Gortyn

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 35°03′42″N 24°56′52″Ø

Sankt Titus Basilika, Gortyn.
Foto: Frode Inge Helland
Gortyn. Kart.
Kilde: Ministerium for kultur og turisme
Odeum med ambulacrum, som inneholder Den store inskripsjonen i bakgrunnen. Sett fra øst.
Foto: Frode Inge Helland

Gortyn, Gortys eller Gortyna (Gr.Γόρτυν, Γόρτυς, or Γόρτυνα) er et arkeologisk felt og en kommune i den geografiske, historiske og kulturelle regionen Mesara ved byene Metropolis og i Agioi Deka, syd for fjellmassivet Psiloritis i søndre sentral-Kreta, dvs. den sydlige halvdel av Iraklion-departementet (Nomós), Kreta.

Gortyn var romersk hovedstad i provinsen Kreta/Kyrene. Første spor av bosetting rundt 4000 år før vår tidsregning. Stedet var en blomstrende minoisk by i perioden 1600-100 f. Kr. Et jordskjelv i 796 e. Kr. utslettet nesten hele byen og den har deretter kun mindre bosettinger.

Etymylogi

Navnet Gortyna eller Gortys er ifølge tradisjonen etter grunnleggeren Gortys, sønn av Radamanthys, kongen av Faistos og bror av kong Minos.
En annen versjon er at byen var grunnlagt av Gortys fra Tegea i det arkadiske Gortynia.
Og en tredje versjon av den samme myten ble byen grunnlagt av dronning Gortyna av Kreta, mor til kong Taurus.

Kronologi for Kreta

Minoisk kronologi. Ulike måter for arkeologisk periodeinndeling. Alle periodeangivelser f. Kr.
Tabell: Frode Inge Helland

Periodene stemmer ikke nødvendigvis med de for Hellas.
De tidlige periodene, 4. og 5. århundre blir ofte, særlig i kunsten referert til som tidlig kristen tid.

  • 7000 - 3500 f. Kr. Neolittisk - eldre steinalder.
  • 3500 - 1900 f. Kr. Prepalatial - før-palasstiden.
  • 1900 - 1700 f. Kr. Protopalatial. Første palassperiode.
  • 1700 - 1450 f. Kr. Neopalatial. Andre palassperiode.
  • 1450 - 1350 f. Kr. Tredje palassperiode.
  • 1350 - 1100. Postpalatial periode.
  • 100 - 700 f. Kr. Geometrisk periode.
  • 700 - 500 f. Kr. Arkaisk periode.
  • 500 - 337 f. Kr. Klassisk periode.
  • 337 - 67 f. Kr. Hellenistisk periode.
  • 67 f. Kr. - 300 e. Kr. Gresk-Romersk periode.
  • 300 e. Kr. - 828 e. Kr. Første bysantinske periode.
  • 828 e. Kr. - 961 e. Kr. Arabisk periode.
  • 961 e. Kr. - 1204 e. Kr. Andre bysantinske periode.
  • 1204 e. Kr. - 1669 e. Kr. Venetiansk periode.
  • 1669 e. Kr. - 1898 e. Kr. Ottomansk periode.
  • 1898 e. Kr. - 1913. Kreta Autonom stat.

Historie

Tiden før vår tidsregning

Førhistorisk tid

Sittende filosof.
Foto: Frode Inge Helland
Praetorium. Sett fra øst.
Foto: Frode Inge Helland
  • Neolittisk periode (Steinalder 7000 f. Kr.) Vitnesbyrd om menneskelig aktivitet i Gortyn.
  • Sen-neolittisk periode (yngre steinalder 4000 f. Kr.). Området blir befolket og har vært det, uten avbrekk og er det fremdeles den dag i dag, 6000 år etter. Neolittiske levninger dreier seg først og fremst om leirgods funnet ved foten av Agios Ioannis, ved Volakas og Kania ved Metropolis.


