Graffiti

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Sentralbadet i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune
«Den femte veggen»
Foto: Nina Aldin Thune

Graffiti er tekster eller tegninger, ofte med sterke farger og med tydelige motiver, som blir malt eller risset inn på offentlige steder, for eksempel på vegger og murer, eller undergangersom oftest anonymt. Graffiti kan også defineres som et individuelt uttrykk for en ide skrevet på en vegg som ikke tilhører kunstneren, og fremfor alt gjort anonymt. I hiphopmiljøet blir graffiti gjerne omtalt som pieces og kunstnerne omtales som writers. Etymologisk er ordet graffiti flertallsform av det italienske graffito som betyr «rissning». Graffito stammer fra det greske grapho som betyr «å skrive».

Oppmerksomheten rundt kunstformen kom først etter utgravningen av Pompeii i 1748. Graffiti blir av mange ansett som hærverk og visuell forsøpling av offentlige fellesrom, særlig av dem som eier bygningene som blir dekorert eller tilgriset. Proponenter mener derimot at innskriftene og bildene forskjønner kjedelige miljøer eller at de uttrykker viktige meninger og følelser. felles for all graffiti er at det står i konstant fare for å bli fjernet fra gategalleriet det den er synlig for alle, men ingen kjøper. Graffiti er nær knyttet til samfunnet og fungerer som sikkerhetsventiler som gir utøverene en mulighet til å slippe ut aggresjon eller og dele sin glede med andre.

Innhold

Historikk

Eksempel på tidlig graffiti fra Palatinerhøyden i Roma. Innskriften Alexamenos ber til Gud gjør antakelig narr av en kristen, romersk soldat.
Statuen Pireusløven i Hellas er utstyrt med runer fra 800-tallet

Ordet graffiti refererer opprinnelig til inskripsjoner og markeringer funnet på veggene av antikke ruiner slik som i de greske og romerske. Graffiti ble utført av egyptere, vikinger og hos mayaere. Graffiti ble brukt var en del av kommunikasjonen om daglig liv, begivenheter og annet. Det er rimelig å anta at anonyme strektegninger, enkle karikaturer, slagord og kommentarer har blitt risset inn på bygninger og gjenstander i praktisk talt alle kulturer og helt siden bilder og skrift oppstod for flere tusen år siden. Vår kjennskap til slik graffiti har først og fremst sitt utspring i antikken. Her fant man innskrifter som er påfallende like dagens tags i form av politiske slagord, tegninger og obskøne kommentarer. Man så at disse var en essensiell kilde til kunnskap om dagliglivet til antikkens borgere.[1]

En inskripsjon fra 79 f.Kr i et bordell i Pompeii sier:

Sitat Solemnis var her, en dyktig utøver

(og tilføy under:)

Solemnis, du er den perfekte elsker

Sitat

Under keisertiden i Roma brukte forfulgte kristne graffiti som et samlingspunkt og tegn på motstand.

Fra norsk middelalder finnes også graffiti i gamle stavkirker, og under 2. verdenskrig ble H7-tegnet for Haakon VII brukt som et symbol for motstand mot den tyske okkupasjonen.

Studier innen dette feltet er gjort av Skandinavisk institutt for sammenlignende vandalisme, som ble opprettet så tidlig som i 1961, og har blant annet studert vikingenes «graffiti»-herjinger, som på den greske pireusløven.

I renessansen skrev en del kunstnere navnet sitt på vegger som en del av dekorasjon. Under Napoloenskrigene på tidlig 1800-tall skrev soldatene inn navnene sine på monumenter.

1942 - Under andre verdenskrig ble ett navn identifisert med Graffiti. Det navnet var KILROY. «KILROY» jobbet i en bombefabrikk i Detroit. Han skal ha vært en us-amerikansk stålinspektør som under 2. verdenskrig godkjente materialer og ble gjort til maskot og spredt over hele verden av verftsarbeidere som ble innkalt til militærtjeneste. Etter å ha sjekket en bombe skrev han med hvitt kritt «Kilroy was here» på den ene siden. Setningen spredte seg til hele det krigsherjede Europa og «KILROY» ble en kjendis. Da amerikanske styrker tok tilbake byene fra tyskerne, skrev en soldat alltid «Kilroy was here» om der var noen vegger igjen å skrive på. Etter krigen navnet ble "KILROY" synonymt med Graffiti, og dette ble skrevet på omslaget til mange studenters bøker.

1950 - Etterat Charlie "Bird" Parker, den store jazzmusiker, døde ble slagordet «BIRD LIVES» skriblet på jazzklubber over hele USA, særlig New York, men det ble kortvarig, og absolutt ikke har den virkningen som «KILROY» hadde.

