Halsnøy kloster

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°47′48″N 5°39′20″Ø

Klosterruinene på Halsnøy
Foto: Saxo

Halsnøy kloster ble bygget på 1100-tallet og ligger på Halsnøy i Kvinnherad kommune, Hordaland fylke. Klosteret ble opprettet i 1163-64 og viet til den Hellige Ånd. Det ble nedlagt i 1536.

Historie

Grunnplan

Halsnøy kloster var et av fem augustineranlegg i middelalderen. Ifølge en senere, men likevel antatt troverdig, skriftlig kilde skal klosteret være grunnlagt i 1163–64 av jarlen Erling Skakke, i sammenheng med at sønnen Magnus Erlingsson ble kronet til norsk konge. Halsnøy kloster fikk i løpet av middelalderen store jordeiendommer og ble et av de rikeste klostrene i norsk middelalder. Klosteret er omtalt i skriftlige kilder for første gang i 1287. Halsnøy kloster hadde også nær forbindelse med Jonsklosteret i Bergen, som var det andre augustinerklosteret i samme bispedømme.

Bygningene

Deler av vestfløyen fra middelalderen er bevart som ruin, men hovedtrekkene i klosteranlegget er kjent gjennom eldre fremstillinger og arkeologiske undersøkelser. Den eldste kirken i anlegget var en langkirke med skip og kor i samme bredde. Utvendige mål var 28.5x5,9m Syd for kirken lå de andre klosterbygningene rundt en klostergård. I 1843 ble ruinene målt opp av presten P.H. Hertzberg og da ble østfløyen dokumentert. De øvrige delene av det eldste anlegget er ikke kjent.

Anlegget ble utvidet i tidsrommet 1250-1350. Da ble vestfløyen betydelig utvidet. Kirken beholdt deler av den opprinnelige grunnplanen, men ble utvidet mot nord og øst, og de nye målene var 43,5x14,5m. Det nye anlegget hadde to klostergårder, den opprinnelige tilhørte det likkede klosteretog hadde øst og sydfløy inn mot klostergården. I vest lå en ytre klostergård med en ny vestfløy og andre bygninger omkring.

Etter reformasjonen

Hovedbygning
Foto: Torbein

Ved reformasjonen i 1536 ble klosteret nedlagt og gikk da over til å være krongods, i likhet med mange andre klostereiendommer i Norge. Fra 1539-1659 ble Halsnøy kloster organisert som et len med egen lensherre. I 1664 gikk det inn under Bergenhus stiftamt og ble drevet som fogderi sammen med Hardanger og Voss. Futen, Kammerråd Andreas Juel fikk i 1758 kjøpe futegården Kloster. Det meste av klostergodset ble solgt i siste halvdelen av 1700-tallet. Fra 1758 og fram til 1956 har gården Kloster blitt drevet som storgård/herregård av Juel-familien. Rundt 1840 ble restene av det indre klosteranlegget og kirkeruinen revet av løytnant Andreas Juel og nytt våningshus ble bygget av steinen.

I 1956 kjøpte Sunnhordland Folkemuseum klostertunet, som omfatter klosterruinene, våningshuset fra 1841, hageanlegg, naust og brygge. Hovedhuset har senere år blitt restaurert, soverommene oppe i loftsetasjen, kjøkken, stuer og toalett er i dag i god stand. Slik bygningsrestene ligger i dag, avspeiler de det utbygde klosteranlegget slik det lå fra rundt 1300. I norsk sammenheng er Halsnøy kloster særegent ved at det er det ytre anlegget som er bevart og ikke den sentrale klosterfirkanten. Bortsett fra Halsnøy kloster finner vi dette bare ved to andre klosteranlegg i Norge; Selje kloster i Nordfjord og Hovedøya kloster i Oslo.

Litteratur

  • Lidén, Hans-Emil; «Halsnøy kloster» i Fortidsminner 54, Oslo 1967
  • Lunde, Øivind; «Klosteranleggene» i Fortidsminneforeningens årbok, Oslo 1987

Eksterne lenker