F. Kr. Historisk tid

  • 1420 - 11. århundre Proto-geometrisk periode. (Betegnelsen refererer seg til dekorasjonene på keramikkfunnene og omfatter tiden fra det minoiske sammenbruddet til 1420 til geometrisk periode ca 1100 ). De velbevarte [[Tholo]| tholo-gravstedene]] daterer seg til denne perioden.
  • 11. - 8. århundre Geometrisk periode. Akropolis på åsen Agios Ioannis er befestet. Og her utvikles byens kjerne med Atene Poliouchos (”byens beskytterinne”)
  • 1. årtusen (Dorisk periode) Etterfølger Faistos som den førende makten i Mesara. Selv om det diskuteres hvorvidt byen var under utvikling i minoisk tid, er det et faktum at byen eksisterer i helte tiden, fordi Homer referer til den som den av byen på Kreta som særlig blomstrer og som omtales som godt befestet. Byen omtales også av Platon og flere andre.
  • 8. århundre Byer begynner å bre seg i små landsbyer. Opprinnelig først ved foten av åsen langs bredden av elven Metropolianos, hvor det tidlige agora blir anlagt, men også lenger nede på sletten hvor Apollo-tempelet ligger.
  • 7. - 6. århundre (Arkaisk periode) Bysentrum flyttes lenger ned på sletten der Apollo Pythios-tempelet ligger og blir kjernen i det nye bymarkedet.
  • 5. århundre (første halvdel) Den store inskripsjonen oppføres på den store veggen i det sirkulære bouleuterion. Gortyn underlegger seg Rhizenia-territoriet, men gir det senere autonomia (egen konstitusjon) og autodikía (egen domstol). Gortyns tendenser til ekspansjonisme skaper vanskelig forhold til nabobyene.
  • 470 De første kretensiske sølvmyntene slås i Gortyn. I følge skriftlige kilder er Gortyn den folkerikeste byen på Kreta med 10 kosmoi, byrepresentanter (de fleste byene hadde to) og holdt 5000 leiesoldater. Man antar at befolkningen hadde mellom 40 000 og 80 000 innbyggere. Tallet lå antagelig nærmere det første antallet.
  • 4. – 3. århundre. Klassisk periode. Bare få ruiner er funnet fra denne perioden.
  • 323 – 31. (Hellenistisk periode). Byen ekspanderer vest for elven i Metropolis-området. En helligdom for Demeter og Kore grunnlegges ved foten av Profitis Ilias-åsen øst for Odeum. Bare få ruiner er funnet fra denne perioden. Gortyn fører mange kriger mot Faistos og Knossos om hegemoniet på Kreta. Byen slår Faistos armé og erobrer de fruktbare slettene og havnebyen Matala. I samme perioden utvikler det seg et marked øst for Apollo Pythios tempel. Den andre fasen i templet daterer seg fra hellenistisk periode. Det samme gjelder templet for de egyptiske gudene. En åpen plass forbinder den nye byen med den gamle. Man antar at det lå et stadium der hvor Praetorium senere blir oppført. Gortyn er lederen for ett av tre byforbund.
  • 274 Gortyn-forbundet fører krig med Ptolemeerne og Magas, kongen av Kyrene (bystat i gresk oldtid, lokalisert i dagens Libya). De kretensiske Koinion (konføderasjon av stater) opererte under Gortyns ledelse etter Ptolemeernes inngripen. Mot slutten av hundreåret erklærte Koinon Filip V av Makedonia som protektor av Kreta.
  • 2. Århundre Gortyn er involvert i mange uoverensstemmelser og - når det passer - i allianser. Relasjonene til nabobyene er aldri gode. Den allierer seg tidlig i århundret med det Akaeiske forbund og Philopemen blir general. Mens Knossos leder Koinon griper Roma inn i Kretensiske anliggender. Gortyn tar parti for Roma, mens Knossos fører an i motstanden mot Roma.
  • 1. århundre Nytt bouleuterion blir oppført og lovtekstene der montert på ny. Senere ombygget til odeum, men inskripsjonene forble på stedet.
  • 31 En annen forsvarsmur er under oppføring i den østre sydhellingen under Pevolopetra.