1960-tallet - «CORNBREAD» og hans partner «COOL EARL» to Philadelphia writere, bidro til å definere rollen til dagens moderne Graffiti writere, en stor del av den rollen var berømmelse. For «CORNBREAD», begynte det som en måte å få oppmerksomhet fra en jente han likte med noen tags. Snart forvandlet til en fulltids misjon, å få opp så mye at han ga seg selv en krone over signaturen «CORNBREAD». Av og til gav journalister for eksempel, at det ville være fantastisk hvis noen tagget Jackson Fives jet når det landet i Philadelphia. «CORNBREAD« gjorde det og pressen skrev om det. På slutten av 60-tallet hadde sub-kulturen som hadde startet i Philadelphia sin egen distinkte stil: lange bokstaver med plattformer på bunnen. Noen år senere da det kom til New York det ble kalt «Broadway elegant». Det eneste som mangler fra Philadelphia bevegelsen var tagging av T-banen. «CORNBREAD» sluttet å male i 1972.

1967-1970 - På slutten av 60-tallet var det en eksplosjon av navn på bygninger og vegger i hele byen. Graffitien festet seg med politiske slagord som reflekterte den sosiale endring til en nasjon. Fredstegn fantes rundt høyskoler. Svarte militante ble sett med spraymalte meldinger som "GRATIS HUEY" og "OFF THA 'PIG". I de fleste «barrio» (bydelene) var det puertoricanske flagget malt overalt med uttrykket, «VIVA PUERTO RICO libre».

Den første generasjonen av New York Graffiti writere hadde et nummer sammen med navnet de hadde valgt. De fleste tallene viste til gaten som de bodde på: «TAKI 183», «FRANK 207», «TREE 127», «JULIO 204», «CAY 161», «JUNIOR 161», «EDDIE 181» var alle writere fra den øvre vestsiden av Manhattan. I de fleste historiene om tidlig Graffiti i New York de andre bydelene ble dette vanligvis fort endret, men det kan ikke benektes at «LEE 163» fra Bronx, og «UNDERTAKER ASH» og «FRIENDLY FREDDIE» var fra Brooklyn og mange andre spilte like viktig en rolle som sine Kolleger fra Manhattan.

1984 var et spesielt år for graffiti. Dette var året da da moderne graffiti, hip hop graffiti, spredte seg fra New York og rundt til hele verden.

Graffiti.New.York.005.jpg
Juletoget malt av «The Fabulous Five» i 1976

Graffiti i det 20-århundre

Tidspunket for begynnelsen på den moderne storbygraffitien er diffust. Den kan ha oppstått i Philadelphia på slutten av 1960-tallet på murer og busser. Noen mener at Cornbread var den første i 1967,[2] men det var Taki 183 i New York som gjorde den berømt.

Graffitien henter sitt uttrykk fra tegneserier, grafisk design, reklame og moderne kunst, fra bygårder og portrom, høyblokker og bilkøer, heisekraner og våt asfalt, neonlys og menneskemengder. Det er en stil preget av fart og bevegelse urbanitet, maskulinitet, aggresivitet, ertene lek og forsvarskamp:
Cecilie Høigård, Gategallerier

Graffiti vokste på 1970- og -80 tallet frem i New Yorks fattige bydeler som en del av hiphop-kulturen. En kultur som bestod av musikk (rap), dans (breaking) og graffiti.

Under arbeid
Foto: Nina Aldin Thune

Dagens graffiti er en overføring av vår tids ikoner med elementer fra reklamespråk, tegnefilm og annen populærkultur som festes med spray på vogner og vegger. Skriften på veggen betyr forskjellig for den som skriver og den som leser. Det er et lukket fremmes språk en kompetansekultur der teknikk og navn er viktige ingredienser. Malerene har som oftest et album med foto av piecene de har laget. Navn er symbol på det de har skapt. Hvordan de skriver navnet forteller hvem de er og et et stykke individuell identitet.

Med den allmenne tilgjengeligheten av tusjpenner og sprayokser antas graffiti å ha økt i mange land siste del av 1900-tallet. Oppblomstringen har også bakgrunn i blant annet hippiekulturen på 60-tallet og hiphopkulturen på 70-tallet. Graffiti er imidlertid ikke kun et ungdomsfenomen og utøves av alt fra små barn til vel voksne personer. Siden 1980-tallet har den spontane, fargerike storbygraffitien inngått i flere musikk- og ungdomskulturer, som hip hop-miljøer. Og uttrykket i vår tids graffitimalerier har påvirket den etablerte populærkulturen, reklame og billedkunst.

