Hagios Demetrios i Thessaloniki

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 40°38′19,76″N 22°56′52,29″Ø

Hagios Demetrios i Thessaloniki
Hagios Demetrios 011.jpg
Foto:Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  400-tallet, 600-tallet
Endringer:  1918-1949 gjennoppbygging etter brann og jordskjelv i 1917
Viet til:  Demetrius av Thessaloniki
Arkitektur
Teknikk:  Mur
Materiale:  stein
Mål:  43,58 x 33 m
Tårn:  to tårn
Kirkerommet
Commons-logo.png
Hagios Demetrios i Thessaloniki bilder på Commons

Hagios Demetrios (Greek: Άγιος Δημήτριος) eller St. Demirtius-kirkener en kirke i Tessaloniki i Hellas. Kirken er viet til Demetrius av Thessaloniki og er en hovedkirke viet til helgenen som også er Thessalonikis vernehelgen. Kirken ble bygget da byen var den nest største i det Bysantinske riket og er en del av de tidlig kristne og bysantinske monumentene som har vært skrevet inn på verdensarvlisten siden 1988.

Innhold

Historie

Grunnplan

Kort tid etter Demetrius død ble det bygd en liten kirke over hans grav. I denne kirken skal det ha skjedd en rekke mirakler der syke ble helbredet.

Prefekten Leontius, en troende fra Illyria, led av en uhelbredelig sykdom og besøkte kirken og graven. Han skal ha blitt helbredet for sykdommen, og i takknemlighet overfor St. Demitrius skal han ha besluttet å bygge en treskipet basilika på samme sted som den lille gravkirken lå. Denne kirken ble tolig bygget rundt 412-413, men dateringen er usikker. St. Demitrius relikvier ble overført til den nye kirken og lagt i et ciborium.

Ifølge mosaikkinskripsjoner som ble funnet etter brannen i 1917, ble denne kirken ødelagt av brann under et jordskjelv som rammet Tessaloniki mellom 629 og 635. Kirken ble kort tid etter gjenoppbygd på samme sted av biskop Johannes og guvernøren Leon. Identifikasjonen av Leon er usikker. Ifølge Xynopoulos viser inskripsjonene i en av medaljongene at han har levd før 800-tallet.

I 1430 ble Tessaloniki erobret av Ottomanerne, men først under sultanen Bayezid i 1493 ble kirken omgjort til moské. Plassen for Demetrius grav ble da omgjort til et sidekapell, lokalisert nord for narthex. Først den 26. oktober 1912 ble den igjen vigslet til kirke.

Både den originale 400-tallskirken og kirken fra 600-tallet har trolig vært en stor basilika med transept som krysser øst/vest-aksen av kirken. Den sistnevnte hadde totalt fem skip som var omgitt av et galleri og dekket av tømret saltak. Flere tilbygg har blitt tilført og fjernet gjennom århundrene. Det viktigste er ifølge Turner et lite treskipet kapell som ble bygd til ære for St Eutymios ca. 1300 f.Kr, i det sørøstlige hjørnet av basilikaen. Kapellet var bygd av Tarchaniotis, og den var dekorert med scener fra Euthymios og Demetrius´ liv. Freskene er attribuert til maleren Panselinos.

I august 1917 ble kirken igjen totalødelagt av brann. Kirkens plan og dekorasjon var da blitt dokumentert gjennom tegninger og fotografier gjort tidlig på 1900-tallet av arkitekten W. S. George. Allerede i 1918 fikk arkitekten Aristotelis Zachos i oppdrag å gjenoppbygge kirken. Han skulle bevare det som var tilbake etter brannen, og resten av kirken skulle bygges opp i dens originale form. Arbeidet ble stoppet i 1939 men ble gjenopptatt i 1946. I 1949 stod kirken ferdig og har siden blitt brukt som kirke.

Bygningen

Bygningen

St. Demetriuskirken måler 43,58 x 33 m. Størstedelen av kirken slik den står i dag ble bygd på 1900-tallet og den har samme plan og utforming som den tidligere kirken. Den er en korskirke med to tårn med ulik høyde mot fronten.

Kirken er bygd i stein med skift av tegl. Midtskipet er dekket av et saltak, med lavere skråtak over sideskipene. De tidligere kirkene hadde tak av tre, men etter den siste gjenoppbyggingen fikk kirken steintak. Horisontale rekker av vinduer og bueåpninger fungerer ikke bare som lyskilde for kirkens rom, men har også en dekorativ funksjon for kirkens eksteriør.