Romersk periode (67-337)
  • 67. Romerne tar makten på Kreta. Gortyn blir hovedstad etter Knossos og sete for den romerske guvenøren i provinsen Kreta og Kyrene (nåv. Libya) og forblir hovedstad frem til den arabiske erobringen i 828. Det bygges mange og storslagne bygninger og boligkvarter øst for Apollo-templet i Gortyn, som blir den rikeste byen på Kreta. Ved siden av de nevnte inskripsjonene er det funnet mange mynter med Europa på okseryggen og andre med løvehode etc. Det tyder på at Europa ble æret av folket som den store gudinne.
  • 66 Mynter blir utstedt av Quintus Metellus og av mange andre romere.


Tiden etter vår tidsreging

  • 1. årtusen Gortyn streber hele millenniet etter å bli den ledende byen på Kreta. Sammen med byene Knossos, Lyttos, Elutherna og Kydonia er den en av de fem sterkeste på Kreta.
  • 1. århundre. I første halvdel av århundret bygges Praetorium, sete og residens for prokonsul og protektor for provinsen, på det sted hvor det gamle gymnasion hadde vært. Deler av det blir inkorporet i komplekset. Det omfatter en gårdsplass med peristyl og store haller mot nord og vest. Det store nymphaeum blir ført opp nord for praetioriet. . De første kristne bosetter seg vest for praetorium, så langt vestover som til dagens Metropolis.
  • 120 – 180. Under Hadrians og Severans regjeringstid når Gortyn sin største utstrekning, omtrent en kilometer i sydlig og østlig retning, og når høyden av sin velstand.
  • 2. århundre. I byens monumentale del blir det oppført et teater ved siden av Pythias Apollo-templet. Like etter ble det oppført et nytt agora, byens tredje, med nytt badekompleks, et nytt sirkelrundt teater (amfiteater) og litt lenger sør en hippodrom.


Bysantinsk periode (337-826)

  • I den første bysantinske periode utvikler det nye Gortyn seg rundt en femskipet basilika vest for praetorium, så langt vest som til dagens Metropolis. Denne perioden er Gortyns siste blomstringstid.
  • 450 - 550. I dette tidsrommet kommer Kreta under østromersk herredømme og de aller fleste kirkene på Kreta blir oppført. De mange kirkene som føres opp i Gortyn, som Mavropapas-katedralen, Sankt Titus-katedralen og den bysantinske trikonchos (gr. basilika med tre apsider), og det faktum at Gortyn ble sete for erkebiskopen på Kreta, bærer vitnesbyrd om byens rikdom og posisjon. Den blomstrer i ytterligere fire århundrer, keiser Heraklius forsterker akropolis med en ny festning.
  • 796. Gortyn blir nesten utslettet av et jordskjelv.


Arabisk periode (828 - 961)

  • 828. Araberne underlegger seg Kreta og ødelegger Gortyn. Etter dette er stedet mer eller mindre ubebodd.


Den andre bysantinske periode (961 - 1204)

  • I denne perioden er der tre mindre bosettinger i området: Metropolis som var sete for biskopen, i Agioi Deka, med kirken med samme navn, og Ampelouzos.


Arkeologi

Gortyn var et av de første stedene på Kreta som vakte oppmerksomhet hos forskere og arkeologer så tidlig som under den den tyrkiske okkupasjonen på slutten av 1800-tallet, da den minoiske sivilisasjonen fremdeles var gjenstand for spekulative hypoteser og myter.

I 1884 oppdaget Iosif Hatzidakis, Stefanos Xanthoudides og den italienske Federico Halbherr Den store inskripsjonen. Dette ledet til utgravninger i området i området. Disse ble utført av The Italian Archaeological Mission i samarbeid med Greek Archaeological Service etter at Kreta ble en autonom stat i 1889 og varte til 1940.

Utgravninger i et utvidet område bragte viktige bygninger frem i dagen, selv om en stor del av den romerske byen fremdeles er uutforsket.

