Grip

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°11′26,761″N 7°38′39,926″Ø

Kart over dagens Grip.
Kart: Kart i skolen
Grip.Sett fra syd, sydøst.
Foto: Frode Inge Helland

Grip er et tidligere fiskevær i Kristiansund kommune på Nordmøre. Det ligger rundt tolv kilometer nord-nordvest for Kristiansund og vestenfor Smøla og Tustna. Det utgjøres av mer enn 200 holmer og skjær med totalt areal på 480 mål, hvorav selve den bebygde Gripholmen, med Gapskjæret, Korpholmen, Aukan og Litl-Inngripan er på 40 mål. Bebyggelsen er konsentrert på Gripholmen. Fra 1897 til 1964 var Grip egen kommune og landets minste. De siste fastboende flyttet fra Grip i 1976. Øygruppen ligger nær de tradisjonelle fiskefeltene og næringsgrunnlaget var fiske, klippfisktilvirking og losvirksomhet.

Etymylogi

Bebyggelse.
Foto: Frode Inge Helland

Grip kommer av norrønt og betyr gripe, fange. Stedet er derfor antagelig meget gammelt som fangstplass.

Beskrivelse

Parti fra Innervågen.
Foto: Frode Inge Helland

Øygruppen Grip er lav med lite jord og vegetasjon. Det høyeste punkt ligger bare 8m over havet og meget værutsatt. Grip har to havner. Yttervågen på nordsiden, som er mer utsatt, og som nå benyttes til fortøyning av mindre båter. Den på sørsiden, Innervågen, er ny, lunere, større og brukes til trafikk til og fra Grip.
Bebyggelsen er tett og omfatter rundt 90 bygninger med stort og smått. Mellom bygningene ble det i 30-årene anlagt smale veier støpt i betong, utført av gripværinger som nødsarbeid. På høyeste punkt (8m over havet) står vår nordligste stavirke fra annen halvdel av 1400-tallet, og en av Norges minste, bevarte stavkirker.

Det finnes ikke naturlige brønner eller oppkommer på Gripholmen eller på andre holmer i nærheten, så en må bruke regnvann fra tak som man samlet i tønner eller som var å finne i bergfordypninger. dette kunne ha en bismak av salt. Befolkningen samler nå opp regnvann i sisterner og drar til Kristiansund for å vaske klær. For å spare ferskvann går toalettet i Gripkroa på sjøvann.

Stedet hadde todelt skole og krambu.

Det går ikke strømkabel ut til Grip, så strøm produseres av en egen kraftstasjon med dieselaggregat. Det er i drift mellom kl. 08:00 og 24:00.
Stedet har også en liten brannstasjon med et lite kjøretøy som er tilpasset de smale betongvegene.

Historie

Middelalder

Parti fra Innervågen. Gripexpressen som trafikkerer i sommersesongen, ligger ved kai.
Foto: Frode Inge Helland
  • 1100-tallet. Man antar at Grip befolkes i dette tidsrommet.
  • 1300-tallet. Tidlig i århundret nevnes Grip som forlening under erkebiskopen i Nidaros.Fiskevær på Grip. Hanseatene åpner nye markeder for tørrfiskeksporten og dermed nye muligheter for de norske fiskeriene. En rekke sjølen og fiskesvær blir befolket på denne tiden. Bebyggelsen på Grip er så tett at den kan minne om bybebyggelse.
  • 1500-tallet. Konjunkturnedgang forårsaker tilbakegang for fiskeriene og fiskerbefolkningen.
  • 1536. På grunn av reformasjonen skal alt kirkelig gods legges inn under kronen. Kongen blir igjen eier av Grip.

