Hannah Ryggen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Edith Meisel Aas: Hannah Ryggen.
Hannah Ryggen: Etiopia. 1935. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Foto: Frode Inge Helland
Hannah Ryggen: 6 oktober 1942. 1942. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Foto: Frode Inge Helland
Hannah Ryggen: Mors hjerten. 1947. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Foto: Frode Inge Helland
Hannah Ryggen: En fri. 1947-48. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Foto: Frode Inge Helland
Hannah Ryggen: Ja vi elsker. 1950. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Foto: Frode Inge Helland
Mathesongården, Olav Tragvasons gate 14, Trondheim.
Foto: Frode Inge Helland
Hannah Ryggen: Jul Kvale'. 1956. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Foto: Frode Inge Helland
Hannah Ryggen: Lise Lotte Hermann halshuggen. 1969. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Foto: Frode Inge Helland
Hannah Ryggen: Karna og Hannah. 1969. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Foto: Frode Inge Helland


Hannah Ryggen, Hannah Josefina Maria Ryggen, var en norsk tekstilkunstner, født Jönsson i Malmø, Sverige 1894.03.21 – død 2. februar 1970 i Trondheim, gift med maleren Hans Ryggen. Fra 1924 bosatt på Ørland i Sør-Trøndelag.

Tidlige år og utdannelse

Hannah Ryggen var av bondeslekt fra Vintrie i Brunkeflo, datter av verkstedsarbeider Gustav Jönsson og kokke Karna Gall. Hannahs mormor drev litt med spinning, ullfarging og veving. Hannah tok lærerutdannelse og fikk ansettelse på Johannesskolan og senere på Pildammskolan. I fritiden og i sommerferiene til å tegne og male og til å studere kunst. Etter 3-4 år begynte hun å reise til Lund på kveldstid og var elev av den danske maleren Fredrik Krebs. I denne tiden deltok hun i kollektivutstillinger og solgte en del bilder.

Fra maleri til vev

Hun tok der kontakt med Hemslöjden som hadde vevkurs men fikk ikke plass der. Hannah bestilte derfor en vev på egenhånd og fikk hjelp til å sette den opp. Deretter kjøpte hun en flamsk vevstol.

I 1922 fikk hun stipend som satte henne i stand til å foreta en studiereise til Dresden. Der traff hun Hans Ryggen som senere ble hennes mann. I Dresden gikk hun på gallerier og fikk se Goya og El Greco. Hans Ryggen reiste til München og senere reiste Hannah etter. Der besøkte de Alte Pinakotek og de store kunstsamlingene.

Hannah vendte tilbake til lærergjerningen.

Til Norge og Ørlandet

I mars 1924 forlot Hanna Jönsson Malmø og reiste til Ørlandet til Hans Ryggen med sine alle sine eiendeler og en vev. På Ørlandet malte hun aldri. Oppmuntret av Hans vevet hun isteden. Hun kjøpte rokk og en 100 liters kobberkjel til farging av garnet. Til å begynne med fulgte hun vanlige innfargingsoppskrifter, men begynte snart å eksperimentere på egen hånd og oppnådde etter hvert en fargepalett som var hennes egen. Hun var ikke tilfreds med den flamske vevstolen som hun hadde brakt med seg fra Malmö. Hans bygget derfor en større og mer hensikstmessig vevstol til henne.


Til å begynne med vevet hun husflidpregete ting. De første teppene hun vevet etter ankomsten til Norge var Høst 1924 og Penseer 1924-1926 i flatvev. I 1926 vever hun Synderinnen, et motiv fra Bibelen og hennes første store billedteppe. Det bærer innskriften Da førte fariseeren og de skriftlærde til Ham en kvinne. Dette teppet er opptakten til hennes sosiale tepper.

Hannah skapte motivene fra indre bilder og unngikk folk i tiden hun arbeidet med veven for ikke å få forstyrret de indre bildene hun bar i seg.

Hannah var av natur åpen med en stor fortellerglede. Hun skapte vevmotivene fra indre bilder og unngikk folk i tiden hun arbeidet med veven for ikke å få forstyrret de indre bildene hun bar i seg. Hun fikk derfor, ikke helt berettiget, ord på seg for å være folkesky.

Utstillinger og anerkjennelse

Hannah ønsket å vise tepper i hjemlandet. I 1926 stilte hun ut i Lunds Universitets Konstmuseum sammen med mannen Hans og hans bror Arne. Hannah presenterte for første gang Synderinnen og de mindre teppene Evas datter, Nøkken, Høst og Penseer. Hans bidro med 28 malerier og Arne med 4 treskulpturer.

Hannah holdt sin første større utstilling i Trondhjems kunstforenings lokaler i 1933 sammen med veversken Sunni Mundal og syersken Ruth Elisabeth Petterson. Her stilte hun ut blant annet Fiske ved gjeldens hav, Kan de erstattes, Feiden og Kunstens tre. I 1933 vevet hun Vi og våre dyr, en frisefremstilling i tre scener. Med dette teppet har hun funnet sin form og inntatt sin plass blant samtidens billedkunstnere.

I 1935 holdt hun sin første store utstilling i Oslo. Her stilte hun ut teppene fra Trondhjems kunstforening og i tillegg stilte hun ut bla. Skodde, et teppe i flossvev som viser et demonstrasjonstog omgitt av fire ryttere. Teppet ble innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo, deres første innkjøp av hennes tepper.

Monumentalarbeider og etterkrigstid

Fra 1930-årene begynte hun å veve monumentale tepper hvor hun tok opp tidens toppaktuelle, politiske tema: Etiopia i 1935 en protest mot den italiensk invasjonen i Etiopia. I 1936 vevet hun Gru. I 1938 det store Spania-teppet, en protest mot Franco og fascistenes krigføring i Spania. I sitt antagelig viktigste teppe Drømmedød fra 1936 advarer hun mot nazismen. Under krigen fortsatte hun å veve tepper hvor hun tok avstand fra nazismen og fascismen.

I 1947 fikk Hannah og hennes mann tilbud om å få disponere og innrede en leilighet under kuppelen i Mathesongården i Olav Trygvasons gate 14 i Trondheim. Her kunne de arbeide og henge opp sine bilder og tepper. De var her også nærmere kunstinstitusjonene og kunstnerkolleger.

Etter krigen fortsatte hun å veve politiske tepper hvor hun protesterte mot NATO, atomvåpen og Vietnamkrigen, tok opp menneskeskjebner og særlig der hvor menneskeverdet ble krenket.

Arbeidsmåte

Tidligere var det vanlig at den håndverksmessige og kunstneriske delen i vevprosessen var skilt. En kunstner laget en kartong som ble hengt bak renningen eller lagt under. Veversken vevet så bildet direkte mot kartongen.

Hannah Ryggen innleder en periode hvor disse prosessene utføres av en og samme person. Hannah Ryggen benytter verken kartong eller skisser, men utlukkende indre bilder av egen fantasi. Det er derfor heller ikke slik at komposisjonene vokser spontant frem etter hvert som hun vever. Hun holder fast ved sine indre bilder og anstrenger seg i betydelig grad for å beholde dem upåvirket av ytre påvirkninger under vevarbeidet.

Betydning

Hannah Ryggen står etter hvert frem som en av de vesentligste kunstnere i Norge.
Hun var en forgangskvinne hun ble antatt på Høstutstillingen i 1962 som den første tekstilkunsner noensinne. Samme år ble hun også den første kvinnelige kunstner som representerte Norge på Biennalen i Venezia. Hun vevede i alt rundt 400 tepper. En fjerdedel er Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums eie. Videre er hun representert i en lang rekke museer i Skandinavia og i offentlige bygg, bla. Regjeringsbygningen i Oslo, universitetene i Oslo og Trondheim og Trondheim katedralskole.

Fra 1961 har hun mottatt Statens kunstnerlønn.

Studiereiser

  • 1939. København.
  • 1947. Paris.

Arbeider

  1. 1923. EVAS DATTER/SUNNIVA - , 57 x 125 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  2. 1925. HØST/DE TRE GRATIER - , 80 x 135 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  3. 1925. NØKKEN - , 51 x 105 cm, Kunstindustrimuseet i Oslo
  4. 1926. PENSEER - , bredde 250 cm, Privat eie
  5. 1926. SYNDERINNEN - , 190 x 222 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  6. 1928. KAFFEBORD - , 80 x 135 cm, Privat eie
  7. 1928. VÆRHAU - , 160 x 153 cm, Ørland Sykehjem, Brekstad
  8. 1929. DANSEN OM GULLKALVEN -, 146 x 135 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  9. 1930. VI OG RAUMERRA - , 106 x 78 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  10. 1930. STEMORSBLOMSTER - , Privat eie
  11. 1930 etter. EN HERREMANN - , 92 x 61 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  12. 1930. FORTIDSVEPNET - , 60 x 65 cm, Länsmuseet i Gävleborgs Län, Gävle
  13. 1930 etter. VEVLEIK - , Privat eie
  14. 1931. KUNSTENS TRE - ,, 184 x 78 cm, Länsmuseet i Gävleborgs Län, Gävle
  15. 1930 tidlig. MYRBLOMST - , Privat eie
  16. 1930 tidlig. PÅ DET LANDET OLAV MALTE KORSET MED SITT BLOD -, 28 x 23 cm, Privat eie
  17. 1930 tidlig. HEIEN - , Privat eie
  18. 1930-årene, tidlig. GRØNNKÅL - , , Privat eie
  19. 1933. FEIDEN/DET GJELDER AT ARBEIDE - , 92 x 56 cm, Privat eie
  20. 1933. FISKE VED GJELDENS HAV - , 145 x 185 cm, Privat eie
  21. 1933 etter. KAN DE ERSTATTES - , 82 x 46 cm, Privat eie
  22. 1933. PARIS' DOM - , 200 x 155 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  23. 1934. VI OG VÄRE DYR - , 190 x 490 cm, Malmö Museum
  24. 1934. ØRLANDSSYN - , 164 x 117 cm, Nationalmuseum Stockholm
  25. 1935. STEINRØYS - , 215 x 150 cm, Privat eie
  26. 1930'- tallet, midten av. NY TID -, Privat eie
  27. 1935. SKODDE/ 1. MAI TOG - , 173 x 140 cm, Kunstindustrimuseet i Oslo
  28. 1935. HANE AV GAMMEL VANE - , 80 x 53,5 cm, Privat eie
  29. 1935. INFANTINNE - , 62 x 45 cm, Privat eie
  30. 1935. GULLAMMET ISELIN - , 184 x 140 cm, Privat eie
  31. 1935. ETIOPIA - , 160 x 380 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  32. 1936. DRØMMEDØD - , 235 x 271 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  33. 1936. GRU - , 150 x 180 cm, Nasjonalgalleriet
  34. 1936. MORGENGRY (også kalt Hitlerteppet) -, 295 x 172 cm, Nasjonalgalleriet
  35. 1936. VENNSKAP - , 47 x 46 cm, Privat eie
  36. 1936. HARPEN - , 108 x 59 cm, Privat eie
  37. 1936. STEMORSBLOMSTER - , 50 x 37 cm, Privat eie
  38. 1937. EI HEX - , 150 x 267,5 cm, Trondheim Kunstmuseum
  39. 1937. UGIFT MOR - , 185 x 365 cm, Röhsska Konstslöjdmuseet, Göteborg
  40. 1938. LISE LOTTE HERMANN HALSHUGGEN - , 190 x 155 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  41. 1938. SPANIA - , 193 x 226 cm, Kunstindustrimuseet i Oslo
  42. 1939. MARIE ANTOINETTE - , 88 x 178 cm, Nasjonalgalleriet
  43. 1939. BLOMSTER – ‚ 60 x 53 cm, Privat eie
  44. 1939. LIVET GLIR FORBI - , 190 x 185 cm, Privat eie
  45. 1939. FISKER/SKODDE - , 132 x 145 cm, Kunstindustrimuseet i Oslo
  46. 1940. PETTER DASS - , 147 x 258 cm, Kunstindustrimuseet i Oslo
  47. 1941. FREIHEIT - , 190 x 193 cm, Privat eie
  48. 1942. 6. OKTOBER 1942 - , 170 x 420 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  49. 1942. BIEN -, 45 x 42 cm, Privat eie
  50. 1944-1949. DEN FORTAPTE SØNN - , 280 x 360 cm, Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
  51. 1945. GRINI - , 195 x 164 cm, Trondheim Kunstmuseum
  52. 1946. KAJ MUNKs DØD - , 125 x 105 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  53. 1946. HANS NIELSEN HAUGE - , 125 x 130 cm, Privat eie
  54. 1946-1955. JEG RISSER DITT NAVN LAURITS SAND - , 273 x 152 cm, Trondheim Katedralskole
  55. 1946. SCHWEDEN - , 190 x 175 cm, Privat eie
  56. 1947. MORS HJERTE - , 190 x 195 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  57. 1947. PER OG EKELAND - , 106 x 102 cm, Privat eie
  58. 1948. EN FRI - , 190 x 200 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  59. 1949. MINNER OM TRE - , 85 x 105 cm, Privat eie
  60. 1949. DEN NORSKE KASTANJEBLOMST -, 42 x 41 cm, Privat eie
  61. 1949 . TROJANSK HEST - og PICASSO – 1956, montert sammen, 190 x 320 cm, Regjeringsbygningen Oslo
  62. 1949. HENDERS BRUK - , 190 x 210 cm, Nasjonalgalleriet
  63. 1950. JA, VI ELSKER - , 190 x 223 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  64. 1950. KOBLERSKEN - , 50 x 45 cm, Privat eie
  65. 1951. HJEMLIGE GUDER - , 94 x 192 cm, Den norske Bank, Trondheim
  66. 1951. H.K.H. ATOMSEN - , 170 x 190 cm, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
  67. 1952. DIKT AV T.S. ELIOT - , 190 x 180 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  68. 1953. KARSTEN I VEVHIMMEL - , 190 x 170 cm, Nationalmuseum Stockholm
  69. 1954. SVAN - "S van", , 295 x 204 cm, Svenska Tobaks Aktiebolaget, Malmö
  70. 1954. ØRLANDETS SVARTA HANNAH (Hannah og hennes far) - , 85 x 116 cm, Privat eie
  71. 1955 antagelig etter. SELVPORTTRETT MED HATT - , 40 x 40 cm, Privat eie
  72. 1955 antagelig. VIPA PÅ ØRLANDET - , 35 x 46 cm, Privat eie
  73. 1956. AGNES MOWINKEL - , 43 x 37 cm, Privat eie
  74. 1956. AGNES MOWINKEL - , Privat eie
  75. 1956, antagelig, PORTRETT UTEN TITTEL (trolig Agnes Mowinkel) -, 35 x 44 cm, Privat eie
  76. 1956. VÅR, ØRLANDET - ,, 83 x 116 cm, Regionsykehuset i Trondheim
  77. 1956. RABARBRABLAD - , Privat eie
  78. 1956. PALLAS ATHENE - , 55 x 49,5 cm, Privat eie
  79. 1956. JUL KVALE - , 190 x 170 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  80. Eterkrigstiden. HØSTLØV - , 32 x 27 cm, Privat eie
  81. Eterkrigstiden. VIT ARM -, 64 x 50 cm, Privat eie
  82. 1958. VI LEVER PÅ EN STJERNE -, 400 x 300 cm, Regjeringsbygningen Oslo
  83. 1958. VETTE - , 82 x 47 cm, Privat eie
  84. 1959. BÆERESTOLEN - , 167 x 195 cm, Stockholm Stads Skoler
  85. 1960. SJØLEN (Miro-parodi) -, Privat eie
  86. 1960. ENSLIG FIGUR/HÄNDEN (forarbeid til GRÅ FIGUR) -, 52 x 64 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  87. 1960. TANKER - , 46 x 52 cm, Lunds Studentkår, Lund
  88. 1961. GRÅ FIGUR - , 300 x 235 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  89. 1961. BAKOM STÅR VI LB MAMMIE AND ME - , 78 x 54 cm, Eskilstuna Kunstmuseum
  90. 1961. TIL MINNET AV EN DØD - , Privat eie
  91. 1962. GEIT-GURIANNA - , 64 x 81 cm, Stockholm Stads Skoler
  92. 1962. FLUGAN - , 45 x 40 cm, Privat eie
  93. 1963. POTTEBLÅTT - , 120 x 85 cm, Nasjonalgalleriet
  94. 1963. CARLO DERKERT - , 73 x 66 cm, Privat eie
  95. 1963. DET LANGE HJERTET - , 47 x 425 cm, Nasjonalgalleriet
  96. 1964. BLÅ ROS - , 44 x 47 cm, Privat eie
  97. 1965. ROS - , Privat eie
  98. 1965 etter. Ukjent tittel (hovedsakelig ornamentalt motiv) - ,. 50 x 50 cm, Privat eie
  99. 1965. TROLLVEGGEN - , 190 x 720 cm, Universitetet i Oslo
  100. 1966 SISYFOS - , 95 x 66 cm, Privat eie
  101. 1966. BLOD I GRESSET - , 255 x 284 cm, Vestlandske Kunstindustrimuseum
  102. 1966. SALVADOR DALI - , 46 x 121 cm, Nasjonalgalleriet
  103. 1967. GRØN VAS - , 140 x 80 cm, Privat eie
  104. 1968. KOBLERSKEN - , 139 x 120 cm, Länsmuseet i Gävleborgs Län, Gävle
  105. 1968. LESEHESTER PLØJER IKKE - , , 83 x 72 cm, Nasjonalgalleriet
  106. 1968. MIN FAR - , 117 x 150 cm, Malmö Museum
  107. 1969. GESANDT - , 175 x 140 cm, Kunstindustrimuseet i Oslo
  108. 1969? HENRIK S0RENSEN (?) -, 62 x 35 cm, Privat eie
  109. 1969. KARNA OG HANNAH - , 175 x 125 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  110. 1969. DOBBELT SELVPORTRETT - , 117 x 46 cm, Privat eie
  111. 1970. SISTE SELVPORTRETT - ,, 51 x 40 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim

Separatutstillinger

  • 1926. Lund.
  • 1933. Trondhems Kunstforening.
  • 1937. Trondhems Kunstforening.
  • 1945. Trondhems Kunstforening.
  • 1952. Trondhems Kunstforening.
  • 1963. Trondhems Kunstforening.
  • 1935. Kunstnerforbundet.
  • 1939. Kunstnerforbundet.
  • 1946. Kunstnerforbundet.
  • 1949. Kunstnerforbundet.
  • 1963. Kunstnerforbundet.
  • 1952. Bergens Kunstfor..
  • 1946. Kunstindustrimuseet, København.
  • 1948. Röhsska Kunstslöjdmus.,
  • 1948. Göteborg og Malmö mus..
  • 1950. Drammen og Hamar kunstforeninger.
  • 1950. Decembristene, Den frie, København. gjest).
  • 1951. Malmö mus.
  • 1951. Norsk Form.
  • 1952. Norsk Form.
  • 1953. Kunstnernes hus, Vandreutstilling.
  • 1955. USA
  • 1956. USA
  • 1961. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
  • 1962. Moderna Museet, Stockholm.
  • Til 1963 flere utst. sm.m. Hans Ryggen.
  • 1964. Kunstnernes hus, Vandreutstilling.
  • 1964. Biennalen, Venezia.
  • 1966. Festspillene i Nord-Norge, Barstad.
  • 1968. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
  • 1969. Gall. Brinken, Stockholm.
  • 1970. Jämtlands länsmuseum, Östersund.
  • 1970. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
  • 1972. Lund Konsthall, Sverige.
  • 1976. Ørland og Bjugn Kunstforening.
  • 1981. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
  • 1986..Kunstindustrimuseet. Oslo.

Kollektivutstillinger

  • 1930. Jubileumsutstillingen., Trondheim.
  • 1937. Verdensutstillingen. i Paris.
  • 1939. Norske Husflidsvenner, Trondheim..
  • 1939. New York.
  • 1946. Ung norsk kunst, København.
  • 1948. Nordiska konstnärinnor, Stockholm.
  • 1949. Riksförb. vandreutstilling.
  • 1950. Nordisk utstilling, Helsinki,
  • 1957. Göteborg.
  • 1951. Norsk Brukskunst,
  • 1951. Göteborg og København.
  • 1954. Petit Palais, Paris.
  • 1957. The Arts of Norway, Florida.
  • 1963. Nordisk utstilling, Helsinki
  • 1964. Høstutstillingen.
  • 1966. Høstutstillingen.
  • 1967. Norwegische Webkunst, Münster, Vest-Tyskland.
  • 1968. Høstutstillingen.
  • 1969. NKF, Charl. borg København.
  • Tapisseries Norvegienne de l'Art Nouveau ä nos Jours, Paris.

Offentlige arbeider

Norge:

  • Bergen Privatbank, Trondheim: Hjemlige guder, 1951.
  • Kunstindustrimuseet i Oslo (OK): Petter Dass, 1940; Spania, 1938; Fisker og Skodde.
  • Nasjonalgalleriet (NG): Henders bruk, 1949 og Potteblått, 1963.
  • Nordenfjeldske Kunstindustrirnuseum (NK): Synderinnen, 1926; Paris dom, 1933; Etiopia, 1935; Lise-Lotte Hermann, 1938; 6. oktober 1942, En fri, 1947/48; Ja vi elsker, *1950; Dikt av T.S. Eliot, 1952; Mors hjerte, 1947; Drømmedød, 1936; Grå figur, 1960/61; Jul Kvale, 1956; Kaj Munk 1946; og Karna og Hannah, 1969.
  • Norges Tekniske Høgskole (NTH): HKH Atomsen, 1952.
  • Regionsykehuset i Trondheim (RiT): Vår, Ørlandet.
  • Regjeringsbygningen: Vi lever pä en stjerne, *1958 og Trojansk hest 1949/56.
  • Trondhjems Kunstforening/Trøndelag Kunstgalleri (TKF/TKG): Ei hex, 1937 og Grini, 1945.
  • Universitetet pä Blindem, fakultetsrådsalen: Trollveggen, 1966.
  • Universitetet i Trondheim, Rosenborg, Den fortapte sønn, 1944.
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum (VK): Blod i gresset, 1966.

Sverige:

  • Lunds studentkår: Tanker.
  • Malmö Museum: Vi og väre dyr, 1934.
  • Nationalmuseum, Stockholm: Karsten i vevhimmel, 1952.
  • Röhsska Konstslöjdmuseum, Göteborg: Ugift mor, 1937.
  • Stockholms Stads skoler: Bærestolen, 1959 og Getgurianna, 1962.
  • Svenska Tobaks Aktiebolaget, Malmö: Svan, 1954.

Utmerkelser

  • 1959. Prins Eugens medalje i gull.
  • 1962. fra. Statens kunsnerlønn.
  • 1965. Tildelt det Kongelige Norske Sankt Olavs ridderkors, ridder av første klasse.

Litteratur

  • Hannah Ryggen, utg. av Nordenfjeldsk Kunstindustrimuseum, Trondheim 1968 HEH 1968
  • H. Danbolt: Hannah Ryggen, i P. Anker, K. Bækkelund og E. Straume (red.): Norske klassikere. Portretter av store norske kunstnere innen litteratur, billedkunst og musikk fra 1600-tallet til vårt eget århundre, 1985
  • H. Danbolt og G. Alfsen: Biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • A. Steen: Hannah Ryggen. En dikter i veven, 1986
  • M. M. Gjelsvik: Hannah og Hans Ryggen. Deres eventyrlige liv og kunst, Trondheim 1993
  • R. N. Lium (red.): Jubileumsboken. Hannah Ryggen 100 år. 1894–1994, Trondheim 1996
  • I. E. Næss: Vi lever på ei stjerne. Ein biografi om Hannah Ryggen, 2002

Eksterne lenker