Havre

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Havre sett fra E-16. Et vestlandsk rekketun organisert langs en gjennomgående gate i bratt terreng. Bekkekverner nær venstre billedkant langs skogkanten
Foto: Frode Inge Helland
Osterøy, Hordaland.
Kart: Kart i skolen

Havre, Havretunet eller Havråtunet er et rekketun på gården Havre eller Havrå på øya Osterøy i Osterøy kommune, Hordaland. Tunet er et av de aller siste og det best bevarte av fellestunene på Vestlandet. Det fikk veiforbindelse først på slutten av 1960-tallet. Havre ble fredet som kulturmiljø 4. desember 1999.

Historie

Gården dukker først opp i skriftlige kilder i 1303. Tidlig på 1600-tallet var gården delt i fire bruk, sent i århundret var det åtte, og dette tallet holdt seg uforandret bortsett fra tidsrommet 1840-1906 da der var ni bruk .

Gården var, som stort sett ellers på kysten eid av andre, og fikk ingen odelsbonde før sent på 1700-tallet. Tunet ligger i et svært bratt terreng på øyas sydside og fellestunet har form av rekketun typisk for bratte Vestlandslandskap. Det er lett synlig fra Bergensbanen og Europavei_16 Bergen-Oslo. Gården var det første kulturminnet som ble fredet i henhold til kulturminnelovens §20.

Fellestunet fremviser eksempler på bygningstyper typisk for det indre kystområdet mellom Bergen og Sognefjorden med tyngdepunkt i Lindåsområdet: Kombinasjonen av tørrmur og einerkledning (kalles brakjekledning) mot påkjente himmelretninger.

Navnestrid

Havretunet / Havre
Foto: Frode Inge Helland
Tunet på Havre. Bygningene ligger organisert langs den gjennomgående tungaten som er en del av den gamle ferdselvegen til bygdene innenfor
Tegning: Frode Inge Helland

I perioden 1303-1950 har gården blitt omtalt i skriftlig kilder som Hafra, Haure, Hoffræ, Haffre, Hawre og Havre[1]. Skriftsformen Havrå fantes ikke før 1950. Alle med familienavn fra stedet skriver slektsnavnet Havre.

I 1949-1950 ble det laget en film om livet på tunet, «Havretunet», som ble klar til fremvisning i 1952. Brita Skre, forfattar av boka om Havre og som deltok i filmen, startet arbeidet for å få navnet endret fra Havre til Havrå. Havrå samsvarer med uttalen av gårdsnavnet i bestemt form på det lokale hausmålet[2]. Uttalen er Havrå med lang a. Denne navneformen er godtatt av Statens Kartverk og tatt i bruk som offisielt navn av myndigheter og offentlige institusjoner, under sterk protest fra befolkningen på gården. Den offisielle skrivemåten av stedsnavnet er altså blitt Havrå.

En teori tar utgangspunkt i at navnet kan ha opprinnelse i gammelnorsk Hafrá (á uttales å) av dyrenavnet hafr, bukk, og á, å eller liten elv, altså «Bukkeåa». Dette kan ha vært et gammelt navn på bekken som renner i Smørdalen nedover lia rett ved gården. Teorien er aldri blitt bekreftet.

Befolkningen fra gården og deres etterkommere har gitt uttrykk for at de har opplevd endringen av skrivemåten som en krenkelse av deres identitet og røtter[3].

Referanser

  1. Rygh, O. Norske Gaardnavne bind 2 Oslo 1999 side 305 Dokumentasjonsprosjektet
  2. Agnell, Sigurd, Havretunet, Norsk Film 1952
  3. Havre er navnet

Galleri

Eksterne lenker