Haug kirke (Eiker)

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°45′53″N 9°54′18″Ø

Haug kirke (Eiker)
Haug kirke (1).jpg
Hokksund Foto: Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  opprinnelig 1152
Endringer:  1818 etter brann og revet og reist på nytt 1861—62, restaurert 1960
Arkitektur
Arkitekt:  Hansteen 1861—62 og Arnstein Arneberg 1960
Teknikk:  Mur
Tårn:  Vesttårn
Kirkerommet
Døpefont:  Fra 1300-tallet i kleberstein

Haug kirke er en langkirke opprinnelig bygget i 1152 i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Middelalderens stenkirke besto av vesttårn, skip og kor. Bare vesttårnet og skipets vestmur er bevart.

Kirken har et kraftig tårn som var middelalderkirkens vesttårn. Middelalderens steinkirke besto dessuten av et langt skip og et smalere og meget langt kor med rett avslutning mot øst. Arkitekt H. Thrap-Meyers oppmålingstegning av kirken gir hovedtrekkene i middelalderanlegget. Kirken brente i1818 og ble gjenreist. Den opprinnelige kirken fra middelalderen ble delvis revet og gjenoppbygd i 1861—62. Det sies at Nicolas Breakspear - den senere pave Hadrian IV - selv innviet kirken i 1152.

Historie

Haug kirke er sognekirke for Eiker sogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt på 1960-tallet vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.

Da kirken ble omfattende reparert og ominnredet 1961—62, ble det gjennomført arkeologiske utgravninger og bygningshistoriske undersøkelser under ledelse av arkitekt Kjeld Magnussen. Disse viste at skipet tidligere har vært ca. 4 m kortere og at koret opprinnelig har hatt omtrent kvadratisk grunnplan og har vært avsluttet med halvrund apside i øst. I sandbakken under skipets gulv ble det funnet noen stolpehull, og i et par av hullene sto fotenden av fullstendig forråtnede stolper med ca. 40 cm diameter. Stolpehullene har adskillig til felles med dem man har funnet under enkelte andre kirker og som er tolket som rester etter tidligere trekirker med jordgravne veggstolper.

Kirkebygningen

Haug kirke kjennetegnes av det massive og kraftige tårnet. Dette var tidligere dekorert med et par korslagte jernnøkler over inngangen, og Riksantikvarens undersøkelser har avslørt at det tidligere har vært malt korslagte nøkler høyt oppe på tårnet. Et annet karakteristisk trekk ved kirkebygningen, er det private gravkammeret ved tårnfoten, som ble oppført av Jørgen von Cappelen i 1771.

Den opprinnelige kirkebygningen brant etter et lynnedslag i 1818, men kirken ble gjenreist stort sett etter samme grunnplan. Professor Olaf Olafsen ved Bergseminaret på Kongsberg ble anmodet om å: «. . . opmaale Levningerne af Egers avbrændte kirke og gjøre Tegninger til den vordende nye Indretning . . .». Han leverte 8 tegninger som nå er forsvunnet og tilbød seg «... at skaffe gode Modeller til det Slags Snedker Arbeide som kan have nogen vanskelighed for lidet kyndige Snedkere . . .». I en kommentar til tegningene heter det «... Kirkens Hoved Fasade er bleven defigereret derved at den Fossesholmske Familie har bygget et Lighuus lige indpaa Taarnmuren, se lit. M, hvorimod intet svarer paa den anden Side, thi O. findes der ikke men hr. Jørgen Omsted synes at vilde bygge O. eensformig med M. til et Beenhuus. Dette finder ikke Almuens Bifald . . .». Det later altså til at det, for symmetriens skyld, har vært planer om å bygge et benhus inntil tårnets sydside med samme utseende som Cappelens gravkapell på nordsiden. Etter noen år sto kirken gjenreist med et klassisistisk interiør.

Kirken ble overtatt av kommunen i 1856, og en planla å utvide den da den lenge hadde vært for liten. Arkitekt Wilhelm Hanstein fikk 1858 i oppdrag å utarbeide forslag til en utvidelse og ombygging av kirken. De gikk ut på å bygge nytt kor og reparere skipets murer.

Da arbeidet var satt i gang 1861, oppdaget en at skipets murer også var dårlige, og det endte med at både skipets og korets ca. 2 m tykke natursteinsmurer ble revet og nytt og større skip og kor oppført av 60—80 cm tykke teglmurer. Takene fikk lav reisning, og kirkerommet ble belyst med store vinduer. Det nåværende skip har sidemurer oppført av tegl på ytre del av fundamentene for det eldre skip. Skipets teglmurer fortsetter ca. 5 m østenfor de gamle fundamenter og danner her yttermurene i et lite trappehus på hver side av det nye koret. Teglmurene i det nye koret står dels på og dels utenfor middelalderkorets fundamenter.

Hundre år seinere i 1960-årene foretok arkitekt Arnstein Arneberg en fullstendig utskiftning av interiøret. Eksteriøret beholdt i store trekk sitt tidligere utseende, men interiøret ble omarbeidet i «klassisistisk ånd».

Inventar

Blant inventaret regnes er en døpefont i kleberstein fra 1300-tallet. Deler av prekestolen overlevde også brannen i 1818, mens altertavla er malt av P. Petersen i 1838. Den viser Jesu korsfestelse og er en kopi av altertavla i Sandar kirke. For øvrig stammer det meste av interiøret fra restaureringen på 1960-tallet, blant annet med dekorasjoner av Anders Ragnvald Andersen.

To lysestaker i sølv, som ble gitt til kirken som gave i 1632. Av andre eldre gjenstander kan nevnes en alterkalk fra 1676, en oblateske fra 1706 og et dåpsfat fra1717. Til gjeninnvielsen ble det også gitt flere verdifulle gaver til kirken, blant annet alterstaker og lysekrone laget ved Hadeland glassverk og en festmessehagel tegnet av kunstneren Thorvald Moseid.

Litteratur

Christie, Sigrid og Håkon (1986): «Haug kirke» – Norges kirker. Buskerud, bind 2, s. 355-376.

Eksterne lenker

Haug kirke (Eiker) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no