Navn

Cornbread med krone

Et writernavn består av 3-5 bokstaver og er en ny symbolverden, inspirasjon og en imaginær verden. Navn er det som er graffiti. En har lettere for å forstå figurer enn bokstaver. Bokstavene er som abstrakt kunst. Ekte graffiti er bokstaver ingenting annet, bokstavene er det ekte. Det viktigste kriteriet ved valg av navn er knyttet til bokstavenes estetikk. Kjernen i graffitien er bokstavene. Malerene kjenner ofte til kalligrafi og da Kinesisk kalligrafi. Navn kan også gjerne være litt hemmelig mot resten av verden.

Taki, New York

Graffitibevegelsen ble etterhvert ble ansett som en del av hiphop-kulturen. Den startet med tagging, som en alternativ måte å gjøre seg sett og få status til de voldelige gjengene som preget bylivet i mange us-amerikanske byer på denne tiden. Om ikke den aller første, ble Taki 183, som viser til fra Demetaki, et gresk alternativ til hans fødenavn Demetrius, og adressen hans, 183rd Street, den første virkelig kjente hiphop-taggeren/taggen da The New York Times i 1971 hadde ham som et førstesideoppslag. Taki 183 begynte å male på tunnelbanen i New York. Han mente at en kunne male istedet for å ha reklameplakater på togene.

Sentralbadet 2009
Foto: Nina Aldin Thune

De som skapte hip hop graffitien utviklet en måte malerne kunne kommunisere med hverandre på, et slags gate vokabular. Da det i graffitiens tidligere dager stort sett handlet om «å være mye oppe», male mye og hyppig slik at man er synlig for andre malere, utviklet det seg ut over 70 tallet krav om stil og originalitet. Stil er noe av hip hop graffitiens egenart og er også et av de viktigste aspektene ved graffitikulturen. Etter hvert som graffitiscenen i første omgang i New York stadig tiltrakk seg flere malere, dannet det seg ut over 1970 tallet en subkultur som var i stadig vekst, som spredte seg, og inspirerte ungdom i stadig flere byer og land.

Typer

Kilroy Was Here - Washington DC WWII Memorial.jpg
Politisk graffiti

Graffiti kan inndeles på forskjellige måter, etter innhold, form, plassering og lignende. Noen som nevnes er:

  • politisk graffiti,
  • religiøs graffiti,
  • kunstgraffiti (street art),
  • navn og taggs,
  • kjærlighetserklæringer,
  • hetsing,
  • kommunal graffiti,
  • latrinalia (do-graffiti)
  • hiphop-graffiti.

Listen er ikke uttømmende og gruppene vil ofte kunne overlappe. I tillegg finnes undertyper og særfenomen.

I omfang antas den politiske graffitien å ha vært størst fram til 80-tallet, da den i mange land i stor grad har blitt overtatt av såkalt hiphop-graffiti, som dekker både tagging og gatekunst i glidende overgang.

Teknikk

Grafitti av Sean på «Den femte veggen» i 2003
Foto: Nina Aldin Thune
Tog i New York Med referanser til Andy Warhol ukjent maler.
Foto: Martha Cooper & Henry Chalfant
Martha Cooper & Henry Chalfant i 2008 Begge er fotografer og har dokumentert graffiti siden 1970-tallet

En «piece» (stykke/verk) utføres ved hjelp av spraymaling. Kartong brukes til å forme skarpe konturer og kanter. I den senere tid er sjablonger eller stensiler blitt vanlige. Disse skjæres ut på forhånd og brukes gjerne gjentatte ganger, og har blitt svært populære i politisk graffiti (se Banksy).

Sitat Jeg leste et sted at arkitektur er stivnet musikk. Slik er det med dette også. Du kan si at breaking, det er visuell rap. Og graffiti er stivnet breaking. For eksempel at bokstavene er vridd på samme måte som kroppen vris i dansen. Sitat
Sean (writer)

Enklere arbeid av typen tagging kan utføres med hvilket som helst som setter merker. Forskjellige typer sprittusj har blitt populære i senere år til bruk på glatte overflater.

Avanserte arbeider må ha rytme, originalitet og velutviklet teknikk. Bokstaver skal holde et høyt nivå av flyt med en bevisst fargebruk, og konturer skal være klare og skarpe. Som oftest vil en writer utvikle sitt eget distinkte formspråk slik at han er gjenkjennelig. Graffitibokstavenes utforming har forøvrig mye med breakdancemoves å gjøre.

Hvis det ikke er et bevisst valg vil spray som renner, drypper eller på andre måter deformerer piecen være negativt og vil gi et inntrykk av at det er en «toy» (en uerfaren graffitiartist) som står bak verket. Spray som støver eller har manglende føring (det vil si at den som maler ikke treffer der han skal eller lager ujevne eller urette streker) vitner også om dårlig håndverk.


Utvikling

Når Hvor Hoved stil Kunstnere
1970 USA (New York og Philadelphia) Første graffiti stil

De fleste tidlige stilene er enkel tags og bokstaver. Ofte er disse påvirket av typografien i reklame og album cover.

Taki 183, Cornbread, Blade
1970-85 USA (New York og Philadelphia) Klassisk stil

Gamle stiler som blockbusters, bubblestyles og semi-wildstyles blir laget.

Futura 2000, Skeme, Dondi, Zephyr, Seen, Cap, Iz the Wiz
1980-90 USA New wildstyles

Writere i Los Angeles brukte en wildstyle influert stil med gotiske element

Ces, T-kid, Cope2, tats, Cru, Saber
1983-85 Europa (Amsterdam, Paris, München,Berlin) Den Europeiske scene

De fleste writerene brukte oldschool NYC styles, men bokstavene ble mer abstrakt og ukonvensjonelle

Bando, Jayone, The Chrome Angelz, Chintz, Amok, Shoe, Bates, Sento, Poet, Phos4
1985-90 Europa (Amsterdam, München Europeiske writhere utvikler 3D stil Delta, Loonit, Daim
tidlig 90-tall Skandinavia The ill style

Writerene ltegnet enkle bokstaver med ekstreme proposjoner

Nug, Ikaroz, Egs, Kaos, Cazter, Sabe, VIMOAS
1990-2000 Europa Eurostyle påvirker graffitistil i hele verden

Eurostyle ignorerer regler, dekonstruerer og gien innfører tradisjonelle bokstav former. Nye tekniker, design og bakgrunner blir lagt til.

CMP, Dare, GT Crew, Phos4, Cantwo, Mason, Mode2, Atom, Toast, Razor, Sweet
1995-2000 Østblokken, Søramerika, Asia Graffiti scenen vinne terreng
2000- nåtid Hele verden Ny generasjon europeisk stil

Writere kombinerer og utvikler eksisterende teknikker og effekter, lager nye former og 3D bokstaverm skygge og perspektiv effekter. Fatcaps blir brukt for å lage støveffekter

WSK (Roid, Aroe, Gary, Eime, Revok, Evok), Sofles, Dem 189, Dez, Jack, Jeroo, Smash 137, Lek, Dejoe, SatOne, Via Grafik; Dems, Gorey
2005-nåtid Berlin, Paris The anti-style

Denne klare Throw-up tilnærmingen er populær i hovedstedene. Stilen blir mest malt med standars caps og ignorerer estetiske proposjoner og rene teknikker. Dett kan sees på som en antibevegelse til den dominerende og rene high-tech stilen. Anti.style er en tilbakevending til graffiti og på en måte en gjenninføring av tradisjonel NYC oldschool styles

Mr Ix, Ehso, Honest, Horfe

Kontroll og kriminalisering

Mens graffiti har vært ansett som en form for skadeverk i lengre tid, ble kontrollen med det økt kraftig i Norge på 1990-tallet, spesielt etter påtrykk fra Oslo kommune og Oslo Sporveier, og etter oppskrift fra blant annet New York på 70-tallet. En spesialstudie har vist at det i 1990 ble anmeldt 20 graffitilovbrudd, mens det i 1999 ble anmeldt 7690 slike lovbrudd og i løpet av hele tiåret bortimot 40 000 graffitilovbrudd.

Bergen har i flere år forsøkt med en del lovlige graffitivegger. Disse er blitt flittig brukt. Utenom disse, er mange andre flater, både offentlig og privateide, blitt tagget, taggingen fjernet - og mange steder kommet tilbake. Veivesenet har hele tiden forsøkt å praktisere null-toleranse, noe som vakte oppstyr da veggene i undergangene under Danmarksplass ble malt hvite igjen. Mange leserinnlegg mente at undergangen var hyggeligere med graffiti. Kommunen vil i løpet av våren 2011 avgi innstilling om hva som skal skje videre med vegger de eier. I mellomtiden er veggene til det rivingsvedtatte Sentralbadet blitt lovliggjort og dekorert i flere omganger. NHH fikk høsten 2011 dekorert en del av sine vegger. [3]

Graffiti er i stor grad et uttrykk for en ungdomskultur. I Norge mener mange at myndighetenes null-toleranse mot graffiti er et angrep på ungdomskulturer og alternative strømninger i samfunnet.

Se også

Referanser

  1. Myklebust, Linda side 34
  2. Cornbread – The 1st Graffiti Writer
  3. Paraplyen, Internavis for NHH besøkt 15. juli 2011

Litteratur

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Graffiti.

Commons

Commons har multimedia
for Graffiti.

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton