Gimmestad gamle kirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Gimmestad gamle kirke
2009 07 29 Gimmestad gamle kirke 001.jpg
Foto: Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  1692
Arkitektur
Kirkerommet
Gloppenfjorden med Gimmestad.
Kart: Kart i Norge
Skipet sett mot koret, Gimmestad gamle kirke.
Foto: Frode Inge Helland

Gimmestad gamle kirke er en langkirke med 180 sitteplasser, bygget i 1692 i Gloppen kommune, Sogn og fjordane.

Historie

Prekestol i bruksbarokk, fra rundt midten av 1600-tallet.
Foto: Frode Inge Helland
Skipet sett mot inngangen. Fontehuset op nordsiden ved inngangen.
Foto: Frode Inge Helland

Det har vært kirke på stedet tidligere. Den første er nevnt i samband med biskop Arnes besøk i Gloppen i 1308. Kirken ble i middelalderen kalt Gemlisstade eller Gemblisstada kirke, antagelig en stavkirke og mest sannsynlig av møretypen. Man vet at det sto en kirke på stedet før 1650, men det er usikkert om det dreier seg om middelalderkirken. Regnskaper viser at det i 1631-1632 ble utført omfattende reparasjonsarbeider på kirken.

I 1650 ble det reist en ny kirke, men den blåste ned allerede i 1690. Den nåværende kirken av samme type ble oppført på samme stedet i 1690 og høyst sannsynlig av samme mål. Den sto ferdig sommeren 1993.

Kirken på 1800-tallet var i store og det hele den samme som i 1720-årene. I 1830 ble gulvet reparert. Rundt 1825 ble dåpen, som tidligere ble utført ved inngangen til kirken flytte frem til koret. På denne tiden var kirken i mindre bruk, da folk søkte til hovedkirken. Kirken ble kjøpt tilbake fra stiftamtmann Hagerup av menigheten i 1844.

I 1843 får kirken nytt tårn og delvis nytt gulv og våpenhuset får ny lem. Året etter bli vinduene renset og vasket og kirken blir lysere innvendig. I 1857 får kirken nytt tak. To år etterpå har kirken fått større vinduer, ny hvitmalet bordkledning og tårnet er fremdeles tjærebredd og kirken fikk ny, dreiet døpefont. Den gamle døpefonten ble plasert ved inngangsdøren.

Fra 1880 og fremover var Gimmestad kirke ikke lenger tilfredsstillende for sognet og i 1902 ga departementet i brev til Fortidsminneforeningens direksjon uttrykk for at kirken burde legges ned eller rives. Direksjonen og krefter i bygden mente at kirken måtte tas vare på som fortidsminne og var dessuten villige til å ta ansvaret for det fremtidige vedlikeholdet.

i 1914 ble kirken satt i stand under ledelse av arkitekt S. Lunde. Midlen kom fra Stortinget, rikskirkestyret, Gloppen sognestyre og Fortidsminnevernet.

Bygning

Det ble holdt en synfaring i 1686 som gir oss målene på kirken, oplyser at det var en korskirke i tømmer og at kirken hadde tårn. Målene viser at korsformen bare dreier seg om ubetydelige utstikk og at det ikke var en korskirke i egentlig forstand. Kirken av 1690 hører til en type tømmerkirker som vi kjenner fra 1600-tallet. Breimskirken eller "Reeds kirke" og Oppstryn kirke, som begge er revet, hører til de nærmeste. Hamre kirke på Osterøy i Hordaland er en annen.

Skipet i disse kirkene er tømret i to deler hvor den østre er noe bredere enn den vestre. Disse kirkene kan gi inntrykk av korskirke uten å ta kostnadene med egne tak og gavler som korskirkene medfører. Videre slapp en å lengdeskjøte tømmerstokkene og de ekstra novene gjorde kirkebygget mer solid.

Mogens Arnestad bygde Gimmestad gamle kirke etter fortegning av prosten (Samuel Hansen Bugge fra Etne). Den er bygget av tømmer og utvendig kledd med liggende panel. Taket er tekket med teglpanner. Opprinnelig har kirken vært tekket med enkelt bordtak som etter kort tid ga lekkasjeproblemer. Den har todelt skip med den østlige delen bredere enn den vestlige. I øst er der kor bygget i tømmer og tømret våpenhus i vest. Begge er sammenlaftet med skipet. Inngangen til kirken er på sørsiden av våpenhuset.

