Hallvardskatedralen i Oslo

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Ruinene av Hallvardskatedralen sett mot vest med Oslo Ladegård i bakgrunnen
Foto: Pål Giørtz

Hallvardskatedralen, også benevnt som Hallvardskirken og Oslo domkirke (ev. «Opsloe Dom-Kirke»), var Oslos første domkirke. Ruinene av katedralen ligger i Gamlebyen like nordøst for området der hovedstadens eldste markedsplass Oslo torg, befant seg. I dag inngår hoveddelen av kirkeruinene i Minneparken som ligger sørvest for krysset Oslo gate - Bispegata. Den sørlige delen av ruinene ligger imidlertid under et betonglokk underlagt Statens vegvesen. Over betonglokket går Bispegata. I middelalderen gikk det ingen vei her. Derimot lå domkirkens kirkegård sør for katedralen.

Sitat Med sin spesielle arkitektur skilte Hallvardskirken seg fra de andre store katedralene fra samme periode. Mens man i Trondheim, Bergen og Stavanger var påvirket av impulser vestfra, hentet byggherrene i Oslo impulser fra sør og øst, og kirken fikk både langskip, sideskip og tverrskip, slik man var begynt å bygge sørover i Europa. Oslos første domkirke skulle bli et forbilde for senere kirkearkitektur i landet, noe vi fremdeles kan se i Gamle Aker kirke i Oslo, Nikolaikirken på Hadeland og domkirkeruinene på Hamar. Sitat
Hilde Brunsvik: En guide til Oslo domkirke

Historikk

Hallvardskatedralen ble oppført under kong Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet, sannsynligvis i perioden 1110 til 1130. I alle fall må kirkens viktigste deler ha stått ferdig i 1130, da kong Sigurd ble gravlagt i korets sørvegg. Kirken ble viet til St. Hallvard av Husaby i Lier, som ble skutt da han prøvde å redde en uskyldig, gravid kvinne som var anklaget av to menn for tyveri. Liket av St. Hallvard ble ført fra hans tidligere grav i Lier og skrinlagt i et praktfullt sølvskrin som ble stående på høyalteret. Han ble Oslos skytshelgen.

Katedralen ble opprinnelig bygget som en romansk basilika med sentralt tårn og tverrskip. Deretter, i 1265 til 1268, ble den utvidet østover med et stort gotisk kor. Oslo bispegård var allerede utvidet og forsterket som Oslo Bispeborg på begynnelsen av 1200-tallet, og forbundet til katedralen med en trebro over Nordre strete.

Ved reformasjonen i 1537 opphørte kirken som katolsk katedral, men forble domkirke for den lutherske kirke som så ble etablert, og som beholdt Oslo som ett av sine bispeseter.

I nesten 500 år var dette den viktigste kirken i byen, og selv etter bybrannen i 1624, da byen ble gjenreist på vestsiden av Bjørvika, ble kirken brukt av bybefolkningen i det nye Christiania. Den var hovedkirke for Christiania fram til ca. 1630, da en ny domkirke sto ferdig ved den nye byens hovedtorg: Christiania torg.

Bygningen forfalt etter hvert, og kirken ble vedtatt revet i 1669. Steiner ble brukt som byggematerialer for Akershus festning, og som fundament for gatenettet på Grønland. Ruinen av den gamle domkirken med kirkegård ble overbygget av nyere bebyggelse.

Avdekkingen av ruinen startet på 1800-tallet ettersom det skulle graves ut for jernbanen. På begynnelsen av 1920-tallet var hele ruinen kommet fram i dagen. Det var arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer som ledet siste etappe i utgravingen. Katedralen var hovedattraksjon da Minneparken i Gamlebyen åpnet i 1932. Det var den gangen et luftig, åpent og velholdt anlegg. I midlertid tok det ikke lang tid før katedralen igjen ble satt under press. Bispegata ble utvidet østover, Minneparken ble innskrenket, og den søndre delen av Hallvardskatedralen ble lagt under betonglokk. På toppen ble Bispegata anlagt som seksfelts motorvei. I dag er Bispegata redusert til tofelts vei, men søndre delen av ruinen og kirkegården ligger fremdeles under betong.

Bevarte rester av Hallvardskatedralen

I dagens Oslo domkirke finns et relieff som er murt inn i hjørnet av tårnfoten, på høyre side av hovedinngangen. Relieffet viser et menneske som attakkeres av en drage og en løve. Billedsteinen, som skal være fra ca. 1100, ble funnet under utgravinger i Gamlebyen og stammer sannsynligvis fra St. Hallvardskatedralen. Forøvrig er alterkalk og disk, brødeske, og fire eller fem av portrettene i sakristiet fra domkirken viet St. Hallvard.

I Ladegården (Bispeborgens “kapell”), ligger originale gravsteiner fra Hallvardskatedralen.

De to største av Oslo domkirkes fire kirkeklokker skriver seg opprinnelig fra Hallvardskatedralen. Begge klokkene er blitt omstøpt flere ganger grunnet brann og andre typer skader.

Eksterne lenker