Gammeltunet Hanshus

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°56′36,94″N 10°11′47,37″Ø

Gammeltunet Hanshus, Soknedal. Driftsbygning, inngangsportal og hovedbygning.
Foto: Frode Inge Helland
Gammeltunet Hanshus, Soknedal. Inngangsportal og hovedhus sett fra syd-øst.
Foto: Frode Inge Helland
Gammeltunet Hanshus, Soknedal.
Tegning: Jonas Gill Haanshuus
Oppmåling av Gammeltunet Hanshus, Soknedal, sett fra vest
Tegning: Jonas Gill Haanshuus.
Gammeltunet Hanshus, Soknedal. RV E-6 Soknedal til venstre i bildet.
Kart: Kart i skolen

Gammeltunet Hanshus i Soknedal, Sør-Trøndelag er et gammelt, trøndersk firkanttun med den karakteristiske trøderlåna, stabbur, kårstue, onnbu, sammenbygde driftsbygninger og årestue. I alt 7 bygninger er fredet ved lov. Eierne har utført en gjennomgripende restaurering som har bragt anlegget på museumsnivå.


Historie

Gården har vært i den samme slektens eie fra langt tilbake og nevnes i skriftlige kilder fra 1500-tallet.

Sagnet beretter at fire sønner av ”ridderen” på Hov gård, fikk hver sin eiendom å rydde. En av dem kan ha båret navnet Hànefr. Dette navnet skal være opprinnelsen til gårdsnavnet Hanshus.

I begynnelsen av 1600-tallet blir gården delt i to med en sydgård og en nordgård med husene liggende samlet . Rundt 1810 - 1850 blir bygningene fornyet etter en samlet plan om et felles tun som en "to-bønders" gård. På begynnelsen av 1900-tallet flyttes husene på Nordgården til en ny plass 200 m lenger nord.

  • 1177. Borgerkrig i landet. Kong Sverre gjester bonden på Bordal gård. Kong Sverre skal derfra ha gjort et tokt mot sine motstandere i Soknedal, deriblant Hanshus. Brannlaget er funnet på flere steder i tunet.
  • 1500-tallet. Besse på Hanshus er den første navngitte bonde.
  • 1607. Gården delt i to bruk: Sørgården og Nordgården
  • 1718. Kong Karl XII angriper Norge for annen gang. Felttoget ledes av general Karl Gustaf Armfeldt som blir slått til retrett. Under tilbaketoget røver hans soldater distriktene for livsfornødenheter.
  • 1719. Bonden på Hanshus legger frem tapsliste og skadetakst som settes til 53 riksdaler.
  • 1820-årene. Årestue flyttes fra Hanshus til setereiendom i Kvikne.
  • 1830. Bonden på Hanshus blir selveier og får kongeskjøte på bruket for 1300 speciedaler. I gammel tid var Hanshus, som mange andre gårder, pantsatt til kirken.
  • 1905. Eier av Nordgården flytter husene sine til en plass 200 m nord for gammeltunet.
  • 1960. To bygninger i tunet var kjøpt og flyttet til utmarkseiendommen Veltet under Hanshus. I samråd med riksantikvar Roar Hauglid blir det kjøpt to gamle bygninger fra Soknedal som blir satt inn på tunet til erstatning.
  • 1968. Jonas Gill Haanshus (daværende fylkeskonservator og nåværende eier pr. 2011) kjøper de gjenværende husene på den gamle slektsgården.
  • 1967, sept. Gammeltunet Hanshus fredes ved lov.
  • 1998. Tildelt Olavsrosa.
  • 1999. En gammel bygning fra Midtli gård i Soknedal blir flyttet til Gammeltunet og innredet til årestue.


Tunet

Gammeltunet er beliggende på typisk trøndersk vis ytterst på kanten av en morene. Men her er det uthusene som ligger mot kanten og ikke lånene. Tunet er nesten lukket og en overdekket portal som fører inn til tunet fra øst og som binder låvebygningen og hovedhuset sammen.

Hovedhuset

Hovedhusets har en takvinkel på rundt 30 grader med en opprinnelig en treromsplan med forstue, kjøkken og stue. Mot syd er det påbygget en "nystue" og et langkammers. Bygningen er panelt opp til loftsbjelkelaget slik at tømmeret i kneveggen er synlig. Delen med langkammerset er forblitt upanelt. Planen i andre etasje er identisk med første etasje.

Billedgalleri

Eksterne lenker

Litteratur

  • L.F. Haanshus: Slægten Haanshus-Soelberg. Christiania 1913.
  • Arne Berg: Norske gardstun. Oslo 1968.
  • Jens Haukdal: Busetnad og folkeliv i Soknedal. Støren 1971.
  • Odd Brochmann: Bygget i Norge. Oslo 1979.
  • Riksantikvaren: Fredete hus og anlegg. Sør-Trøndelag. 1986.
  • Toppen Bech: Herskapelig. Oslo 2000.
  • Eva Valebrokk: Flere vakre gårder. Oslo 2000.
  • Nils Georg Brekke: Norsk arkitekturhistorie. Oslo 2003.
  • Norsk Kulturarv: Veiviseren. Tun Forlag 2007.
  • Arnold Bakken: Kom no, Dagros. 2005
  • John O. Egeland og Tone Solberg: Arven som lever. Dinamo Forlag 2007