Mausoleo di Galla Placidia

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Mausoleo di Galla Placidia
Foto: Nina Aldin Thune

Mausoleo di Galla Placidialigger i sentrum av Ravenna nær San Vitale. Opprinelig ble det oppført i tilknytning til forhallen i palasskirken ”Det hellige kors”, som i dag er veldig omgjort (det huser i dag det nasjonale museum i Ravenna). Dessverre finnes det ikke sikre data for oppførelsen av kapellet eller mosaikkutsmykningen, men man antar at det ble oppført i tidsrommet 425 til 450.

Bygningen

Bygningen

Gravkapellet har en grunnplan som et lite latinsk kors med tønnehvelv over de fire korsarmene og en hengekuppel (sfærisk kuppel) i korsets midtrom. Denne hengekuppelen er av samme konstruksjonsmetode som som den første kuppelen oppført over Hagia Sophia. Det har et flatt, svakt stigende utsnitt av et halvkuleformet hvelv, der periferien el. sirkelbasen skjæres av bærebuene. Dersom sirkelen hadde fortsatt ville deler av den falle utenfor buene. Dette er en uhyre elegant men dristig konstruksjon, da det skaper et stort sidetrykk på murverket. (Hagia Sophia-kuppelen falt etter 2. jordskjelv.)

Korsarmene er forholdsvis korte og utgjør ikke mer en apselignende nisjer rundt en sentral midte. Disse har små halvmåneformede lunetter på hver endevegg. Umiddelbar fokus rettes mot det høye kuppeldekte midtrom og essensen av mausoleet blir en sentralbygning. Ekstensjonen opp mot kuppelen minner om et lite klerestorie med små lysnisjer.

Denne lille uunseelige bygning representerer en av de tidligste suksessfulle sammensmeltninger av de to basisplanene for tidlige kirker, basillika-kirken og sentralkirken. Dette mausoleet introduserte, i liten skala, en bygningstype som hade lange tradisjoner i kristen arkitektur; basillika-planen med kuppel-hvelvet kor.

Byggets eksteriør er svært beskjedent, bygget i rød teglsten uten noen form for ornamenter eller utsmykning. At dette lille uunseelige gravkapellet skulle inneholde en av de rikeste mosaikkutsmykninger i tidlig kristen kunst, er nesten vanskelig å tro. Så fort man stiger innenfor er man derimot aldri i tvil.

Keiserinnen Galla Placidia Augusta

Keiserinnen Galla Placidia Augusta

Galla Placidia var datter av Teodosius I. Han var den keiseren som samlet romerriket etter turbulensene som følge av Constantins død. Teodosius I erklærte romerstaten å være et kristent rike og fordømte den hedenske tro. Før sin død fordelte han riket mellom sine to sønner. Arcadius, fikk ansvaret for det Østlige riket med hovedsete i Konstantinopel. Honorius fikk ansvaret for det Vestlige riket og valgte sitt hovedsete i Milano. Honorius måtte senere flykte fra Milano til Ravenna pga. anngrep fra Visigothene i 402. Ravenna forble det keiserlige hovedsete helt frem til 751. Etter sin bror Honorus død, tok Galla Placidia over tronen som keiserinne i 425 og regjerte det vestlige empirium frem til sin død i 450. Galla Placidia kalte seg Augusta som keiserinne, hun var den mest innflytelsesrike og største sponsor for oppføringen av kirker og sakrale bygg i Ravenna i første halvdel av det 5. århundre.

Agnellus

Man har en uvurderlig kilde skrevet av en lokal prest ved navn Agnellus, som noterte folks gjøremål og livsførsel. Hva som ble oppført når og hvorfor og også hvordan den kristne verden utviklet seg på denne tiden. Agnellus døde ca. 846. Det meste av opplysninger og teorier springer følgelig ut fra hans nedtegninger i et skrift kalt; Liber Pontificalis Ecclesiale Ravennatis. Det er også gjennom ham man har fått forståelsen av at det var Galla Placidias gravkapell som ble oppført som det vi i dag kaller GP´s Mausoleum.

Ble hun begravet her eller ikke?

Om GP virkelig er bisatt i kapellet er svært omstridt. De viktigste representantene for begge standpunkter er Ricci og Testi Rasponi. Den første mener at GP virkelig døde i Roma men han regner med at hun ble begravet i Ravenna siden krønikeren til Agnellus bekrefter denne antagelsen.

Imot dette har Testi Rasponi innvendt at et mausoleum aldrig ville kunne ligge innenfor området til et keiserpalass, noe som likevel sikkert har vært tilfelle for Palasskirken ”Det hellige kors”. Ifølge Testi Rasponi er ”graven” til GP et monasterium d.v.s. et bønnekapell som var viet til st. Laurentius og som ikke var planlagt som noe mausoleum. Han mener bygget må ha tjent som et gravsted først etter Agnellus tid. Videre hevder Testi Rasponi at Galla Placidia til tross for Agnellus teorier ikke ble begravet i Ravenna, men i Roma og på denne måten fulgte tradisjonen til den teodosianske familie. Dessuten har Testi Rasponi lykkes med meget sansynlig (ifølge Nordströms Ravennastudien) å identifisere kapellet med ”Monasterium Sancti Laurenti Formosi”, som ifølge kilder fra middelalderen lå i nærheten av St. Vitale.

Spørsmålet er om gravkapellet ikke, i lys av den tid det ble oppført, kan ha hatt en flerbruksfunkjon. At det er oppført med den intensjonen at Galla Placidia skulle begraves her men at det samtidig var ment å kunne være et bønnekapell for den keiserlige familie, viet st. Laurentius. Det er til og med den dag i dag, vanlig blandt katolske familier å bruke sitt grav-kapell jevnlig. Ikke bare for å minne sine døde, men også å gå i forbønn gjennom de døde og det hierarkiske system, som her, fra st. Laurentius gjennom apostlene og evangelistene til den hellige allmektige Gud.

Interiøret

Deler av kuppelen og et av parene med apostler og duer
Foto: Nina Aldin Thune

Over en marmorbelagt sokkelsone (som en brystningspanel) er interiøret i kapellet, vegger, hvelv og buer, fullstendig belagt med mosaikker i strålende farger. I skumringslyset der inne får disse et nærmest magisk lys.

Kuppelen

Du blir automatisk ført fra inngangen inn mot midten av kapellet med den store kuppelen svevende over deg som en mørkeblå himmel med gyllende stjerner som funkler imot deg. Kuppelen har et gyllendt kors i midten balansert av de fire bevingede livsvesener, oksen, engelen, løven og ørnen i hvert sitt pendentiv-hjørne. ref.joh.åpenb.4,6-8;”..rundt tronen, midt på hver side, var det fire vesner, dekket med øyne foran og bak. Det første vesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt. Hvert av de fire vesner hadde seks vinger…” I middelalderen ble disse fire livsvesnene symboler for de fire evangelistene, Markus, Matteus, Lukas og Johannes. Den primære oppmerksomhet rettes altså mot kuppelen –himmelens paradis.

Apostlene og duene

Videre viser hver av de fire opphøyede veggene i midtrommet (som et klerestorie) to apostler på hver side av et lite vindu i Alabast. Over dem er et stilisert bilde av en due som brer sine perlebelagte vinger som stråler, ned mot apostlene, dette er den hellige ånd som inspirerer og våker over sine. Under dette lille vinduet, mellom dem er avbildet to duer som drikker av en fontene. (1) I før-kristen tid i hellenistisk stil, malte Sosos fra Pergamon duer som drikker av en skål. Dette med bakgrunn av interesse for og iakttagelse av naturfenomener som ornitologisk korrekte fugler som speiler seg i karets metall og i vannflaten. Men i dette motivet her, er det ikke lenger snakk om noe naturstudium, men et rent symbolsk uttrykk. Duene har fått en ny betydning; det er sjelene som vederkveger seg i paradis og drikker av livets vann.

Alle apostlene er likt kledd i hvite kapper med blå klavi, noen holder pergamentruller. De viser med en gest opp til det hellige kors. Man har ikke med sikkerhet definert de forskjellige apostlene, men Peter og Paulus er de letteste å identifisere. Peter med lyst hår og skjegg og Paulus med Mørkt hår og skjegg.

St. Laurentius

St. Laurentius
Foto: Nina Aldin Thune

Den sekundære oppmerksomheten faller deretter naturlig på mosaikken rett overfor inngangen, på den buede endeveggen/lunetten. Dette er en illustrasjon av st. Laurentius, med mørkt hår og skjegg. En gylden glorie står rundt hans hode. I høyre hånd holder han et gyllendt kors som hviler på hans skulder og i den venstre holder han en kodex. Han bærer en lang hvit kjortel med purpurfargede klavi og over denne en mørkere kappe. Denne figuren er utført i en svært realistisk stil som minner om de Gresk-Romerske mosaikker fra før-kristen tid. På motsatt side av ham står et åpnet bokskap med de fire evangelier innbundet. Mellom disse under nok et lite vindu i Alabast står en grillrist med flammer stigende opp. Dette illustrerer st. Laurentius´s martyr-sjebne. (4) Det kan ikke ha vært lett for kunstneren å skulle lage en sammenhengende illustrasjon hvor det hele blir brudt av et vindu midt i. Det er derfor trolig at bildet er delt i tre enkle scener som står i forhold til hverandre foran en ganske nøytral lyseblå bakgrunn. St. Laurentius hade en svært sentral og viktig rolle i den gammelkristne liturgi. Han hadde en høy posisjon blandt de geistelige og også blandt de keiserlige og hoffet. Agnellus tekster forteller om en utbredt sekt i Ravenna i det aktuelle tidsrom, som vektla st. Laurentius som sin martyr-helgen. Denne martyrhelgen var en stor biskop under Pave Sixtus II og led som sin pave martyrdøden under kristendoms-forfølgelsen i Roma. Flere av hans dyder som tapperhet, standhaftighet og tolmodighet i sin lidelse, ble fremelsket av tidens menighet.

