Haukeland Universitetssykehus

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Haukeland Sykehus)
Hopp til: navigasjon, søk
Haukeland Universitetssykehus
Foto: Nina Aldin Thune
Haukeland Universitetssykehus
Foto: Nina Aldin Thune

Haukeland Universitetssykehus het frem til 2002 Haukeland Sykehus og er Norges største sykehus, målt i antall innlagte pasienter[1]. Haukeland Universitetssykehus er den største av 11 institusjoner som 1. januar 2002 ble slått sammen til Helse Bergen. Sykehuset har en rekke bygninger som er oppført over tid og i forskjellig formspråk.

Bakgrunn

Haukeland Universitetssykehus inneholder bygninger på et større område som ble anlagt i begynnelsen av 1900 på Haukeland gård i tidligere Årstad Kommune som ble ble innlemmet i Bergen i 1915.

I dag er der omtrent 200 mål med sykehusbygninger både for somatiske og psykiatriske pasienter, driftsbygninger, kontorer, sykehotell, daghjem og i tillegg to store fjellhaller, en som rommer Teknisk sentral og en som rommer en Miljøhall for behandling og sortering av sykehusavfall.

Haukeland sykehus var en videreførelse av Bergen kommunale sykehus på Engen i Bergen og de første bygningene ble tatt i bruk i 1912. Sykehusområdet har hele tiden vært utbygget, endret og ombygget. I nyere tid har den største utbyggingen blitt foretatt i perioden 1971 til 1983 da Sentralblokken på 125 000 m2 ble oppført. Sykehotellet, Haukeland Hotell, ble åpnet i 1998.

Hygieniske og terapeutiske forhold var overordnete aspekter ved planlegging og utbygging av de moderne sykehusene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Sykehusene ble plassert på egnete tomter som skulle være plassert hensiktsmessig i forhold til by og brukere. Tilgjengelighet og krav om lys, luft og lite støy var viktige faktorer. Dette er faktorer man i dag har vendt tilbake til. Et godt eksempel er det nye Rikshospitalet på Gaustad hvor man har vendt tilbake til den tidligere sykehusarkitekturen. Målet der var å være et «humanistisk sykehus der form, farger og materialer skulle ta vare på menneskene og skape en følelse av trygghet».

På begynnelsen av det 1900 århundre valgte en derfor gjerne en perifér tomt i byens utkantstrøk. Plassering av Bergens sykehus på den tidligere Haukeland gård stemmer overens med den tidens tankegang.

Historie

Det gamle sykehuset i Bergen, fra 1754 som lå på Engen, tilfredsstilte ikke lenger behovene, og det oppstod etter hvert også bygningsmessige problemer. Etter et folkemøte i 1897 ble det nedsatt en komité som først gikk inn for å etablere et nytt sykehus på Lungegårdshospitalets tomt. Denne tomten ble kjøpt, og det ble innhentet uttalelse fra arkitekt Victor Nordan (1862-1933), som hadde ry som sykehusarkitekt. Nordan uttalte at tomten på Lungegaarden var tilfredsstillende for et nytt sykehus som kunne dekke behovene for de nærmeste tiårene, men at tomten var for knapp for senere utvidelser. Det ble derfor foreslått alternativer, blant annet ved Haukeland gård. Medlemmene i formannskapet var uenige om hvor det nye sykehuset skulle ligge, og prosessen dro derfor i langdrag. Etter flere runder går man endelig inn for Haukelandsprosjektet, i mai 1907 ble det endelig vedtatt i formannskapet. Arkitekt Nordan kom til Bergen tre uker etter formannskapsvedtaket, og han blir bedt om å være utførende arkitekt for det nye sykehusanlegget. Nordan hadde blant annet tegnet Lovisenberg Sykehus i 1894 og de første større bygningene på Ullevål sykehus i Oslo. Han skrev også boken: «Kristiania Kommunale Sindsygasyl – paa Dikemark i Asker» i 1908. Dette var en redegjørelse både for de prinsipper som ligger til grunn, og en beskrivelse av sykehusbygningene.

Da Haukeland sykehus ble bygget var man preget av den tidens filosofi i forhold til hvordan sykehusområder skulle bygges ut. De ulike bygningene som hadde ulike funksjoner, ble plassert i paviljonger på et større område. Dette var for å unngå smitteoverføringer.

Grøntområder, lys og ren luft ble også høyt prioritert under planlegging og oppføring av sykehusanlegg. Dette bærer Haukeland sykehus fremdeles preg av da parkanlegget rundt sykehusbygningene er fremdeles er der.

Bygningene

Selv om det har skjedd en fortetting på sykehusområdet kan man fremdeles gjenkjenne den opprinnelige planen til arkitekt Victor Nordan. Det var et nydelig anlegg Victor Nordan hadde planlagt. Bygningsmassen var delt opp i frittliggende paviljonger, som var helt i tråd med den rådende medisinske filosofi for sykehus. Denne filosofien gikk ut på å gi bygningene en isolert og spredt plassering i parkmessige anlegg, strenge hygieniske krav var bakgrunnen for denne type arkitektoniske løsninger. Victor Nordan var som de fleste av sine samtidige utdannet på kontinentet, og derfor sterkt preget av de stilretninger som rådet der. Han gikk inn i sin fars arkitekt Jacob Wilhelm Nordans (1824-92) arkitektpraksis, og ble sannsynligvis påvirket av hans arkitektoniske uttrykk. Victor Nordan var inspirert av jugendstilen, men de planlagte bygningene på Haukeland ble først og fremst utformet i et historistisk formspråk.

Gamle medisin B

Gamle Medisin B er en monumental murbygning i historistisk formspråk med innslag av elementer i jugendstil. Den er tegnet i 1907, som den første sykehusbygningen, og var tenkt som en del av en større helhet. Bare deler av anlegget ble realisert. Gamle Medisin B er en strengt symmetrisk bygning, med midt- og siderisalitter. Det er separate innganger i midt- og sidepartiene, markert med ornamentikk og takutspring. De mange vinduene på bygningen er i tråd med datidens rådende medisinske filosofi om at mye lys og luft var essensielt for pasientene. Opprinnelig var det utenpåhengende gangveier i andre etasje. Dette var for at familiemedlemmer og andre kunne komme på besøk til sine pårørende som var innlagt, men som ikke måtte komme i kontakt med andre. Bygningen har en horisontal komposisjon som i første rekke går ut på å forsterke inntrykket av husets tyngde. Sokkeletasjen har en kraftig rustikamur av gråstein med små vinduer. Bruksetasjenes vinduer har ulik utforming gjennom etasjene. Taket og gavlene er utformet med avtrapning og vertikale motiver, som gir taket en lett karakter. Flesteparten av vinduene er skiftet, bortsett fra de smårutete vinduene i buene over hovedvinduene.

Hudavdelingen

Hudavdelingen kan sees midt i bildet

Hudavdelingen ble opprinnelig bygget som «den lille epidemipaviljong» og er også tegnet av Nordan som del av det store sykehusanlegget. Denne bygningen stod ferdig like etter den store epidemipaviljong ble oppført. Opprinnelig var dette en enetasjes bygning i samme arkitektoniske formspråk som resten av bebyggelsen på Haukeland. I 1952 ble imidlertid denne bygningen om- og påbygget, og gitt sin nåværende form. Bygningen kan karakteriseres som funksjonalistisk, og har en del flotte arkitektoniske detaljer som svart smijernsgelender og vindusfelt som markerer trappeoppgang. Bygningen ble revet i 2009 etter at hudavdelingen hadde flyttet in i lungeavdelingen som ble ombygget og modernisert.

Kvinneklinikken

Kvinneklinikken, som ble bygget i 1926, har mer det formspråket de gamle sykehus byggene hadde. Arkitekten Ingolf Danielsen samarbeidet med Nordan på dette prosjektet samt 3 klinikkbygg og 2 portner- og overlegeboliger. Ingolf Danielsen var blant de viktige Bergensarkitektene i mellomkrigstiden.

Barneklinikken

Barneklinikken ble gitt som gave fra fra det svenske folk og stod ferdig i 1950. Den ble oppført rett ved Markusplassen på husmannsplassen Treet. Arkitekt var Gustav Birck-Lundgren. Barneklinikken har også 2 viktige kunstverk Apekatten som er en fonteneskulptur (Moldekleiv J.A) og Mor og Barn (Ivar Johnsson) begge fra 1950. Barneklinikken var opprinnelig et ganske rent funksjonalistisk bygg, men med tiden har dette blitt forandret med mange tilføyelser.

Poliomyelittinstituttet

Det tidligere poliomyelittinstituttet er tegnet av Halvdan B. Grieg i 1954. Bygget er tegnet i et funksjonalistisk formspråk og har en rekke detaljer med høy arkitektonisk kvalitet, og er i besittelse av antikvarisk verdi. Man bør spesialet legge merke til inngangspartiet med enkle, slanke søyler og et utkragende uværstak over døren. Alt i et stramt design. Det er også enkel markering under vinduene, som løser opp bygningens strenge uttrykk.

Sentralblokken

Gårdsbygningene på Haukeland ble i første omgang ikke revet og eksisterte fram til sentralblokken ble bygget i perioden 1976-1985 av fylkeskommunen. Arkitekt for dette var det danske firmaet Krohn &Hartvig Rasmussen. Sentralblokken som ble tatt i bruk i 1983 har en helt annen arkitektonisk tilnærming. Her er det vitenskapelige moderne som står i høysetet.

Funksjoner

I tillegg til pasientbehandling, drives det også en utstrakt undervisning og forskningsvirksomhet ved sykehuset. Haukeland Universitetssykehus har en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner både på nasjonalt og regionalt plan, som innebærer at sykehusets spesialister gir råd til leger i hele landet, tar imot pasienter med spesielle tilstander fra hele landet, og underviser ved universitetene og på etterutdanningskurs for leger. Sykehuset har landsfunksjon for behandling av blant annet brannskader.

  • Lokalsykehus for innbyggerne i Bergen, Midthordland og Nordhordland. Det utgjør en samlet befolkning på 377 112 innbyggere 1. januar 2009.
  • Sentralsykehus for Hordaland fylke som har 469 681 innbyggere 1. januar 2009[2]. Dette er spesialiteter og tjenester som er vanlig standard i fylker uten regionsykehus.
  • Regionsykehus for Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Fylkene har til sammen 996 712 innbyggere 1. januar 2009
  • I tillegg har Haukeland Universitetssykehus riksdekkende spesialitet (landsfunksjon) i behandling av brannskader samt dykkeskader / trykkfallsyke.

Referanser

  1. SAMDATA: Somatikk sektorrapport 2005 – Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005. Rapport 1/06. SINTEF Helse, Trondheim.

Bilder

Litteratur

Janssen, Carl W.; Haukeland sykehus, en medisinsk hjørnestein siden 1912, Bergen 2001, ISBN 82-514-0624-2

Eksterne lenker