Hamre kirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°32′42″N 5°21′1″Ø

Hamre kirke
2008 02 10 Hamre Osterøy 02 69 Hamre kirke 1024.jpg
Osterøy Foto: Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  1620-40
Endringer:  Restaurert 1653, 1945 og 1949
Kirkegård:  Kirken hav kirkegård
Arkitektur
Teknikk:  Tømmer
Materiale:  Tre
Tårn:  over våpenhuset i bindingsverk med panel
Kor:  rett avsluttet kor
Skip:  enskipet med små korsarmer
Kirkerommet
Prekestol:  i tre fra 1640
Døpefont:  I kleberstein ca 1250
Alter:  alterbord med relikviegjemme bevart under dagens av tre, altertavle fra 1622
Plasser:  350
Diverse:  midtpartiet fra et alterskap fra ca 1480
Vekten.jpg
Hamre kirke bilder på kunsthistorie
Hamre kirke, Osterøy.
Kart: Kart i skolen

Hamre kirke er en etterrefomatorisk langkirke med korte korsarmer fra 1622 i utvendig kledd lafteverk på Hamre, på nord-vestspissen på Osterøy, Osterøy kommune, Hordaland. Kirken kan likevel være helt tilbake fra 1585 ifølge en innskrift på den gamle hoveddøren.

Innhold

Bygningshistorie

Hamre kirke.
Foto: Frode Inge Helland

Kirken er bygget på stedet hvor det har stått flere kirker før den nåværende. Det finnes ingen synlige spor etter den første kirken. Den ande kirken var en stavkirke.

Enkelte bygningsdetaljer fra stavirken finnes bevart:

  • En veggplanke med runeinnskrifter som henger i våpenhuset på den nåværende kirken.
  • Fragment av en veggplanke. Oppbevares på loftet.
  • Firhuggen bjelke som kan være fragment av en grunnstokk. Finnes i våpenhuset.
  • Flere inventarstykker, dels i kirken og del på Bergen museum.

Tidslinje

  • 1024 ble det vedtatt på Mostratinget at Hamre kirken skulle være hovedkirke for hele Norhordland. Når den første kirken ble bygget er ikke kjent. Den kan ha vært en Stolpekirke|stolpekirke med jordgravne stolper. Det er ikke tegnet opp grunnriss under utgravninger under dagens kirke.
  • 1170 (rundt) kan det ha vært en stavkirke på Hamre. Den kan ha blitt reist utenpå den eksisterende kirken.
  • 1531 Hamre prestegjeld nevnes for første gang. Presten var da antagelig medlem av Bergen domkapittel.
  • 1589 Prestgjeldet består av Hamre, Hosanger, Alversund, Seim, Mæland sogn, Åsane og Mo kapellsogn.
  • 1620 - 1640 Antatt tidsrom for reising av kirken. Den nåværende bygningen er den tredje kirken på samme sted. Den kan også ha vært reist utenpå stavkirken.
  • 1638 - 1663 Embetet legges til rektoratet ved Bergens katedralskole.
  • 1704 - 1749 Ordningen fortsetter i ny periode.
  • 1749 Hosanger, Seim, Mo og Flatekvål skilles ut og legge inn under det nyopprettede Hosanger prestegjeld.
  • 1859 Kirken delvis ombygget.
  • 1871 Åsane blir eget annekssogn.
  • 1940-årene Kirken restaureres.
  • 1956 Åsane blir eget prestegjeld.
  • 1967 Hosanger sogn overføres til Hamre prestegjeld.
  • 1975 Hamre sogn overføres til det nyopprerttede Osterøy prestegjeld.

I middelalderen var Hamre kirke sognekirke. Men den var også fjerdingkirke med større rang og betydning enn en sognekirke og etter alt å dømme hovedkirke for hele Nordhordland.

Bygningen

Bygningens konstruksjon uvanlig ved at den er er oppført av flattelgjet tømmer med sinklaft. Dette tyder på at det fra starten meningen at kirken skulle kles utvendig med bord, og at det ikke var lokale tømrere som sto for utførelsen. Opplaftingen ble sannsynligvis utført av såkalte "bygningsstriler" fra Osterøy.

Skipet er dannet av to enheter og koret en. Skipets vestre halvdel og koret er tilnærmet kvadratiske i form, og omtrent like store. Skipets østre del er noe videre i bredden. Denne utvidelsen er antatt motivert av at det da var lettere å skjøte sammen bygningene i laftet. Over vindushøyde er der ingen slik utvidelse og veggene i skipet danner her èn sammenhengende lengde uten utvidelse, men med to innlaftede innervegger som binder ytterveggene sammen. Man antar at kombinasjonen av de to byggemåter er motivert ut fra å gi det uvanlig høyrøstede taket et stabilt underbygg.

Kirken er i prinsippet en salkirke der koret og skipet har samme bredde, men på hver side har den grunne utskudd som gir kirken preg av å være en korskirke. Den er uvanlig orientert med koret i sørøstlig retning. Grunnen kan være terrenget og et ønske om å tilpasse et alter fra den tidligere kirken i den nye bygningen.