Som templer fra antikken og tidlige kristne kirker hadde trolig St. Demetriuskirken et atrium foran inngangen, en åpen plass med porticus. Midt i atriet stod en fontene for renselse, kjent som phiale. Søylegangen nær kirken danner en smal og langstrakt vestibyle som er nesten like bred som selve kirken. Dette er narthex hvor inngangen til kirken ligger. Narthex danner kirkens vestvegg og er like høyt som naos, og blir opplyst av et tredelt vindu i vestveggen. Narthex er forbundet med naos gjennom en arkade med to søyler i thessalonikisk grønn marmor som deler inngangen i tre. Dette området er en del av kirken fra 400-tallet. Det er også bygd små rom for ulike formål i tilknytning til sideskipene. En trapp i det sørlige rommet fører opp til galleriet, mens i rommet i nord har trapp til tårnet.

Interiør

Interiør

Kirkerommet er delt inn i fem skip, et midtskip og fire sideskip som ligger i øst/vest-retning. Skipene er atskilt av kolonnader med ni marmorsøyler og to store pilastre. Naos stiger høyt over sideskipene og blir opplyst av klerestorievinduer og fem høye vinduer i apsiden i østenden av kirken. I sideskipene og den vestre delen av midtskipet er det bygd et galleri. Sideskipene blir avbrutt av et transept som er lengre enn bredden på selve kirkerommet. To store buer deler transeptet i tre deler. I midtskipet, foran apsiden, er det plassert et alter. Under alteret, i en korsformet grav, katathesis, lå sarkofagen som inneholdt St. Demetrius relikvier. I den buede veggen rundt apsis er det bygd inn marmorseter for prestene. I midten stod biskopens trone, som er en kopi av tronen fra 400-tallet.

Krypten

St. Demetrius-krypten er en underjordisk labyrint under transeptet. Den har ingen fellestrekk med andre krypter i tidlig kristne basilikaer. Krypten skal ha vært en del av det romerske termeanlegget, hvor det sies at Demetrius satt fanget og siden led martyrdøden og ble begravd. Dette er synlig i restene av hypocaust, som var oppvarmingssystemet, under gulvet.

Den mest hellige delen av krypten ligger direkte under kirken, som er et halvsirkelformet området. Det er avgrenset fra resten av krypten med fire pilarer og en vegg med fem nisjer. Denne veggen er dekorert med marmorplater med kors. Midtseksjonen har form som et halvsirkulært ciborium, hvor det står sju små søyler med theodoianske kapitel, en type kapitel med både akantusblader og volutter. Foran ciborum er det plassert et rundt basseng, og ut fra veggen renner det hellig vann ned i bassenget.

En søylegang fører fra det hellige området ut til buede åpninger som var innganger til krypten i bysantinsk tid. Den gangen lå krypten over bakkeplanet. Rester av fresker og mosaikker viser at krypten har blitt benyttet til gravplass gjennom hele den bysantinske tiden. I dag er det en plass hvor pilegrimer kan komme å tilbe sin helgen.

Kunstverk

St. Demetriuskirken var dekorert med mosaikk. fresker, opus sectile og ikoner. Nesten all mosaikken i kirken var utført før ikonoklasmen, som deles inn i to perioder fra 726-784 og 815-843 da religiøse bilder var bannlyst av den bysantinske keiseren. Trolig har mosaikken vært dekket av gips slik tyrkerne gjorde da kirken var omgjort til moské. Mosaikken ble gjenoppdaget i 1907 –1908 under en reparasjon som ble utført etter befaling av den tyrkiske guvernøren med hjelp av den tessalonikiske vitenskapsmannen P. Papageorgiou.

Under brannen i 1917 gikk det meste av mosaikken tapt. De elleve feltene som er tilbake er laget over lang periode, fra 400-tallet fram til 800-tallet. I dag blir de fragmentariske mosaikkene oppbevart i kirkens krypt, men fremdeles finnes det rester igjen på veggen som skiller narthex fra naos og på to pilarer i kirken. I dag er disse mosaikkene kjent gjennom inskripsjoner og fotografier publisert av Papageorgiou, Uspenskij og Diehl.

Alle mosaikkene er ikke uført i samme perioden, og det finnes ikke noen ikonografisk forbindelse mellom dem. De fleste er votivgaver gitt av personer som har bedt om helgenens beskyttelse eller som takker for helbredelse av sykdom. Mosaikkens inskripsjoner forteller om votivenes karakter.

Arrangementet av mosaikken i St. Demetriuskirken følger ingen bestemt plan slik det var vanlig i andre samtidige og senere kirker. Dekorasjonen var utelukkende avbildninger av Demetrius i forskjellige sammenhenger. De tidligste mosaikkene er fra før det 7 årh., trolig fra tre eller fire hundre tallet, og viser helgenen med barn og/eller deres foreldre. Blant disse finnes også fremstillinger av Demetrius som beskytter for de svake, ofte vist med en engel som kroner helgenen. De senere 600-tallsmosaikkene viser Demetrius sammen med biskoper og betydningsfulle embetsmenn som har donert penger til å bygge kirken og som ønsker å bli assosiert med den store helgenen. Ifølge Turner er det vanskelig å datere disse mosaikkene nøyaktig.


Demetrius med to barn

Demetrius med to barn

Mosaikken var plassert på vestsiden an nordpilaren. Ifølge Xyngopoulos er denne mosaikken fra 600-tallet, Kiilerich og Torp daterer den tilbake til 400-tallet. her sees en blanding av volum og flate i motivet. Det er et lineært flatemaleri blandet med hellenistisk legemlighet. Bildet er delvis ødelagt og det er strengt symmetrisk komponert.

I midten står Demetrius på et lavt podium foran et borum. Han holder armene utstrakt i en oransstilling. Rundt hodet skinner en nimbus i gull. Også hendene er utført i gull, dette er sjeldent men kan også sees på et hodegetria i Pantheon i Roma. Helgenen er iført en lang rød chiton, over den har han en chlamys som er festet med en fibula på høyre skulder. Chlamys har en blå tablion, et stykke tøy som er sydd inn i stoffet. Denne kappen viser at personen er av høy militær rang. Samme kappe sees på de to menn som flankerer Justinian i den kjente kormosaikken i kirken San Vitale i Ravenna fra 530 f.Kr. Drakten ligger som et stivt tøy over figurene, foldene er redusert til striper og kroppsformen er knapt synlige under kappen. På bena har han hvite sokker og svarte sandaler. Det virker som figuren svever. På hver side står et barn, en gutt og en jente. De holder armene hevet i en dedikasjonsgest. Begge barna er kledd i hvite lange chiton, tablion viser at de er av aristokratisk slekt.

Ifølge Kiilerich og Torp viser Demetrius med sin orans forbønnens kraft. Hans nimbus viser hans overnaturlige kraft. Hun mener at han gjennom sin stilling som blodvitne og martyr har adgang til guddommen og han kan gå i forbønn for de kristne.

St. Demetrius mellom biskop og stifter

St. Demetrius mellom biskop og stifter

Mosaikken er plassert på nordsiden av pilasteren i front av apsis mot sør. Rice mener denne mosaikken må dateres til år 640, da inskripsjonene forteller om Salonikas frigjøring etter slavernes og avarernes angrep. I innskriften kalles mennene grunnleggere, dvs. at de trolig har vært ansvarlig for gjenoppbyggingen av kirken etter brannen på 600-tallet. Embetsmannen er trolig guvernøren Leon, og biskopen er identifisert som Johannes. Begge skal ha vært engasjert i frigjøringen av Salonika.

Demetrius står i midten og holder armene rundt de to mennene. Helgenens ansikt er midtpunktet for mosaikken. Med sitt mørke kortklipte hår og bleke tynne ansikt fremstår han som en ung mann. Han er omgitt an en glorie av gull. Også her er han kledd i lang chiton med chlamys. Biskopen til høyre for Demetrius er kledd i en phailonion. I hånden holder han Evangelieboken., Til venstre står embetsmannen iført embetsdrakt i gull, i venstre hånd har han en pengeveske og i høyre en embetsstav. Disse figurene har i motsetning til Demetrius portrettlikhet og de skarpe chiaroscuro-foldene i deres drakter gir dem volum og livaktighet.

Martyrens glorie og mennenes hoder tar form av kreneleringen av Tessalonikis bymur. Dette mener Kiilerich og Torp er en symbolsk betydning, og at selve bymuren er et viktig ikonografisk element som attribueres både til helgenen og de to jordiske. Alle tre skal ha forsvart sin by mot fienden.

I de fleste av kirkens mosaikker er Demetrius større enn de andre figurene, men i denne mosaikken fremstår de tre på omtrent samme størrelse. Dette kan gi den verdslige og geistlige høynet status, nesten som helgenens likemenn.

Barn føres til martyren St. Demetrius

Barn føres til martyren St. Demetrius

Denne mosaikken var plassert over inngangen fra narthex i sør. Også her er store deler av mosaikken ødelagt. Demetrius står på et lavt podium i den tradisjonelle frontale stillingen. Han står med hendene strukket ut i oransstilling. Han er her, som i nesten alle mosaikkene i kirken, kledd i konsuldrakt, en lang chiton med et belte rundt livet. og chlamys festet med en fibula ved venstre skulder. Hans runde ansikt vender seg litt mot høyre. Til tross for de stiliserte foldene og mangel på kroppsvolum gir de fremstrakte bena bevegelse til hele kroppen. Munnen er halvåpen i et ømt smil og de mørke øynene forsterker utrykket for ømhet og omsorg.

På hver side av Demetrius føres barn frem for å stille dem under helgenens beskyttelse. Til venstre fører ifølge Bakirtzis en kvinne kledd i chiton frem sitt barn, Kiilerich og Torp mener det er en mann iført paenula. Bak personene, på en pilar, er det plassert en amfora. I bakgrunnen sees klipper, trær og vann. Det er det hellige landskap som også var et viktig motiv både i hellenistisk og pompeianske malerier.

I denne mosaikken fremstår Demetrius som en helgen. Bruk av sølvtessera i drakten, tablion i blått og nimbus i smalt viser at han er en opphøyet person.

Fresker

Freskene i St. Demetrius var plassert på veggene i sideskipene. De fremstilte St. Demetrius´ mirakler og martyrie, engler , portretter av andre helgener, og historiske scener. Disse freskene var votivgaver, kongelige eller testamentelle gaver.

Under brannen i 1917 ble de fleste av disse freskene ødelagt. En av de få freskene som stod tilbake var den såkalte historiske freske. Fresken er plassert på sørveggen og var opprinnelig avlang, men en senere arkadeåpning delte fresken i to.

På den venstre siden av fresken er det avbildet en seirende keiser til hest sammen med sine soldater. Han er iført en hvit chiton og en mørk chlamys og han løfter hånden opp i en talegest. Det mørke korte håret og skjegget rammer inn ansiktet hans. I bakgrunnen sees en avlang bygning med nisjer. I nisjene er det plassert skulpturer og geometriske figurer. Barkirtziz mener dette kan være Tessalonikis stadion. Han begrunner det ut fra røyken som stiger opp i bakgrunnen og antar at motivet er hentet fra St. Demetriuskirkens brann mellom 629 og 625.

Den høyre siden av fresken er svært ødelagt og kun fragmenter står tilbake. Maleriet viser en søylegang i to etasjer. På gulvet foran kan man skimte en figur med et spyd og på motsatt side en engel med sammenslåtte vinger. I den øvre del av fresken står en gruppe av redde kvinner med skjoldbærende soldater bak dem. Over taket på den brennende kirken står det skrevet, “Inne i den Hellige Kirke”. Identifiseringen av motivet er usikkert. Keiseren er blitt identifisert både som keiser Justinian ll, (685-695, Herakleiske dynasti) og keiser Basil ll Bulgaroktonos (976-1025). Motivet kan knyttes til Justinians seier over slaverne, fresken vil da dateres til 700-tallet. Hvis derimot Basils gjenerobring av Sirmium er bakgrunnen for motvet, må det dateres så sent som 1000-tallet. Men disse teoriene byr på problemer da brannen i St. Demetrius kirken ikke kan dateres til disse hendelsene.

Litteratur

  • Bakirtiz, Ch. The Basilica of St Demetrius, Institute for Balkan studios 1988
  • Kiilerich, Bente, Torp Hjalmar, Bilder og billedbruk I Bysants, Grøndahl Dreyer 1998
  • Xyngopoulos, A, The mosaics of the church of saint Demetrius in Thessaloniki
  • Woods, David, The Origin of the Cult of St. Demetrius

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Hagios Demetrios i Thessaloniki.



Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton