Frygiske luer

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
De tre Vise Menn fra S.Apollinare Nuovo, Ravenna

Frygisk lue (latin pileus), også kalt frihetslue, jakobinerlue og annet, er en myk, kjegleformet topplue med topp som henger framover, og små ørelapper. Lua ble opprinnelig brukt av antikkens grekere i Frygia i Lilleasia og finnes avbildet i kunstverk fra oldtida. En tilsvarende topplue har seinere blitt brukt av flere ganger, både av sjøfolk fra Napoli og ikke minst som symbol for frihet under den franske revolusjonen. Hvite luer med liknende fasong bæres av tegneseriefigurene smurfene. Også en tradisjonell nisselue kan minne om en frygiske lue.

Frygisk lue i antikken

Frygisk lue har fått navnet etter beboerne i Frygia, en region i sentrale Anatolia i antikken. Den har to tilleggsbetydninger: frihet og barbarer — sistnevnte i den klassiske betydningen ikke-greker, ikke barbari som fravær av sivilisasjon. Den ble bært av den synkretiske hellenistiske og romerske frelserguden Mithras og av den anatolianske guden Attis. Tvillinggudene Kastor og Polydeukes (Castor og Pollux) ble også avbildet med lignende luer, det samme gjorde Mithras’ ledsagere Kautes og Kautopates.

I vasemalerier og annen gresk kunst tjente frygisk lue i å identifisere den trojanske helten Paris som en ikke-greker. Romerske poeter brukte vanligvis epitet «frygisk» for å bety trojansk. Den frygiske lua kan også bli sett på Trajans søyle hvor den blir båret av dakianere, og på Septimius Severus-buen hvor de ble båret av partianere.

Fransk frihetslue

Frihetslua, også kalt jakobinerlue eller den røde lue (fransk bonnet rouge, rødt hode), ble under den store franske revolusjonen mye brukt. Den var laget av rødfarget ull, og ofte pyntet med en trefarget kokarde i rødt, hvitt og blått. I følge tradisjonen kom lua på moten i Paris i 1792, da mytteridømte, men nå frislepte galeislavar kom tilbake til byen. Lua ble et frihetssymbol for de mest radikale revolusjonære, som bruka denne lua under politiske folkemøter og i de politiske klubbene. Ved opptøyene i Paris 20. juni 1792 ble kong Ludvig XVI tvunget til å sette på seg ei slik frihetslue. Ellers satte man på lua et stempel, segl og lignende. Men Robespierre, Danton og andre revolusjonsledere tok aldri lua på seg, og Robespierre fordømte bruken av den. Etter 1794 ble det mer og mer slutt på å bruke den.

Annen bruk

Under andre verdenskrig i Norge var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quslings nazistiske regjering ved å bære rød nisselue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med plagget. Rød topplue ble ansett som et nasjonalt symbol, men trolig også som et revolusjonært frihetssymbol fra den franske revolusjonen.


Commons

Commons har multimedia
for Frygiske luer.