De viktigste arkeologisk funnene er stilt ut i Iraklion arkeologiske museum, mens noe befinner seg i Mesara arkeologiske museum.


Monumenter

Sankt Titus basilika. Horisontalsnitt.
Kilde: V. Kouvidis - V. Manouras Editions, Irkaklion.

Sankt Titus basilika

Sankt Titus basilika. Koret med apsider.
Foto: Frode Inge Helland
Sankt Titus basilika. Hovedskip og sideskip. De store blokkene er rester av hovedpillarene.
Foto: Frode Inge Helland

Sankt Titus basilika er det fremste eksempel på bysantinsk arkitektur og viktigste fra perioden på Kreta.

Navnet fikk kirken under utgravningene og refererer til apostelen Titus, elev av apostelen Paulus, som led martyrdøden og som ble Kretas første biskop. Man antar at den fikk navn etter Titus og ble sete for dioscesen etter at den store femskipede basilikaen i Metropolis ble ødelagt og forlatt i 670. Det er imidlertid høyst usikkert hvem kirken opprinnelig var viet til.

De østlige delene som er bevart har siden kirken ble ødelagt på 800-tallet til våre dager, blitt brukt til dyrkelsen av jomfru Kera.

Kirken omtales til vanlig som Sankt Titus kuppel-basilika.

Bygning

Planen er et innskrevet kors med fire hvelvede skip med en lav kuppel i sentrum. Den kan også beskrives som en treskipet basilika, eller en treskipet basilika med tverrskip og kuppel.

Alle bygningsdelene, vegger, 5 apsider, buer, hvelv og kuppel, er utført i isodomisk murverk av kvader med lite mørtel som bindemiddel.

De tre pastoforia-nisjene (det sentrale sanctum eller koret, de flankerende pastoforia, sakristier og nisjene i korsarmene er utvendig tresidete og innvendig halvsirkulære. Koret er av typen trikonchos (gr. choncos, apside), apside på tre sider. Koret på vestsiden har tre inngangsportaler og to mindre i kortveggene. Rommet har forbindelse med hovedskipet tre dører, tribelon bestående av to monolittiske søyler. Der var også et exonarthex og et brolagt atrium.

Utgravingene avdekket at det innvendige golvet besto av tre ulike lag. Det første var belagt med marmorflis. Det andre av kalkmørtel og det tredje en mosaikk av rød og hvit tesserae (mosaikkbiter).

Dekor

Kirken hadde trolig veggmalerier, i det minste i de delene som ikke falt ned i den andre bysantinske periode. Disse ble imidlertid ødelagt allerede på 1500-tallet. I de resterende deler var dekoren sparsom, en rosett med stjerner, og et lite kors på kronsteinen (låsesteinen øverst på buen] i lille syd-apsiden og et omskrevet kors i dørbuen mot sakristiet. Det er funnet en rekke bygningsdeler med relieffer og utskjæringer, men deres originale plassering er ukjent.

Datering

Fundamentene er datert til keiser Justinians regjeringstid, midten av 500-tallet. Noen bygningsdeler som kapiteler og den kompliserte utforming på østsiden indikere en senere periode, begynnelsen av det 600-tallet, under keiser Heraklius, hvis interesser for Kretas hovedstad er velkjent.

Arkitektur

Arkitekturen minner om samtidige kirker i Konstantinopel som De hellige apostlers kirke, ligner Hekatonpapyliani på Paros og Basilika B ved Filippoi. Den forener alle tidligere former fra tidlig kristen arkitektur med forbindelser til den bysantinske kunstens gullalder. Det isodomiske murverket viser tilknytning til samtidige steinkirker i Syria og belyser den rollen Kreta hadde som bindeledd mellom øst og vest.


