Frittegods

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Fat av frittegods. Islamsk, Valencia, Spania, 1400-tallet. Davids samling, København.
Foto: Frode Inge Helland

Frittegods, eller fritteporselen, er en betegnelse på bløtt porselen, en mellomting mellom glass og porselen. Den kan fremstilles ved lavere temperatur enn ekte porselen ved å erstatte en del av feltspaten med, ca. 75% fritte, og dermed senke sintringspunktet til 11-1200 grader.

Fritte er en oppmalt glassmasse med ingrediensene silika-sand, salpeter, salt, bakepulver, alun og kalsiumsulfat (i form av alabast eller gips) som blir blandet og brent under fremstillingen i en komplisert prosess.

Frittegods er mer følsomt for temperatursvingninger og mer støt-sensitive enn ekte porselen. Glasuren er også myk og kan bli skadet av, for eksempel med bestikk. Men materialet har også en høyere brytningsindeks, hvilket øker lysstyrken på fargene.

Historisk var frittegods en forløper for ekte, høybrent porselen og ligger rent teknisk i grenseområdet mellom porselen, fajanse og glass.