdekorasjonene er det eneste (til da) fullt ut moderne freskoarbeider.

Litteratur

  • Askeland, Jan: Freskoepoken. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1965.
  • Askeland, Jan, Østby,Leif, Revold, Reidar (m.fl): Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst. Oslo 1958.
  • Nergaard, Trygve:«Maleriet i mellomkrigstiden» i Norges kunsthistorie bind 6, Oslo 1983 ISBN 82-05-12270-9