Billedgalleri

Odeum

Odeum. Plan
Kilde: V. Kouvidis - V. Manouras Editions, Irkaklion.
Odeum. I bakgrunnen det rekonstruerte ekklesiasterion med hvor Den store inskripsjonen befinner seg.
Foto: Frode Inge Helland
Scaenae og pulpitum sett fra baksiden mot cavea.
Foto: Frode Inge Helland

Odeum, beliggende på nordsiden av agora i Gortyn er det best bevarte i sitt slag. Det er halvsirkelformet, men noe større enn en halvsirkel, og består av tre hoveddeler:

  • Cavea, som var støttet av en rund, hvelvet arkade. innerveggen av ambulacrum bestående av 18 buer. Adkomsten til cavea fra den overdekkede gangen gikk gjennom tre brede trapperganger, vomitoria. Cavea var det inn i tre cunei, (sektorer), skilt av smale trappeløp.
  • Orkestra, som har en indre diameter på 8,5m og er belagt med blå og hvite marmorplater.
  • Scaenae, opphøyet, rektagulært parti. Pulpitum, 3m bred, hadde tre innganger og rektangulære nisjer med marmorstatur som er funnet under utgravningene. Postscaenium bak pulpitum hadde gulvmosaikk med geometriske mønstre hvor de vestre deler er bevart.


Historie

På grunn av de mange rekonstruksjoner og endringer er bygningshistorien usikker. Bevarte rester tyder på at bygningen har hatt rektangulært ytre men halvsirkulær innvendig. Den indre diameter er 33,3m.

Den første perioden daterer seg til det 5. århundre f. Kr. Man antar at det manglet tak og ble benyttet som sirkelformet agora eller ekklaisterion, møtested. Den store inskripsjonen, som slår fast de lovene som regulerte samfunnslivet, var bygget inn i den sirkulære veggen, kan tyde på dette.

Det sirkelformede ekklesiasterion ble av ukjente årsaker ødelagt i den sen-hellenistiske perioden i det første århundre f. Kr. og så gjenoppbygget med samme form og dimensjoner. Steinplatene i Den store inskripsjonen ble nummerert og gjenoppsatt i bygningen som kan ha fungert som bouleuterion. Bygningen ble delvis ødelagt av jordskjelv i 46 e. Kr. og gjenreist som odeum i år 100 e. Kr. Bortsett fra endringer som er utført i det 3. og 4. århundre e. Kr., er det i denne form bygningen idag er bevart.

Fra det 6. århundre tjener bygningen ikke lenger som odeum. Den ble forlatt, og det ble anlagt graver i paraskenion.


Billegalleri

Den store inskripsjonen

Den store inskripsjonen.
Foto: Frode Inge Helland
Den store inskripsjonen. Detalj.
Foto: Frode Inge Helland

Gortyn-teksten, nedskrevet i første halvdel av det 5. århundre f. Kr., er regnet som det største og viktigste bidrag fra antikken Hellas til den vestlige sivilisasjon.

Den store inskripsjonen i Gortyn er en lovtekst og den tidligste i europa. Mange av dens deler henviser til tidligere lover. Opprinnelig ble den datert til 100 år tidligere på grunn av arkaiske elementer som boustrophedon, lesing fra høyre, og bokstavenes arkaiske form.

Inskripsjonen beskriver avanserte juridiske institusjoner. Det er ikke bare en lovtekst for en kretensisk bystat, men den alminnelige lovtekst for Hellas, og den aller første. Det i seg selv gir den en enorm betydning. Den styres og kjennetegnes av en progerssiv frihetens ånd. Denne, og den bysantinske Ecloga fra 700-tallet e. Kr., er de eneste bevarte, antikke, greske, nasjonale lovtekster.


Områdene som dekkes av teksten er:


1. Familie og arverettigheter.
  • Kvinners sosiale og rettslige stilling
  • Fordeling av avdødes eiendom mellom barn og andre arvinger.
  • Medgift til kvinner ved ekteskapsinngåelse.
  • Rettigheter til eiendom ved skilsmisse eller ektefelles død.
  • Preferanse for etterkommere i forhold til slektninger.
  • Preferanse for menn i forhold til kvinner.
  • Ansvaret for barn født etter skilsmisse ved blandede ekteskap mellom frie, eleutheroy, og slaver, douloi, og barn født utenfor ekteskap.
  • Slavers eiendom og skilsmisse mellom slaver.
  • Adopsjon og oppvekst.
  • Kvinnelige arvinger.
Templet for de egyptiske guder. Sett fra nord-øst.
Foto: Frode Inge Helland


2. Forbrytelse og forseelser.
  • Voldtekt, forføring og utroskap.
  • Eiendom, salg, lånesikkerhet og gjeld.
  • Eiers ansvarsforhold for slaver.

Videre inneholder loven judisielle reguleringer som gjelder hvordan offentlige, judisielle avgjørelser skal offentliggjøres.

Templet for de egyptiske guder

Templet for de egyptiske guder. Horisontalsnitt.
Kilde: V. Kouvidis - V. Manouras Editions, Irkaklion

Tempel viet til Isis, Serapis og Hermes-Anubis. Det er det eneste i sitt slag som er utgravd, selv om man kjenner til at egyptiske guder har blitt dyrket flere steder på Kreta. Gudene Isis, Serapis og Hermes-Anubis ble dyrket i en rekk kystbyer på Kreta i den hellenistiske og romerske perioden. Inskripsjoner gir arkeologiske vitnesbyrd om denne kulten flere steder i Gortynområdet. På det romerske Kreta ble Serapis forbundet med den kretisk-fødte Zevs, og Isis med Kore-Persephone.

Cella

I sin nåværende form er templet en firesidet cella som måler 8,7m x 8,1 m og med inngang i vestveggen. Mot vest er der en stoa og mot syd en klynge med underjordiske krypter på sydsiden og en sisterne på østsiden på utsiden av cella. På østveggen er det et 0,9m høyt og 1,5m dypt podium som er underdelt i tre nisjer. I den midtre nisjen sto en skulptur av Serapis mens Isis og Hermes-Anubis sto i sidenisjene. Stoa vest for cella har en bredde på 13,5m og opptar hele helligdommens lengde. Den hadde seks joniske søyler i granitt med en høyde på 3,6m med tverrsnitt mellom 0,54m og 0,43m. Stoa hadde funsksjon som pronaos (overbygget inngangsparti) til cella.

Krypten

I syddelen av helligdommen er det et langt, smalt område, en underjordisk krypt for renselsesritualer som tjente som forrom til krypten og haddt tilgang fra øst og fra stoa i vest. En serie trappetrinn fører ned til krypten. Krypten har en dybde på 2,2m og arealet er ikke mer enn 1,25m kvadratmeter. I veggene er det en rekke små nisjer som inneholdt statuetter av gudene.Man antar at krypten ble brukt til initieringritualer og en symbolsk dåp i "Nilens vann" som rant rant fra sisternen.

Datering

Templets første fase hører til den hellenistiske perioden. Blokker med inskripsjoner ble gjenbrukt i murene. Dateringen av siste perioden i helligdommen er satt til 2. århundre e. Kr og bygger på inskripsjon av Flavia Philyria som beskriver hvordan hun og hennes barn gjenreiste templet fra grunnen av.


Apollo-tempelet og Apollo-Pythias alter

Apollon-Pythias-tempelet. Horisontalsnitt.
Kilde: V. Kouvidis - V. Manouras Editions, Irkaklion.

I tretten århundrer var dette det største av denne typen, og byens viktigste religiøse sentrum inntil kristendommen etablerte seg, og til Sankt Titus basilika ble oppført omkring 500 e. Kr.

Den første bygningen, som skriver seg fra 700-tallet f. Kr., var en firesidet cella, 16,3m x 14,45m. I midten hadde den 4 tresøyler som bar taket. Ytterveggene og trinnene til krepidoma (den avtrappede plattformen templet står på) var dekket med arkaiske inskripsjoner. Den tidligste daterer seg til andre halvdel av det 7. århundre f. Kr. Rett til høyer for inngangen var det reist et rektangulært alter, 1,62m x 1,1m x 2,1m.

I hellenistisk periode, ca. 200 f. Kr.ble templet prydet med en monumental pronaos (forhall), 16,8m x 6,08m hvor fasaden var utsmykket med seks doriske halvsøyler. Hver av dem målte 1m tele|stelai]] med inskripsjoner av avtaler inngått 183 f. Kr.mellom Gortyn og andre kretensiske byer på den ene side, og kong Eumenes II av Pergamon på den andre.

Mellom andre bygningsdeler er en sima (bekroning på dekorativ gesims) i form av et løvehode og akroterion (dekorativ hjørnebekroning i form av anthemion, som skiller seg ut.

Da cella ble gjenreist i romersk periode ble arkaiske byggesteiner med inskripsjoner gjenbrukt (spolia) i murverket. To rekker korintiske marmorsøyler delte cella i tre skip. I vestveggen var det bygget en apside i teglstein hvor en statue av Apollo var plassert. Øst for templet var der en brolagt gårdsplass hvor det opprinnelig var reist et lite alter med en liten søyle med en høyde på 0,88m. Litt lenger øst ligger et avtrappet steinalter på en høy base med fire trinn.

I bysantinsk periode ble det bygget bolighus og akvedukter i området hvor det da forlatte tempelet befant seg.

Billedgalleri


Praetorium

nordvest.
Foto: Frode Inge Helland
Praetorium sett fra øst.
Foto: Frode Inge Helland

Dette er Gortyns største bygning - eller bygningskompleks i utstrekning. Det dekker en insulae (kvartal) med et areal på 12 550 m². Praetoriet har fått sitt navn fordi palasset var residens for praetor, prokonsulene eller guvenøren, den romerske keiserens representant, på Kreta.

Historie

I begynnelsen av det 1. århundre inneholdt kvartalet en peristyl-gårdsplass, en gårdsplass omkranset av en overdekket kolonnade på omkring 1 000 m² med store haller ved vest- og nordsiden.

Det opprinnelige praetorium ble ødelagt av et jordskjelv i keiser Trajans regjeringstid, tidlig 2. århundre e. Kr. Det ble aldri gjenreist som praetorium. Hovedstaden for den romerske provinsen Kreta/Kyrene var blitt flyttet til Kyrene på grunn av jødisk oppstand der.

Et jordskjelv i 365 e. Kr. ødela noen av de mest storslagne bygningene, blant annet lov-basilikaen Andron Dikes. I 383 e. Kr. førte guvenør Oecumenius Asclepoidotus Dositheus konsultasjoner med Roma med tanke på å bygget et nytt praetorium, kjent fra inskripsjoner som Kainon Praitorion, som beskrev en ny, autonom lovbasilka på stedet hvor den gamle hadde stått. Den nye bygningen ble innviet i keiser Heraklius regjeringstid.

Den nye lovbasilikaen var en stor hall med søyler på to sider og med en apside på bakveggen med en trone for dommeren. I samme tidsrommet ble den monumentale fasaden på det gamle keiserlige templet rekonstruert og endret, men den senere bruken er ikke fastslått.

En av hallene hadde triple apsider med deler av murverk i kvadrer av kalkstein. Disse kvadrene skrev seg fra en tidligere konstruksjon fra hellenistisk periode, antagelig fra en annen bygning, grav eller gymnasium på samme området.

Billedgalleri

Oversikt over monumenter i Gortyn

  • 3 befestninger:
  1. På Akropolis (Agios Ioannis-åsen), fra geometrisk/arkaisk periode.
  2. På Arami-åsene Pervolopetra og Profitis fra hellenistisk periode.
  3. På Akropolis-åsen, fra bysantinsk periode.


  • 3 store markedplasser:
  1. Det tidligste ved siden av Letheion under åsen ved odeum og Sankt Titus-basilikaen.
  2. Det neste ved praetorium og Apollo-templet.
  3. Det romerske keiserforum på stedet til "den store byporten".


  • 2 akvedukter.
  1. Fra forskjellig periode og av forskjellig type. Krysser byen med 42 fontener og to nymphea, et ved praetorium og et ved "den store byporten".