Nedgang og oppgang

Kraftstasjonen Gripkraft th. Brannstasjonen i midten.
Foto: Frode Inge Helland
  • 1600-tallet. Fiskeværenes blomstringstid tid på Nordmøre er definitivt forbi. Det økonomiske tyngdepunketet flyttes fra værene og inn mot land. Trelastdriften og trelasteksporten får en dominerende rolle på Nordmøre.
  • 1600-tallet, slutten av. Trelasteksporten går sterkt tilbake og befolkningen må på ny søke sitt inntekstgrunnlag på sjøen. Nye og bedre fiskemetoder kommer i bruk og medfører en gjenoppblomstring i fiskeriene på Nordmøre.
  • 1690-årene. En hollandskfiskeltivirker produserer klippfisk i mindre målestokk på Fosna.
  • 1723. Det nevnes at det er 36 husmenn på Grip. Åtte andre hus eies av borgere i ladestedet Lillefosen (Kristiansund).
  • 1728. På grunn av kriger og dårlig økonomi må kongen selge unna eiendom. Grip kommer under hammeren og rådmann Hans Hornemann i Trondheim kjøper Grip på en auksjon i Trondheim, for 336 riksdaler. Han blir første væreier på Grip.

Britiske kjøpmenn overtar

  • 1730-tallet. Innflyttede briter introduserer produksjon av klippfisk i stor stil på Nordmøre. I stedet for å henge fisken opp på hjeller og la den tørke til tørrfisk, lot John Ramsay fisken salte og tørke på svabergene til klippfisk.
  • 1736. Kjøpmann John Mathewmain i Trondheim kjøper Grip (og Veidholmen) for 1000 riksdaler.
  • 1737. Grip og Veidholmen videreselges til den innflyttede skotten John Ramsay for kjøpesummen. Han gjorde kjent for oppsitterne at de måtte ta i mot grunn- eller bygselavgift av ham og han passet på å kjøpe alle bo som ble tilgjengeig for salg. Skjøtene viser at det frem til 1748 var i alt seks ulike bo som kom i væreierens hender: våningshus, røkhus, eldhus, brygger, skjåer (skur) og grinder.
  • 1740. Skotten William Gorden, eier av Bremsnes gård i Sveggen, bygsler en rekke steingrunner og skjær i et område som strekker seg fra Viken til Bud.
  • 1742. Klippfisken eksporteres fra den nye kjøpstaden Kistiansund.
  • 1748. John Ramsay avvikler forretningen i Kristiansund og returnerer til Skottland med sin formue.

Britene nyter godt av privilegier gitt i kongelige forordninger. Dette lokker en rekke briter til sjølenene hvor de ser muligheter i de norske fiskeriene og sikrer seg nøkkelposisjoner på kysten. Sjøværene med Grip som det viktigste kommer under britenes ledelse og kommer igjen til å spille en viktig rolle i landsdelens økonomiske liv. På denne tiden er det klippfisktilvirkning og klippfiskeksport kommer i gang for alvor i Norge.

  • 1753. Grip kommer i Isaac og Thomas Moses eie.

Naturkatstrofer

Skjær utenfor Yttervågen. En molo imellom skjermer.
Foto: Frode Inge Helland
  • 1796. En naturkatastrofe rammer Grip. Nordvesten tar nesten hundre hus og brygger (sjøhus), naust, boder og sjåer. De fleste innbyggernme mister sine båter, sjøredskap, fødevarer og ved. Det omkom tre mennesker. Skadetaksten beløp seg til 2405 riksdaler. 1465 ble framskaffet ved innsamlinger og kollekt.
  • 1804. På ny blir Grip rammer av en flomkatastrofe. Storm fra vest-nordvest tok med seg en stor brygge, beskadiget to andre, en rekke naust, et snes båter, fiskeredskapog skadet flere bygninger. I disse vanskelige årene rundt 1800 kom den overveiende delen av hus, naust, sjåer osv. i væreierens besittelse.

Nedgang og konflikter

Yttervågen. Moloen skimtes th.
Foto: Frode Inge Helland
Gateparti. Stavkirken skimtes bak tømmerbygningen.
Foto: Frode Inge Helland
  • 1807 - 1819. Nedgangsperiode i fiskeriene.
  • 1813. De kongelige forordninger britene nøt godt av, oppheves.
  • 1816. Kun fire-fem hus er fremdeles i oppsitternes eie.
  • 1822. Grip overtas av Isaac Moses sønner som bekjentgjør at de vil gjennomføre full salgsplikt av av fisk på Grip.
  • 1823. Arnt Knudtsen Harstad fra Batnfjorden og Erik Kristensen fra Kvernes bringer de to første garnbrukene til fiskeværet. Det var lenge stor motstand mot "det fordervelige fiskeredskapet". Isaac og Thomas Moses forfatter, etter oppfordring fra myndighetene, et skriv til konstituert byfogd i Kristiansund, H. Schlytter, Skrivet er et svar på de klager som var rettet mot virksomheten til deres firma.
  • 1827. Grip blir en del av Kristiansund prestegjeld.
  • 1833. Væreierne krever at tilreisende fiskere innfinner seg hos dem for å få anvisningsseddel om de ville ha losji på Grip i skreifisket.

Lang ferd mot lokaldemokrati

  • 1837. Formannskapslovene innføres. De slår fast at det skal opprettes formannskap i hvert prestegjeld. Men loven åpner for at avsidesliggende distrikter kunne få kommunalt selvstyre. Grip får ikke kommunalt selvstyre. Stemmeretten stiller seg hindrende i veien. Den er den samme som for stortingsvalg. Den stemmeberettige må enten eie eller bygsle matrikulert jord. Kun få gripværinger tilfredsstiller dette kravet og landkommuner med mindre enn 50 innbyggere får ikke danne formannskapsdistrikt. I tillegg er det bare 26 gripværinger som oppfyller stemmerettsalderens 25 år. En følge av dette er at gripværingene ikke kan ilegges direkte skatt, men må isteden betale ”koppskatt” til dekning av utgifter til skole og fattigvesen.
  • 1840. I virkeligheten hadde firmaet ikke nok kapital til å kjøpe opp all fiske som ble brakt i land. Væreierne stiller krav om at fiskerne i det minste skal selge "sin halve Fangst" til væreieren.
  • 1858. Fiskeværet Grip, med all bebyggelse, unntatt seks bolighus selges til Brødrene Volckmar i Kristiansund for 8 800 speciedaler.
  • 1877. Staten nedsetter en kommisjon for å utarbeide planer for havneutbygging, bla. på enkelte fiskevær.Utbyggingen skal finansieres av staten. På steder med værtvang satte staten som betingelse at væreieren skal gi fiskerne full og fri disposisjonsrett over sine fangster. Brødrene Volckmar vil ikke gå med på dette. Kommisjonen bestemmer da at Grip skal danne et unntak og bevilger penger til utbygging av to moloer som vern mot havet.
  • 1884. En kommisjon blir nedsatt av staten, og det medfører at det utarbeides en lov om væreiere.
  • 1890. Ludvig Williamsen kjøper Grip med all bebyggelse unntatt to hus, som oppsitterne selv eide. Han gjennomfører rettigheter som den forrige væreiern hadd.
  • 1892. "Væreierloven" vedtas. Den innebærer at væreierne ikke lenger kan betinge seg forkjøpsrett av fisk ved utleie av husrom. Williamsens gjennomføring av gamle rettigheter gjør at kommer i konflikt med "Væreierloven".
  • 1896, 22. desember. Kongelig resolusjon bestemmer at Grip skal danne egen kommune fra 1. januar 1897.

Selvstendig kommune

Grip fyr på det nordligste skjæret Bratthårskollen. Det er bygget i 1888 og med sine 44m er det et av Norges høyeste. Det ble automatisert i 1977.
Foto: Frode Inge Helland
Bolighus med hage.
Foto: Frode Inge Helland
Bolighus i rekke, karakteristiske for bebyggelsen på Grip.
Foto: Frode Inge Helland
  • 1897. Grip blir egen kommune og får kommunalt selvstyre. Det første herredsstyret blir avholdt 22. februar. Befolkningen teller 200 innbyggere. De nye stemmerettsreglene bygger på rene skattleggingskriterier. For å kunne stemme må en mann som bor på landet ha mer enn 300 kroner i årsinntekt (i byene 400) Kvinnene får ikke stemmerett. Gripværingene sender et skriv, som er tilrådd av herredsstyret, til Indredepartementet, hvor man ber om at de fastboende interesser (vis a vis væreierne) må bli tatt hensyn til i en ny væreierlov.
  • 1899. Stortinget vedtar en ny væreierlov.
  • 1901. Herredsstyret og gripværingene sender en ny henstilling, denne gang til Stortinget hvor man påpeker at verken gripværingene eller tilreisende fiskere får nyte godt av den nye væreierloven. Væreiersystemet medfører at Grip ikke kan føre et aktivt lokalt og demokratisk selvstyre. Gripværingene får ikke faste husleiekontrakter og tvinges til å innlosjere så mange tilreisende fiskere som væreieren krever. De får heller ikke tilvirke fisk i hus som eies av væreieren og går således glipp av inntekter.
  • 1906. Først etter at væreier Williamsen får bøter for overtredelser begynner departementet å interesser seg for hva som skjer. Resultatet er at Grip kommune skal få kjøpe fiskeværet for 110 000 kroner av offentlige midler.
  • 1908. Det formelle salget avgjøres på møte 19. november.
  • 1910. Praktisk og formelle grunner fører til at salget ikke er formelt i orden før 1. januar. Willamsen overdrar imidlertid eiendomsretten i påvente av at Stortinget og amtet blir samlet. Grip blir en fullverdig kommune i alle henseender.
  • 1930-årene. Nedgang i fiskeriene fører til inntektssvikt i herredskassen. Skatterestanser er på 21 000 kr samtidig som fisket uteblir. De internasjonale fiskeprisene synker. Fattigbudsjettet stiger. Ved hjelp av midler fra staten bygges det sementgater utført som nødsarbeid av gripværinger.
  • 1940 – 1945. Okkupasjonsårene representere et brudd med den demokratiske situasjonen. Ordførere og varaordførere utnevnes av Justisdepartementet i samråd med fylkesmannen og NS-fylkesfører. Ordføreren skal ha et kollegium av rådgivere, kalt formenn, varierende mellom halvparten og en tredjedel av de gamle by- og herredsstyrene.

Etterkrigstid

  • 1945. 26. mai avholdes det første møte for ”det midlertidig utnevnte herredsstyre” som skal sitte frem til det første lovlige kommunevalg. 30. desember holdes det første konstituerende herredsstyremøte
  • 1946. Kommunens gjeld nedbetalt og herredsstyret kan begynne å sette av midler til et dieselkraftverk.

I perioden frem til kommunen blir slått sammen med Kristiansund går ca. 50 velgere til urnene ved kommune valget. De stemmer på personer, ikke på partier. Annerledes er det ved stortingsvalgene da ble det stemt partipolitisk. Det hendte at kommunale verv var en belastning for arbeidet som fisker.

  • 1956. Herredstyret søker fylket om å få redusert medlemstallet fra 12 til 7. Men det blir ikke innvilget.

I etterkrigstiden blir det bygget kraftverk, Holmabrygga restaureres og innredes, kommunehuset pusses opp, ny skole oppføres, ny havn og havnebasseng, bygges.

  • 1963. Kong Olav V besøker Grip som første norske konge.
  • 1964. Grip kommune slås sammen med Kristiansund kommune. Befolkningen teller 95 innbyggere.
  • 1974. De siste fastboende flytter fra Grip.
  • 1997. 100-års jubileum for opprettelsen av Grip kommune.

