Hedalen stavkirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°37′21″N 9°41′27″Ø

Hedalen stavkirke
Hedalen stavkyrkje.jpg
Hedal (2005) John Erling Blad
Generelt
Byggeår:  Andre halvdel 1100-tallet
Endringer:  Påbygg 1699 restaurert 1902
Arkitektur
Teknikk:  Stavkirke
Materiale:  Tre
Mål:  Skip 5,3m bredt og 6,2m langt
Støpul:  Inne på kirkegårdener av nyere dato men har middelalerklokker.
Takrytter:  1738
Portal:  Vestportal med drageornamentikk
Kor:  Nytt kor av laft med apside1699, utvidet i 1902
Skip:  Opprinnelig en enkel langkirke. Korsarmer av laft påbygget 1699
Kirkerommet
Prekestol:  I tre ca.1766 dekorert av Hovel Gaarder
Døpefont:  1100-tall romansk kleberstein
Alter:  Alterskap fra 1200tallet dekorert ca 1766 av Hovel Gaarder. Foran alteret et gotiskkrusifiks fra slutten av 1200-tallet som kan ha hengt over koråpningen. Blå bladformer malt av Gaarder.
Diverse:  Madonnafigur med Jesusbarnet 1200-tall gotisk. Relikvieskrin fra midten av 1200-tallet. Kirkemodell, muligens baldakinkroning på et madonnaskap slutten 1200-tallet. Malerier på hver side i koret fra etter reformasjonen.
Commons-logo.png
Hedalen stavkirke bilder på Commons

Hedal stavkirke er en stavkirke i Sør-Aurdal kommune i Oppland.

Stavkirken er bygd en gang under siste halvdel av 1100-tallet i bygda Hedal. Årringdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 1161–1162.


Kirkebygningen

Hedal stavekirke
Foto: John Erling Blad

Den opprinnelige stavkirken var en enskipet langkirke bygd i siste halvdel av 1100-tallet. Den hadde også et litt smalere kor og muligens en apside. Den vestre delen av kirken og taket laget av sperr med gavl og bislag er det som er bevart av den orginale kirken. Den første skrevne referansen til kirken er Pavelige Nuntiers Regnskapsbok fra 1327.

Ombyggingen til en korskirke ble antakelig gjort i 1699. Da ble det opprinnelige koret også revet og erstattet med et nytt i laft. I 1738 ble det bygget en takrytter over krysset. Kirken hadde spontak like til 1902 da dette ble erstattet med et skifertak.

Full restaurering ble utført i 1902 under ledelse av Carl Berner. Som en del av denne restaureringen ble det tidligere sakrestiet erstattet med et nytt kor, og de nye delene fikk en omgang.

Restaureringsdebatt

Denne restaureringen kom i stand da det var allmenn enighet om at kirken var i dårlig forfatning. Etter noe diskusjoner, hvor ett av alternativene var å bygge en ny kirke og overlate stavkirken til fortidsminneforeningen, ble det til at det i Stortingsproposisjon nummer 2 for 1901-1902 bevilget penger til en restaurering. Der står det Kirken har i de senere aar været i en meget daarlig forfatning, den er helt igjennem skjev, og korsbygningen har sviktet i sine sammenføyninger, trykket av taarnet ovenfor. Taget er raadent og adskillig lækt.

Sognestyret forsøkte allerede i 1894 å få departementet til å gi et bidrag på 6000 kroner til bygging av ny kirke i Hedalen. De fikk tilsagn om 3000 kroner, noe sognestyret mente var for lite og utarbeide derfor en ny byggeplan. Igjen ble det uenighet om størrelsen på bidrag og lånen og saken ble lagt bort i 1986. Det ble stadig mer splid i bygda om det skulle bygges ny kirke eller om den gamle kirken skulle settes i stand. Det var så sterke meninger om bygging av ny kirke eller restaurering av den gamle at enkelte hevdet de ville melde seg ut om ikke gamlekirka ble restaurert. Det ble så sendt en ny forespørsel i 1898 om midler til bygging av ny kirke, og hvis dette ikke var mulig, støtte til å utarbeide en plan for restaurering av den gamle kirken.

Det ble bestemt at en restaureringsplan skulle utarbeides og og arkitekt Carl Berner ble sendt til Hedalen. Planen fikk et kostnadsoverslag på kroner 11291,90 og ble fremlagt for sognestyret 9. desember 1899. Det skulle imidlertid fortsatt gå en tid før planen ble satt ut i livet, og først i 1902 kom arbeidet igang. Senere i 1902, 30. oktober, ble kirken innviet pånytt.

Restaureringsarbeidet til arkitekt Berner ble sterkt kritisert, både fra kirkelig og antikvarisk hold og arkitekt Henr. Jürgensen fikk i 1907 i oppdrag av fortidsminneforeningen å reise til Hedalen for å undersøke restaureringsarbeidet. I sin rapport reiser han sterk kritikk og i omtalen av det nye koret sier han det burde nedrives og bygges overenstemmende med den approberede plan. Koret er fortsatt ikke slik det opprinnelig ble foreslått i Berners plan, med sitteplasser i en sval-lignende utbygging. Stavkirkedelen ble restaurert på nytt allerede i 1908 for å gi den noe av middelalderkarakteren tilbake. Riksantikvar Henry Fett skal ha vært meget misfornøyd med restaureringen da han senere inspiserte arbeidet, i henhold til hva Ole Nerby forteller i Avisa Valdres 8. august 1922.

Overskytende deler fra denne ombyggingen ble brukt der en manglet deler til Øye stavkirke.

Portal

Portalen tegnet av G. A. Bull omkring 1853
Krusifiks, detalj.
Foto: Frode Inge Helland
Maleri.
Foto: Frode Inge Helland
Madonna.
Foto: Frode Inge Helland
Madonnaen fra Hedalen, dette er kopien
Foto: Nina Aldin Thune
Madonna.
Foto: Frode Inge Helland

Vestportalen er en av de eldste, en representant for de mest dekorerte og blant de flotteste i landet. Den har likhetstrekk med vestportalen i Hopperstad stavkirke og Borgund stavkirke

Interiør

Kirken er ganske liten og enkelt innredet. De gråmalte benkene er fra forrige århundre. Alteret består av et middelalderskap som er blitt bemalt antakelig i 1766 av rosemaleren Hovel Gaarder fra Nordre Land. Foran alteret finner vi et krusifiks som kan ha hengt foran koråpningen i den opprinnelige kirken. Dette er ett av de vakreste eksemplene på middelalderkunst fra den norske middelalderen.

Bilder




Madonna

Alter med krusifiks
Foto: Nina Aldin Thune

Kirken har en berømt Madonna som nå er tilbake i kirken, i en ny monter for sikker oppbevaring og for å gi den et kontrollert miljø. Skulle forholdene bli utilfredsstillende så har kirken også en kopi. Madonnaen er tidfestet til 1230-40.Blindheim2004


Kirkemodell

I kirken finnes en kirkemodell. Det er sansynlig at den kan ha vært brukt som baldakinkroning på toppen av helgenskapet som nå brukes som altertavle idag.Lange1994.

Kirkemodell muligens en baldakinkroning på et madonnaskap
Foto: Nina Aldin Thune







Relikvieskrin

Relikviskrinet med motiver av Thomas Becket
Foto: Nina Aldin Thune

Til kirken hører også et relikvieskrin. Dette er lagd av tre og messing og med bibelske motiver. Dette ble brukt som inspirasjon til kommunens våpenskjold. En annen inspirasjonskilde som ble brukt var Reinli stavkirke.

Relikvieskrinet har bilder av Thomas Becket (1118-1170), erkebiskop av Canterbury som ble drept ved alteret i Canterbury.Bugge1994EyeWit

Døpefont

Døpefont
Foto: Nina Aldin Thune

Det er en romansk døpefont i kleberstein i kirken, med en knisk topp. Denne er fortsatt i bruk.

Prestestugu

Prestestugua
Foto: John Erling Blad

Utenfor kirkegården finnes en flere hundre år gammel to-etasjers bygning i laftet tømmer, «Prestestugua». I tillegg til å gi presten husly når han kom på besøk, ble bygningene også brukt som tinghus i gammel tid. Huset brukes nå som museum for kirken og inneholder blant annet den opprinnelige kirkedøren og noen kirketekstiler fra 1600-tallet.






Sagn

Bjørneskinnet som etter tradisjonen tilhørte bjørnen hadde hi i kirken.
Foto: Frode Inge Helland

Det er et sagn om denne kirken; under Svartedauen på midten av 1300-tallet så ble Hedalen forlatt, og dalen ble en uframkommelig krattskog. En jeger skjøt en dag en pil etter en fugl, men istedenfor å treffe sitt jaktbytte så bommet han og traff kirkeklokka. Da fant han kirken midt inne i den tette skogen.

Jegeren trodde at dette måtte være ei huldrekjørke eller ei kjørke for andre overnaturlige makter, derfor så tok han flintstålet og kastet det over kjørka. Dette trodde dei at kunne sikre gods fra huldra så det ikke forsvant. På stedet der flintstålet fall ned ble det siden lagd en gard kaldt Ildjarnstad.

I kirken skjøt jegeren en bjørn som hadde lagd seg hi inne ved alteret. rester av dette skinnet henger fortsatt på veggen i sakrestiet.

Sannhet eller skrøne? I en nærliggende dal, Vassfaret, så er det lagd en liten nasjonalpark, og denne parken er lagd for å sikre bjørnen yngleplass, selv om bjørnen i de seneste årene har valgt å bedrive sine aktiviteter helt andre steder. Kanskje kom det for mange turister til Vassfaret etter at det ble nasjonalpark der.

Referanser

Litteratur

  • Blindheim, Martin Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350 Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9
  • Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1
  • Lange, Bernt C., Madonnaskap med kirkemodell som baldakinkroning, Fortidsminneforeningen årbok 1994 s.23-36
  • Sagn og Soge i Søndre Ourdal; Hedalen kirke for 100 år siden, 2002, s. 33-37

Eksterne lenker

Bilder

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi