Hagios Georgios i Thessaloniki

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Hagios Georgios i Thessaloniki
HagiosGeorgios 001.jpg
Thessaloniki
Generelt
Byggeår:  306
Arkitektur
Kirkerommet
Commons-logo.png
Hagios Georgios i Thessaloniki bilder på Commons
St. Georg rotunden i Thessaloniki
St. Georg rotunden i Thessaloniki

Hagios Georgios eller St. Georg rotunden i Thessaloniki må sees i sammenheng med triumfbuen og en hall bygget i forbindelse med keiserpalasset. Tegninger er laget på grunnlag av utgravninger i 1939. Rotunden som først var ment som et mausoleum for keiser Galerius, ble senere bygd om til kirke.


Historikk og restaurering

Den danske arkeolog, Ejnar Dyggve foretok utgravninger av det senantikke keiserpalasset til keiser Galerius, dens triumfbue og et nærliggende stort kuppelbygg, St. Georg – Rotunden. Utgravningene ble påbegynt i 1939 og avbrutt av krigen. Studiene ble tatt opp igjen i 1952/53 og skulle først og fremst gjelde Rotunden. Materialet fra 1939 ble overlatt til L`Orange og Torp.

Restaurering av mosaikkene ble satt i gang i 50-årene i Rotundens 30 meter høye kuppel. De greske myndigheter tillot bare rensing og konsolidering av de eksisternde mosaikker og mosaikkfragmenter. Byggingen av palasset og Rotunden må ha skjedd etter år 305 da Galerius ble valgt til seniorkeiser. Thessaloniki ble valgt til hovedstad av Galerius fordi den lå veldig sentralt som havneby i den østre del av Romerriket. I 1953 viste det seg at mosaikkene gjennom middelalderen aldri var blitt reparet eller rørt. Derimot var de blitt lappet på med oljemaling ved slutten av 1800-årene.

Et nedstyrtet parti av kupplen rett over korbuen var blitt erstattet med oljemaling (her var det ikke mosaikk). Alle overmalinger og malte ”forbedringer” ble fjernet og i kuppelens kalott ble det funnet, bak tyrkisk mørtel og kalk viktige og skjønne deler av mosaikkutsmykninger. Der de malte partier ble fjernet fyltes inn mørtel og gitt er strøk med oker. Mosaikkdekorasjonene ble gitt en litt hårhendt vask, men brakte for dagen viktige enkeltheter i de allerede kjente mosaikker. Den som i dag besøker monumentet ser mosaikker som i sin fargemettede skjønnhet er friske og levende som det skulle være nytt.

Arkitektur

Galerius’ triumfbue bestod opprinnelig av åtte massive murblokker forbundet med hvelv som i midten har en kuppel, to av disse står fremdeles dominerende i bybildet og de bærer et teglhvelv. Relieffer på buen viser ofring på Jupiters og Herkules’ alter, samt en arkade i bakgrunnen som gjengir et stykke av søylegate mellom buen og rotunden. I 1939 ble det utgravd en hall-lignende bygning på triumfbuens sydside på cirka 40 ¥ 60 m med gulvmosaikker. Det var en port mellom hallen og triumfbuen. En monumental marmortrapp førte ned til det keiserlige residensområde. Dette er et bevis på at rotunden hørte sammen med palasset.

St. Georg – Rotunden er en sentralbygning. Den ytre diameter er på 36 m og det indre sentralrom måler 24 m. Bygningen har brede bånd av rått tilhugget naturstein skutt inn i murens teglbekledning. I det seks meter tykke murverket er det nede spart ut tønnehvelvede nisjer. Over nisjene er det åtte veldige buevinduer, mens det i kuppelfoten løper en krans av seksten mindre halvsirkelformede buer. Disse buene strekker seg som tønnehvelv tvers gjennom murverket. Fremdeles er annenhver av dem lukket med murverk. Kanskje de skulle være avlastningsbuer for kuppelen og ikke lysåpninger.

En dreneringsbrønn er gravd midt i rommet. Dette taler for kuppelen var åpen i toppen slik som Pantheon i Roma er det. Rotunden lå inne i et muromhegnet hellig område, et temenos, åttekantet form. I vest og øst gikk muren ut i store nisjer. Rotunden ligger i nord – syd aksen til triumfbuen. Det ligger nær å tro at rotunden skulle være et mausoleum for keiseren Galerius.

Kultusbygg blir palasskirke

Etter Galerius’ tid ble det gjort en del endringer på arkitekturen i forbindelse med overgang til kirke. Østsiden ble bredere og høyere. Det ble laget et ambulatorium rundt kuppelbygget og i den forbindelse ble yttermuren til de store nisjene revet ned. Den ytre diameter målte 54 m, omtrent det samme som Pantheon i Roma. Kuppelen er murt opp ring for ring av radiært liggende teglstein. Det ble oppdaget kryptanlegg både i øst og vestenden av rotunden. Helgenrelikvier ble lagt ned her og spilte en stor rolle gjennom hele middelalderen.

På grunn av utgravningene har en vært istand til å rekonstruere korinnredningen med alter, alterbaldakin og prestebenker. St. Georg – navnet som den bærer i dag ved siden av å bli kalt Rotunden fikk kirken først i tyrkertiden. Det er grunn til å tro at kirken var en Kristkirke (som Peterskirken i Roma). Relikviegraven forteller også at den var viet til en eller flere martyrer slik skikken var fra cirka 300 – tallet av. Man vet ikke sikkert hvilken keiser det var som lot Rotunden bygge om til kirke. De historiske forhold taler for Theodosius den store som etter Konstantin og hans sønner var den siste keiser i løpet av 300 – 400 årene som residerte i palasset i Thessaloniki.

Ved ombygging til kirke fikk Rotunden en markert øst – vest akse som fra før hadde en keiserlig syd – nord akse. Det blir to akser som skjærer hverandre og danner et kors.

Denne gjennomtrengning av to ide'retninger vil vi finne igjen i rundkirkens mosaikk-utsmykning. Utsmykningen taler også for at det er Theodosius den store som står bak dette storverket.

Palasskirkens dekor

Det vi ser innvendig i dag er Galerius’ opprinnelige Rotunde medtillegg av kor–tilbygg og ferdigbygget kuppel. Omgangen med utsmykning er borte. Gulv og vegger var dekket med marmorplate. Veggene er nakne i kuppelrom, kor og apside. I apsidens halvkuppel er bevart en freske av Kristi himmelfart, laget omkring år 800.

Store deler av mosaikkutsmykningen sees i tønnehvelvene i tre av de nå gjenmurte gjennomgangene som førte ut til omgangen i seks av lysåpningene i kuppelfoten og endelig den viktigste delen, i kuppelen selv.

Mosaikk i hvelvene

St. Georg rotunden i Thessaloniki

I tønnehvelvene er mosaikkens motiver ofte beslektet, til dels helt de samme. Geometriske mønstre, håndflettings – og blomstermotiver danner mosaikktepper strukket ut over hvelvene. Bare inngangen i sør skilller seg ut.

Mosaikken har sølvbunn og er som en silkebaldakin spent opp for den inntredende keiser. Fuglene med bånd og perlekrager om halsen og bladvingene som bærer frukt – og blomsterkurvene er motiver hentet fra persisk kunst, der de hadde betydning i forbindelse med symbolikken omkring kongen. Et stort kors omgitt av stjerner i baldakinens himmel som en formaning til keiseren idet han trer inn i helligdommen.

Selv om mosaikkene i gjennomgangene og lysåpningene har lignende motiver, er virkningen de gjør forskjellig. Formene til mosaikkene i gjennomgangene er mer robuste, fargene tyngre og mer mettet, mørke toner av lakkrødt, fiolett, blått, grønt og orange er fremtredende – satt mot en bakgrunn av gull eller sølv.

Motivene og fargene er lettere i lysåpningene med lys bladgrønt, gulgrønt, sitron og rosa på lys, ofte skinnende hvit marmorgrunn. Her er altså form og farger valgt i overensstemmelse med plassering i bygningen.

Mosaikkene i kuppelen er bygget opp av en nedre sone, en mellomsone og øverst i kalotten en stor medaljong.

Mosaikken i nedre del

Den nederste sonen løper i et åtte meter bredt belte rundt kuppelen, bare brutt i øst av den nedstyrtede delen av hvelvet. Dette beltet er den betydligste del av rotundens dekor i dag, og var den eneste del av kuppelens mosaikker som var kjent inntil grekernes istandsettelsarbeider i 1953. Inntil da var lysåpningene murt igjen og en heslig balustrade, malt i 1800–årene skjulte mosaikkenes nedre kant. Da denne ble fjernet, kom det fram store utsnitt av en gesims i mosaikk. Gesimsen er formet av fremspringende konsoller forbundet med små hvelv smykket med vaser og andre motiver Vi ser noe lignende i Konstantinas mausoleum i Roma. Gesimsen i rotunden er ført rundt lysåpningene. Det ser ut som gesimsen bærer mosaikkfremstillingene over den og binder kuppelens mosaikker sammen med veggenes marmorbekledning med dens pilastre og arkitraver. Marmorveggenes pillastreinndeling sees igjen i mosaikkene. Mosaikkbeltet som hviler på gesimsen er delt i åtte like store billedfelter med brede pilastre med svulmende akantus – kandellabre. Pilastrene bærer et bjelkeverk som øverst har et bånd med S – formede motiver som danner sonens øvre avslutning.

Mosaikkene i de åtte feltene danner fire par med innbyrdes like framstillinger. Mosaikken i øst som er ødelagt svarer til feltet i vest og syd svarer til nord. Disse feltene er stilt parvis overfor hverandre i bygnings to akser. De to øvrige parene skaper symmetri om den kirkelige øst – vest aksen.

Mosaikkene i feltene viser martyrer som står foran en bygning, eller en arkitekturkulisse. I øst og vest og i feltene på hver side av øst er det tre martyrer, i alle de andre bare to. Øst – vest retningen er fremhevet i forhold til syd – nord.

Beskrivelse og ikonografi

Kosmas og Damian

Mosaikkframstillingen i felt 2 i kuppelens nederste område: Da bildefeltene er mange og ganske like i sine framstillinger, velger jeg felt 2 for nærmere beskrivelse og analyse. Feltet har en bakgrunn som er gullgrunnen. Bygningene hviler på et podium i mellomgrunnen, er i to etasjer og glitrer i gull og sølv. De har et dominerende midtparti flankert av fremspringende fløyer. De forskjellige deler er smykket med perler og edelstener, rik på arkitekturornamenter. Kors og vaser står på taket, i disse står det fontener og kandelabre med brennende lys, rykende røkelseskar og halvt fratrukne forheng er hengt opp. Det finnes også planter og hellige fugler. Midt foran arkitekturen står det en baldakin og under denne er plassert et lite bord der det ligger en lukket bok.

I forgrunnen står to mannspersoner med hender strukket til sidene. De er frontalt plassert på hver side symmetrisk mellom midtparti og sidefløy. Blikket deres skuer ubevegelig inn i rommet foran dem. Disse mennene bærer over en fotsid og langermet underkledning, en paenuela (senantikkens vanlige mannsdrakt). Dette plagget ble senere brukt som preste og bispedrakt og lever videre i messehakelen. Paenuelaen er sydd som et telt med åpning bare for hodet. Hendene kommer fram ved løfting av nedre linning. Fargene på disse paenuelaene er gråkvite modullert med skygger i toner av fiolett og sitrongult.

Kroppen til disse figurene er lange i forhold til ansiktet hvor formen på ansiktet er avlangt. De har langt skjegg, bart og forholdsvis tynt hår som har fargene grått, blått og fiolett, farger som trer sterkt fram mot den bleke ansiktsfargen.

Hver martyr har en navneinnskrift og det viser seg at disse to mannsskikkelsene er tvillingbrødrene og legehelgene Kosmas og Damian. Kosmas til venstre og Damian til høyre.

Foruten navneinnskrift kan personene identifiseres til en viss grad på grunn av drakt og ansiktsuttrykk, andre attributter er det her vanskelig å oppdage. Pesonene holder hendene rett ut til sidene som er en bønnestilling – orantstilling. Baldakinen over et bord med en lukket evageliebok er gjenstander som minner om at det himmelske Jerusalem ikke bare var et palass, men også et tempel, en himmelkirke.

Legenden forteller om tvillingene som skal ha blitt født i Syria og dødd cirka 300 e.kr. De hadde lært legekunsten og hjalp mennesker og dyr, uten å ta betalt. De ville ikke tilbe avgudene og ble brent, torturert og steinet. Gevantene danner sammen med hår og skjegg en malerisk ramme omkring de bleke relieffansiktene. Martyrene føyes inn i billedhelheten, der arkitekturkulessene dominerer.

Kunstnerne søker å bryte ned den idealistiske naturalisme som var arven etter hellenerne. Det skal ikke være en illusjon av plastisk volum. Målsettingen for billedframstillingen er ikke realisme verken på det indre eller ytre plan. Målet er å si noe om hvordan religiøst liv gir seg til kjenne i det hellige mennesket. Helgenbilder vender seg bort fra den tradisjonelle plastiske legemlighet, etterstreber ikke portrettlikhet og griper ikke fatt i karakteristiske trekk ved sinnsstemning. Det er mer en religiøs idealtilstand. Ordnet hår vitner om harmonisk livsførsel og regelmessige ansiktstrekk gjenspeiler et rent sinn.

Hår og skjegg danner en fargestrålende kontrast av rent malerisk karakter til ansiktenes skulpturerte reliefflater. Kosmas’ nesten selvlysende ull – paenuela med majestetisk rytme i foldefallet og antydning av de underliggende legemsformer hører så vel teknisk som kunsterisk til det mest forbløffende i hele utsmykningen.

I martyrenes ansikter slynger tessera – rekkene seg som ”ormer” etter formene. Slyngningene er dirigert av øyenpartiets og neseryggens og munnens kontur – og skyggelinjer som først ble trukket opp. Ut fra dem forplanter tessera – rekkene seg gjennom ansiktsflaten som ringer i vann intil de faller til ro langs pannens hårrand og kinnenens skyggekant.

Arkitekturbakgrunnen gir en viss perspektivisk framstilling, men denne teknikken beherskes ikke helt. En del inventar, trappepodier er tegnet i vanlig perspektiv med linjer som løper sammen innover i bildet som gir volum og dybde i kulissebygget. Det sees også omvendt perspektiv hvor linjene løper sammen utover mot betrakteren. Man selv står inne i bildet og ser framover som martyrenes blikkretning.


Her i St. Georg – Rotunden er motivet Kosmas og Damian blitt brukt for første gang, Senere ser man motivet brukt i flere sammnenhenger. Tvillingbrødrene er helgener for medisin og farmasi og er i Rotunden framstilt nokså nøytrale, mens i andre senere kunstverk bærer Damian en salveveske og spatel som apotekeren og Kosmas med urinkolben som lege. I renessansen ble de helgener for medisin og farmasi.

Sammenligning med basilikaen, Ss Cosma e Damiano i Roma

I Kosmas og Damiankirken i Roma har vi mosaikkframstillinger fra 526 – 530. Dersom vi sammenligner basilikaen med rotunden, er det en forskjell i tid på cirka nærmere 200 år.

I Roma er scenen med Kristus og helgenene den nye enkelhet og konsentrasjon omkring et sentralt tema. Det er minimum av bakgrunnskulisser mot den blå bunn der de veldige skikkelsene alene står fram som bærere av utsmykningens ide¢. Selv om dette er på vei mot abstraksjon, gir kjølige og varme farger en dybdevirkning i bildet. De varme fargene gir nærhet, de kjølige fremmer illusjon av avstand. Sammenligner vi de omtalte personer i de nevnte kirker finner vi en viss likhet i ansiktsuttrykkene. Damian som er plassert til høyre i begge disse bildene mangler helskjegg, men har bevart sine barter på Roma – bildet. Håret er her krøpet oppover på pannen og de er utført i sine arbeidskledninger.


Kuppelens mellomsone

I 1889 var området over martyrene blitt pusset opp med et tykt lag mørtel og kalket kvitt. Senere borthugging av dette avslørte fragmenter av en hittil skjult mellomsone med figur- fremstillinger og betydelige deler av en mosaikkmedaljong i kuppelens kalott. I mellomsonen og opp til kalotten kom bare hvelvets murverk for dagen. Det eneste som er bevart er små rester med sandalkledde føtter på grønn mark. Av og til kan man se at skikkelsene har vært iført marmorkvit drakt som består av fotsid tunika og pallium. Dette er den antikke filosofdrakt. I kristen kunst bæres den foruten av Kristus først og fremst av englene, profetene og apostlene. En nøyaktig oppmåling og tegning viser at det har vært mellom 24 og 36 skikkelser fordelt på de 60 meter kuppelen måler i omkrets like over martyrsonens øvre bjelkelag. Føttenes størrelse antyder en legmshøyde på omkring 3 meter, noe mer enn martyrenes høyde, som varierer mellom 2.28 og 2.42 meter.

Apostler og profeter kunne ha befolket mellomsonen. Men en slik teori støter på en rekke vanskeligheter, særlig for profetenes vedkommende. Forfatter Torp tror derfor heller at det har vært et kor av engler som har vært fremstilt her. Kanskje er det en forbindelse av dette koret av engler i krans rundt den veldige kuppel og kirkens navn fra 800 – årene ”De legemløses”, englekorets kirke? – Skikkelsene ser ut til å ha dannet grupper på tre og tre, men det har her vært bevegelse, en sterk kontrast til stillheten hos martyrene under.

Kuppeltoppens mosaikkmedaljong

Det er mot denne medaljongen at martyrene skuer og englene hilser. Medaljongen som er et rundskjold, en clipeus, er omgitt av en flettet krans med eviggrønt og alle årstidens blomster og frukter. En slik clipeus var for det antikke øye et kosmisk symbol, et ”bilde av verden”. Keiseren i en clipeus er en kosmokrator, verdensherskeren. Kristus i en clipeus er Pantorkrator, All-hersker. På innsiden kommer Kristus tilsyne på nattblå himmel med 24 sølvstjerner skinnende rundt. Han er omgitt av fire engler som støtter kransen. Kristus sitt hode vender mot øst og her står fugl Føniks, oppstandelsens fugl, med en rødflammende glorie. På en opptegningsfigur (fig s. 37) kan man se at Kristus har stått oppreist med høyre fot satt litt fram; høyre hånd er hevet i høyde med hodet, den støter fiendemaktene bort. Med venstre griper han om et stavkors, som er hans merke som seiersherre over dødens og mørkets krefter. En fotsid underkledning bølger stoffrikt om bena, en kort kappe slår ut til begge sider. Kristus var skjeggløs og hadde langt bølgende hår, helt ned på skuldrene. Det har vært en ungdommelig Kristus. I felt 6 ser man en Kristusbyste i gavlen på bygningen og bysten er båret av to engler. Denne framstillingen av Kristus ligner på den i kuppelen. Antakelig er det også en gjentakelse av samme Kristus–bilde i Hosios David–kirken.

Kristi hode er omgitt av en glorie av gull. Bakgrunnen rundt Kristus er i sølv, en virkning som resulterer i et intenst lys. Kristus - figuren hadde selvlysende skinnende klær, slik vi kan se i martyrdraktene. Av Kristus – skikkelsen selv er bare høyre hånd, litt av glorien og toppen av stavkorset bevart i mosaikk. Resten er gått tapt. Av kunstnernes for – tegning som kan sees på kuppelkalottens murverk kan man lese seg til hvordan figuren så ut. Det er bevart tre av fire englehoder i kalottmedaljongen.

Lyskilden er ikke det naturlige fysiske lyset. Kilden er medaljongmosaikken, Kristus, Verdens Lys.

Kuppelmosaikkens visjonsbilde av Kristus, englene og martyrene i Den himmelske stad trekkes ikke ned til betrakterns jordiske sfære. Det er betrakteren som løftes opp i den himmelske verden.

Martyrene

Vi lærer å kjenne 16 navn på navneskilter. Sammen med navnet står angitt måneden da hver enkelt ble feiret i kirkens liturgi. Martyrfrisen er en monumental helgenkalender.

Denne rekken av martyrer danner et portrettgalleri hvor kunstnerne har søkt å skildre en hel rekke mennesketyper: den unge soldat, rødmusset og rundkinnet, som Priskos med kort gulorange hår eller soldatmartyren Onesiphoros med farget hårprakt. Andre ynglinger har halvlangt krøllet pasjehår. Noen portretter har skjegg og langt hår, slik som Kosmas, Damian og martyrbiskopene.

Keisere

Galerius

Det var keiser Galerius som bygde den opprinnelige Rotunden. Han var romersk keiser i den østlige del av riket i tidsrommet 305 – 311. Han var fiende av kristendommen og stod bak kristenforfølgelser.

Theodosius

Theodosius ble romersk keiser fra 379. I 394 ble han den siste enehersker over hele Romerriket. Han bekjempet hedenskapen og arianismen og gjorde i 381 den ortodokse kristendom til statens religion. Etter å ha vært keiser bare i noen måneder ble han alvorlig syk, og han forberedte seg på døden ved å motta dåpen. Han ble døpt i Thessaloniki da han hadde valgt denne byen og ikke Konstantinopel som sitt faste oppholdssted. Etter dåpen ble han helbredet.

I følge Torp

Som tidligere nevnt taler alt for at Theodosius har stått bak utsmykningen i Rotunden og at hendelsene i forbindelse med dåpen går igjen i utsmyknings billedprogram. Korsene i feltene 1 og 5 der det ene stod rett imot keiseren når han trådte inn i kirken og det andre når han forlot den – er symbolske dåpsframstillinger. Den hellige ånds due svever ned over korsene på samme måte som over Kristus ved dåpen i Jordan. Som symbol på Jordan er det i begge mosaikkene i gulvet mellom de to martyrer framstilt et langt, smalt basseng med blått glitrende vann .

Det er sikkert ikke tilfeldig at det i felt 5, tett framfor den inntredende keiser, nettopp er to soldathelgener, Basiliskos og Priskos, som er valgt til å holde vakt om korset som står her, et viktig ledd i keiseraksen.


I Bysants er det ikke bevart andre like tidlige veggmosaikker. Det vi kjenner av mosaikker fra Vesten er vidt forskjellige i stil. Det finnes ikke i det hele tatt noe mosaikk som kan sidestilles med Rotunden.

Litteratur

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Hagios Georgios i Thessaloniki.