Befolkning

Hus ved Yttervågen.
Foto: Frode Inge Helland
Gateparti.
Foto: Frode Inge Helland
Laftet naust. På siden av naustet skimtes et "flak" som ble bruk til å stable tørrfisken under for natten.
Foto: Frode Inge Helland

I 1877 bodde det 42 til 43 strandsittere på Grip. Befolkningen utgjorde nær 200 mennesker. Strandsitterne rodde med 20 båter i skreifisket på ettervinteren. I tillegg var det med 150 - 200 tilreisende båter. I sesongfiskeriene kunne derfor antallet tilreisende fiskere innlosjert på Grip komme opp i 750-1000 mann. Seifisketforegikk på bankene omkring Griptaren, lengre ute til havs enn skreifisket. Det ble bare drevet av båter fra Grip.

Husene på Grip brukes stadig som fritidsboliger av de tidligere gripværingene og deres etterkommere.

Næringsgrunnlag

Utstilling om Grip i foreningslokalet "Gripværingen.
Foto: Frode Inge Helland

På Grip ble det drevet fiske gjennom hele året. Stedet var utrorsvær for fiskerne langs kysten og i fjordene. Det største og viktigste fisket var vårfisket, som varte fra januar til påske. Fiskeriene på Grip var i perioder svært gode. Det ble fisket torsk og kveite. Mye av fangsten ble tørket på hjell før den ble videresolgt og av dette gikk mye videre til Bergen for eksport i Europa. Etter at tilvirkning av klippfisk økte i Kristiansund i andre halvdel av 1700-tallet, ble mesteparten av fisken sendt til Kristiansund, mens noe ble tørket på Grip.

Et annet produkt som ble tilvirket på Grip var sundmager, svømmeblærer, som ble skåret ut av torsken, vasket, hinnen revet av og tørket på "bergan". Sundmagene ble bruk i fransk vinindustri til klaring av vin. Virksomheten var en fin ekstrainntekt for kvinnene. Kvinner og menn hadde ulike arbeidsoppgaver. Ved siden å ha ansvaret for matlagingen, hus og barn, måtte de være med å ta hånd om fisken når den kom til kai

En familie på grip hadde tillatelse til å holde to kyr. Fór måtte hentes fra holmene i nabolaget. Det ble også holdt griser på Grip. Disse fikk gå fritt mellom husene.

Fra gammelt av og opp mot første verdenskrig var fisket drevet med små robåter og enkle reskaper som pilk og line. Men i 1910 ble det kjøpt inn motoriserte fiskebåter som gjorde fisket langt mer effektivt.

Grip var utror for fiskere som bodde langs kysten og inne i fjordene. Men etter siste verdenskrig var det klassiske utroret nesten helt borte. Modernisering av fisket, ny teknikk og bedre utstyr gjorde fiskeværene ved fiskefeltene overflødige.

Servering og overnatting

Gripkroa.
Foto: Frode Inge Helland

Det finnes et serveringssted på Grip, Gripkroa. Her er også rom for overnatting i underetasjen. Foreningen Gripværingen har et hus som kan tjene som forsamlingshus. Bygget har også utstillinger og små arrangementer.

Litteratur

  • Jostein Iversen: Grip. Norges minste kommune. 100-års jubileum. Jubilerumsskrift. Kristiansund 1997.
  • Odd Arne Johnsen: Om fiskeværet Grip. Et aktstykke med innføring. Særtrykk av Årsskrift for Nordmøre historielag.
  • Gullik Dahlstedt: Fiskeværet Grip. Historikk og forslag til bevaringsplan. Stockholm 1975.

Filmografi

  • TV Nordmøre: Grip. Videogram Kristiansund 1995, CD 2006. Inneholder historiske opptak.
  • TV Nordmøre: Nordmøre. Videogram Kristiansund 1995, CD 2006. Inneholder historiske opptak.

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Grip.