  • 5 teatre.
  1. Et i åssiden på Agios Ioannis fra hellenistisk periode.
  2. Det romerske odeum.
  3. Teateret ved Apollo-tempelet.
  4. Det store romerske teateret i syd-vest.
  5. Amfiteateret der Aigio Deka er oppført.


  • 1 stadion.
  1. Stadion syd for praetorium.


  • 1 Hippodrom.
  1. Hippodrom syd for byen.


  • 4 badekomplekser.
  1. Ved veikrysset syd for Sankt Titus-basilikaen.
  2. Ved templet for de egyptiske guder.
  3. For Demeter og Kore. Ved foten av Profitis Ilias.
  4. Det keiserlige tempel ved siden av praetorium dedikert Augustus eller de guddommelige keiserne.


  • 8 bygninger for kristne gudtjenester.
  1. Basilikaen på akropolis (to perioder)
  2. Mavropapas-basilikaen
  3. En liten basilika ved "den store byporten".
  4. Den store fem-skipede Metropolis-basilikaen.
  5. Sankt Titus-basilikaen
  6. Metropolis-kirken (trikonchos-basilika)
  7. Kirken ved landbruksskolen (tetraskonchos''-basilika)
  8. De hellige ti martyrers kirke ved Agia Limni.


  • Under bakkenivå.
  1. Dusinvis av nedgravde mausoleer og hundreder av graver.


  • Tholo.
  1. Graver fra geometrisk periode på stedet til Agios Georgios ved landbruksskolen.


  • Minoisk.
  1. Minoisk bondehus ved Kaina. Metropolis.


  • Bosettinger.
  1. Ved Agioi Deka.
  2. Ved Metropolis.
  3. Ved Ampelouzos med de yngste på stedet.


  • Bysantinske og senere kirker.
  1. Agioi Deka-basilikaen i landsbyen ved samme navn.
  2. Agia Marina i landsbyen Agioi Deka.
  3. Agia Paraskevi ved landbruksskolen.
  4. Agia Georgios ved landbruksskolen.
  5. Agias Nikolaos i Metropolis.


  • Sete for biskopen i Gortyn.
  1. Nyklassistisk bygning i landsbyen Agioi Deka, sete for dioscesen i Gortyn og Arkadia intil det ble flyttet til Moires i 1950.

Antikvarium

I nærheten Titus basilika er det bygget et skulpturgalleri hvor det er stilt ut romerske kopier av greske statuer som er funnet området. Den dominerende skulpturen er Den sittende filosof som ble funnet i det store romerske teateret nær Den store porten. Den ble opprinnelig identifisert som portrett av keiser Antonius Pius, men man mener nå at den ganske sikkert fremsstiller i en ukjent lærd filosof.

Skulpturer i galleriet er, regnet fra vest til øst er blant andre:

  • Portrett av keiser Caligula - eller Augustus.
  • Statue av gudinnen Athene som bærer inskripsjonen "Eisidotos av Athen laget" (denne statuen).
  • Statue av typen Liten gudinne fra Herkuleanum.
  • Staue av gudinnen Hygieia.
  • Torso av guden Apollo.
  • To torsoer av mannlige atleter.


Billedgalleri

Portrett av Caligula eller Augustus.
Foto: Frode Inge Helland

Eksterne lenker


Litteratur

  • Vasilakis, Antonis, Dr. : Gortyn. Vasilis Kouvidis - Vasilis Manouras Editions, Iraklio 2000, ISBN 960-86623-3-8.
  • Hagedorn, Anselm C.: Between Moses and Plato, Individual and Society in Deuteronomy and Ancient Greek Law. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2004, ISBN 3-525-53888-X.
  • Schneider, Andreas: Kreta. DuMont Buchverlag, Köln 1994 (4. Auflage), ISBN 3-7701-2767-6.
  • Sasse, Gerhard; Sasse, Nadja; Schulte, Hans-Gerd; Wilhelm, Gerhard;Stephaniki, Stella og Gerner, Udo: Rejsen rundt i Kreta. Politikens forlag, København 1995. ISBN 87-567-5544-9