Eksteriør

Hamre kirke, vestinngangen.
Foto: Frode Inge Helland
Hamre kirke, nordvest.
Foto: Frode Inge Helland
Nord.
Foto: Frode Inge Helland
Altertavlen er skapt av Lambert Tidemann fra Bremen i nord-europeisk renessanse, 1622. .
Foto: Frode Inge Helland
Prekestol i nordeuropeisk renessansestil med baokkpreg, 1640.
Foto: Frode Inge Helland
Alterskap i gotikk ca. 1480, Lübeck. Midtre del av et tidligere tripykon. Figuren i midten er Maria med Jesusbarnet. Til venstre er antagelig Katarina eller Barbara. Til høyre antatt pave Gregor den store.
Foto: Frode Inge Helland
Kirkens gamle dør fra vestinngangen.
Foto: Frode Inge Helland
Korstol i furu fra middelalderen, tredelt, men har antagelig hatt fire deler. Ryggplankens forside dekorert med tobåndsfletting.
Foto: Frode Inge Helland

Hamre kirke er som 1600-tallskirkene utstyrt med enkle vinduer uten dekor. Utvendig er byggningen kledd med liggende bord av store dimensjoner som er beskyttet med påstrøket tjære.
Taket var opprinnelig tekket med tjærbredd spon. Denne tekkingen ble i 1649 erstattet med teglpanner.
Kirken har utvendig tårn oppført i stolpekonstruksjon på vestgavlen, et vanlig trekk ved 1600-tallskirkene.

Interiør

Veggene i skipet og koret er av laftet tømmer. Tverrarmene gjør det mulig å bygge et relativt langt skip uten å skjøte stokkene. Gavlene er i bindingsverk. Veggene har restaurerte malte draperier og andre dekorasjoner fra 1600-tallet. Over skipet er det takbjelker som bærer en flat bordkledning. Takbjelkene er understøttet av langsgående dragere som er støttet av stolper.

Koret har et lignende system av dragere og takbjelker. Det er festet en hvelvet bordhimling til undersiden av takkonstruksjonen. Himlingene og støttene har malte dekorasjoner fra 1600-tallet.

Billedgalleri

Takdekorasjoner i koret

Inventar

Bilde tatt for for en noen år siden viser takbelegg som nå er skiftet
Foto: Nina Aldin Thune

Kirken har en døpefont i kleberstein som er det eldste inventaret. Den er ifra omtrent år 1250. Alteret er av murt stein med relikviegjemme. Det kan stamme fra den tidligere kirken. I en beskrivelse fra 1659 står det at alteret skulle bordkledes. På baksiden av alteret har det rolig vært et låsbart skal for vokslys. Foran alteret var det inntil 1906 plassert et malt alterfrontale fra omkring 1350. En kopi utført av Sorun Ness henger nå i kirken. Alteret ble kledt under restaurering i 1948-49, men det er mulig å se det gamle alteret under en luke som kan åpnes på toppen.

Det nest eldste i kirken er hoveddelen av et middelaldersk alterskap. Dette er lagd i Lübeck omkring år 1480.

Altertavle

Antemensale

Antemensale (alterfrontale) fra ca. 1290 befinner seg i dag i Bergen museum. Bare fragmenter av maleriene er bevart. En rekonstruksjon utført av Solrunn Nes, 1995 (se nedenfor), henger på østveggen i skipet.

  • Midfeltet viser Maria sittende på en tronstol kronet av en baldakin med Jesusbarnet stående på hennes venstre kne. Feltet flankeres av fire figurfelt i lav høyde, innrammet av søyler som bærer spissbuete baldakiner med innskrevne trepassbuer. Figurfeltene skildrer scener fra Jesu historien om Jesu fødsel:
  • Øverst til venstre antagelig bebudelsen og møtet mellom Maria og Elisabeth.
  • Nederst til venstre, ytterst, skildres antagelig Jakobs drøm med engelen som forteller Josef at han må flykte med Maria og barnet til Egypt.
  • Nederst til venstre, nærmest midtfeltet, viser tilbedelsescenen med de hellige tre konger.
  • Øverst til høyre , nærmest midtfeltet, skildres Jesu fødsel.
  • Nederst til høyre,viser frembæringen i templet
  • De to ytterste feltene på høyre side er helt eller delvis forsvunnet.

Annet inventar

Av inventaret kan nevnes:

  • Antemensale fra 1290 nå på Bergen Museum
  • Benk fra middelalderen
  • Krusifiks fra ca 1250-1300
  • Del av relikvieskrin fra 1200-tallet
  • Runeinnskrift fra ca 1300
  • Prekestol fra 1640
  • Døpefont fra 1200-tallet
  • Alterskap fra ca 1500
  • Korstol fra middelalderen
  • Skriftestol fra slutten av 1690-årene
  • Kalk og disk fra 1500-tallet
  • Amisseblokk fra 1640
  • Veggdekor fra 1600 og 1700-tallet
  • Messehagel fra 1755 og 1800-tallet
  • To alterstaker fra 1600-tallet
  • Lysestake fra 1600-tallet
  • To lysekroner fra 1600 og 1700-tallet
  • Alterkrusifiks fra 1700-tallet
  • Votivskip fra 1600 eller 1700-tallet
  • Vinmugge, dåpsmugge og fat fra 1878".

Billedgalleri

Forbilde for andre kirker

Hamre kirke er blitt typedannende forbilde for kirkene i Bergens stift. Så vidt man vet har denne kirketypen ikke forkommet uten for bispedømmet. Andre kirker som er bygget i "to skjøtinger" er yngre, som for eksempel Kirken i Haus (1613), Birkeland i Fana (før 1642), Os (1624), Strandvik (1628), Jondal (1725), og Åkra (1735).

Av de de tømmerkirkene som ble bygget 1600- og 1700-tallet står i dag bare åtte tilbake:

Litteratur

  • Bergo, Lars: Hamre Kyrkja, Bergen 1951
  • Foldøy, Kristoffer: Kyrkja ho er eit gamalt hus, Osterøy 2003, ISBN 82-990683-5-5
  • Lidén, Hans Emil: Kirkene i Hordaland gjennom tidene, Eides forlag, Bergen 2008. ISBN 978-82-514-0715-1
  • Storsletten, Ola: Kirker i Norge. Etter reformasjonen 1600-tallet. Oslo 2008 ISBN 82-91399-15-7

Eksterne lenker

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton