Freskoepoken

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Freskoepoken, 1918-1959, er en periode i norsk kunst som var preget av monumentaldekorasjoner utført i freskoteknikk. Epoken var i alt vesentlig et Oslofenomen.

En medvirkende årsak til veggmaleriets sterke stilling i mellomkrigstiden var generalkonsul Per Krags omfattende mesenvirksomhet. [1]

Perioden varte fra 1918 med utlysningen av utsmykkingskonkuransen av Børsen i Bergen. Axel Revold vant konkurransen med sitt utkast Varebytte. Han valgte å utføre veggdekorasjonene i freskoteknikk og innledet således perioden. Børsfreskene regnes som banebrytende De er blitt karakterisert som det første moderne arkitektoniske maleri og den første moderne freske i egentlig forstand.

Deretter følger blant annet:
(kursivert tekst er tema/tittel)

  • 1921 - Per Krogh, utsmykking av Sjømannskolen i Oslo
  • 1922 - Alf Rolfsen, fresker i Telegrafbygningen i Oslo
  • 1929 - Alf Rolfsen, fresker i Vestre krematorium, Oslo
  • 1924-26 - Alf Rolfsens fresker i laugssalen i Håndverkets hus, Oslo
  • 1927 - Alf Rolfsen, Historien, Hersleb skole, Oslo
  • 1927 - Axel Revold, Geografien , Hersleb skole, Oslo
  • 1929 - Alf Rolfsen, Ullevål sykehus
  • 1927 - Per Krogh, Naturen, Hersleb skole, Oslo
  • 1929 - Henrik Sørensen, Vandringen, Ullevål sykehus, Oslo
  • 1929 - Alf Rolfsen, Byen, Ullevål sykehus, Oslo
  • 1929 - Per Krogh, Kjærlighet, likegyldighet, hat, Ullevål sykehus, Oslo
  • 1929 - Axel Revold, Gleden, sorgen og barmhjertigheten, Ullevål sykehus, Oslo
  • 1931 – 1932 Axel Revold, ’’Teknikken og vitenskapen’’, Deichmanske bibliotek, Oslo
  • 1932 - Axel Revold, Våluspå’s første del, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • 1932 - Axel Revold, Våluspå’s andre del, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • 1932 - Per Krogh, Elektristetens fremstilling og anvendelse, Oslo Lysverkers ekspedisjonshall, Oslo
  • 1932 - 1933 - Per Krogh, Ragnarokk, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • 1935 - Per Krogh, Verdensrommet, Universitetet på Blindern, Oslo’’,
  • 1935 - Per Krogh, Atomet og kjernen i min idé, Universitetet på Blindern, Oslo’’,
  • 1935 - Per Krogh, Menneskene på jorden og menneskenes barn, Universitetet på Blindern, Oslo’’,

Freskene i Oslo rådhus:

  • 1938 - 1942 - Axel Revold, Fiske og jordbruk, festgalleriets østvegg
  • 1938 - 1942 - Axel Revold, Skipsfart og og industri, festgalleriets vestvegg
  • 1938 - 1950 - Per Krogh, Landet, østre galleri's nordvegg
  • 1938 - 1950 - Per Krogh, Regn og torden, Lys og skygge, Snø og tåke, takmaleri, østre galleri
  • 1940 - 1949 - Per Krogh, Byen og dens oppland, østre galleri
  • 1947 - 1949 - Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen, østveggen i sentrallhallen
  • 1950 – Alf Rolfsen, St. Hallvard, Vestveggen i sentralhallen
  • 1940 - 1949 - Aage Storstein, Den franske revolusjon, Carl Johan og trollene, sydveggen i vestre galleri
  • 1940 - 1949 - Aage Storstein, sydveggen i vestre galleri
  • 1940 - 1949 - Aage Storstein, Menneskerettighetene, østre galleri

Med kulminasjonen med freskene i Oslo rådhus var den store kraftutfoldelsen i epoken slutt.
Men, men 15 år etter får vi et ekko av epoken i Tonsen kirke:

Referanser

  1. Jan Askeland, Freskoepoken, s. 120

Litteratur

  • Askeland, Jan: «Freskoepoke. Studier i profant norsk monumentalmaleri 1918 - 1950». Oslo 1965.