Han skal ha sagt når han lå og skulle dø på grillristen;”..se, nå er jeg stekt godt nok på den ene siden, så snu meg nå over på den andre for å grilles der og…”. (3) Denne mosaikken viser fokus på frelse og st. Laurentius posisjon i den hierarkiske stigen og i den forbindelse blir dette kapellet et naturlig utgangspunkt for tilbedelse av st. Laurentius. Noe som kan tyde på at gravkapellet også ble brukt som Martyrium – et sted hvor man går i forbønn hos en martyrhelgen.

Hjortene

Hjortene
Foto: Nina Aldin Thune

I de to sidearmene i kapellet er det på endeveggene, mosaikker som forestiller to hjorter, omgitt av akantus og vinranker, som drikker av en vannkilde. Også i disse to lunettene er det små lyskilder/vinduer mellom de to hjortene. Mosaikkene har flotte skygge og dybdevirkninger og hjortene er utført svært realistisk men med en nøytral bakgrunn. (5) Disse står som et symbol på frelse, renselse og lengsel mot Gud. ref.salm.42.2-3; ”Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg få komme og tre frem for hans åsyn?”. Dette er vel et ganske klart budskap som ville være naturlig å illudere i et Mausoleum hvor den dødes sjel vil renses og lengter etter å komme opp til sin Gud.

Den gode hyrde

Den gode hyrde

Over inngangen er det en vakker mosaikk som forestiller Jesus som den gode hyrde. Han sitter verdig som en keiser i et naturalistisk landskap blandt sin flokk bestående av seks lam. Disse er fordelt med likevekt av 3 lam på hver sin side av ham. (2) Dette i kontrast til slik han ofte tidligere var fremstilt, med et lam på sine skuldre. Arrangementet er noe løst og uformelt i et litt forsiktig illustrert landskap som forsvinner fra forgrunnen mot bakgrunnen under en blå himmel. Han bærer i likhet med st. Laurentius, et gyllent kors, slik en keiser holder sitt septer hviler det på hans skulder. Det er en ung fremstilling vi ser her uten skjegg. Jesus bærer glorie og er iført en gylden kjortel med purpurfargede klavi lik en keiser. Motivet er i en realistisk stil, lik motivet av martyren og av hjortene, men formen er mere dempet, og en smule mere abstrakt slik at den kristne symbolikken får en overordnet rolle i forhold til det narrative i motivet. Denne litt mer nøytrale stilen ser vi også ved apostlene i midtrommet. Mosaikkens plassering over utgangen spiller en naturlig rolle som symbol på at enhvær som går ut av gravkapellet ser sin herre som beskytter og som våker over sin flokk, menighet. ”Herre Jesus våker over deg og er med deg…”

Dekorasjonene

Dekorasjonene
Foto: Nina Aldin Thune

Tønnehvelvet i hovedskipet har en natt-blå bakgrunn som en himmel overstrødd av hvite snøkrystaller og røde, blå og gyldne rosetter lik himmelroser som blomstrer ut av uendeligheten. I tverrskipets tønnehvelv er det også her en nattblå uendeligetens bakgrunn med Kristus-monogram med tegnene Alfa og Omega i midten, flankert på hver side av to apostler med pergamentruller i hånden.Videre går det et sammenhengende ornament-mønster av akantus og vinranker strødd utover disse to takhvelvingene. Alle buer og naturlige romdelere er rikt dekorert med nærmest 3-dimensjonale mønstre. Her er fargede girlandere og silkebånd som snor seg opppver. Blomsterranker som springer ut fra fruktkurver og ender i toppen med et kors. Det er også mønster som ser ut som en fargesprakende labyrint så 3-dimensjonal i formen at man nesten kan gå seg bort i de.

Disse ornamentene og bordene er, i likhet med mosaikken i kuppelhvelvet, alikevel mye mer abstrakt i formen, mye mer enn hovedmotivene som er mer Gresk-Romersk – hellenistiske - i stil. (2) Mosaikkene av st. Laurentius og også de to motivene med hjortene har en svært realistisk fremtoning med slagskygger og mosaikkene får en flott dybdevirkning ved de varierende fargene i oppbyggingen av de små tesseraene. I motivet av den gode hyrde er det derimot lagt mer vekt på at det kristne budskap skal komme klarest frem og blir derfor mere symbolsk og enklere i formen.

Det er også hevdet at konglen på toppen av kapellet er orginal. Denne konglen er det stor enighet om, at er brukt som et gjennomgående symbol ved flere mausoleer. Dette kan dermed styrke teorien om at kapellet i hvertfall var ment som et mausole. Om det i tillegg hadde flere bruksområder er som tidligere nevnt svært sansynlig. Jeg tror vi skal være litt forsiktige med å begrense omfanget av hva man brukte disse bygningene på gitte tidspunkt til.

Litteratur

  • Bovini, Guiseppe; Ravenna art and history Ravenna 1991


Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Mausoleo di Galla Placidia.