Dimensjoner

Utvendige mål:

  • Lengde skip 11,70m. Vestlig og øslig del omtrent like lange.
  • Bredde skip 7,60m vestlig del, 9,30m østlig del.
  • Bredde våpenhus 4,30m og lengde 3,30m
  • Bredde kor 6,70m og lengde 6,00m

Interiør

Veggdekorasjon med urnemotiv på nord- og korvegg.
Foto: Frode Inge Helland

Interiøret fremstår i dag stort sett slik det var på begynnelsen av 1700-tallet og gir et godt inntrykk av hvordan kirkene så ut like etter reformasjonen. Det er rikt dekorert. Tømmerveggene er rødmalte med påmalte hvite søyler og buer med svart kontur og marmorering. I de fleste buefeltene er det malt en stor, hvit urne med stett, s-formet hank på hver side og rosa, hvitmarmorerte bånd. I urnene er det malt plantemotiv.

Takhvelvinger ble satt opp i 1710 og antatt dekorert på tidlig 1720-tallet. Bunn i lyst blått med hvite stjerner og sol i rødt og hvitt.

Korskillet er en åpning i korskilleveggen som går helt ut til korveggene med en gjenstående bue over koråpningen og med korskranken i åpningen som et delvis gjennomsiktig grindverk av hvitmalte balustrer i rødmalt rammeverk.

Inventar

Altertavlen

Altertavlen. Golgatagruppe i toppfeltet. Tekstene i katekismedelen omhandler alle nattverden.
Foto: Frode Inge Helland

Altertavlen er en katekismetavle med teksten fra "Alterens sacramente" fra Mat. 26, Markus 14, Lukas 22. og 1. og 1. Kor. 11. Tavlen er uvanlig ved at alle tekstene referer til Nattverden og at teksten er rød på lys bunn. De fleste katekismetavlene skriver seg fra tiden 1590 - 1620 og er ellers uten unntak lys eller gyllen tekst på mørk grunn.
Øverst på tavlen er det en kløverbladgruppe med maleri med Golgatagruppe.

Prekestolen

Prekestolen i bruskbarokk antas å være eldre enn kirken, rundt midten av 1600-tallet. Skjoldet med årstallet 1694 er satt på i ettertid.

Brudestolen

Brudestolen, nest fremst på kvinnesiden, er antagelig presteenkestolen til til Anne Finde. Den har innskriften AIDS skåret inn på det venstre endestykket og årstallet 1695 på det høyre. På begge er det en kartusj med Christian den 5.'s monogram. På dørbladet mellom vangene står bokstavene IHS. Etter årstallet skulle endestykkene være fra tiden da kirken var ny, men stiluttrykket tyder på at de er eldre. Tilsvarende benkevange finnes på Norfjord folkemuseum, med de samme bokstavene AIDS og de samme kongemonogrammene. De stammer antagelig fra en av kirkene i Gloppen. Det er mulig at det var presteenkestol både på Gimmestad og Vereide. Bokstavene IHS kan være Kristusmonogram, men også stå for Iens Hansen Schreuder som døde i 1683.

Fontehuset og døpefonten

Fontehuset, på nordsiden av inngangsdøren.
Foto: Frode Inge Helland

Fontehuset (dåpshuset) ved inngangen inneholder den gamle døpefonten i tidlig høyrenessanse, datert til 1600-1620. Selve fontehuset er oppført i tidsrommet 1693-1695. Det består delvis av eldre deler med felles opphav med døpefonten. Fontehuset er ombygget og malt på tidlig 1700-tallet.
Dette er et sjeldent bevart eksempel på skikken med å holde selve dåpen ved inngangen til kirken, en plassering som symboliserte inngangen til Guds rike. Selve døpefonten har paralleller i Åkra og Skånevik i Sunnhordland.
Dåpsfatet i messing er i dag plassert i en jernring i koret like innenfor korskranken på koråpningens nordside.

Lysekroner

Kirken har tre lysekroner, alle i messing. To henger over midtgangen i skipet og er fra tidlig 1700-tallet. I koret henger en seksarmet lysekrone, en såkalt Gudsmorskrone med en engel i toppen. Lysekronen skriver seg fra tiden før reformasjonen.

Billedgalleri

Eksterne lenker

Litteratur

Gamle Gimmestad kyrkje, cand. philol Anne Marta Hoff. Sandane sokneråd, Sandane 1992.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi