Hendrik Christian Andersen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Hendrik Christian Andersen
Hendrik Christian Andersen malt av Andreas Andersen1900.jpg
Hendrik Christian Andersen malt av Andreas Andersen i 1900]
Fødselsdato: 7. april 1872
Fødselsted: Bergen
Bortgang: 19. desember 1940
Dødssted: Roma
Nasjonalitet: norsk amerikans
Felt: Skulptør, maler, byplanlegger

Hendrik Christian Andersen, født 7. april 1872 i Bergen død 19. desember 1940 i Roma, var en norsk-amerikansk skulptør, maler og byplanlegger. Han er kjent som billedhugger og som pådriver for et kolossalt anlagt prosjekt, Verdensbyen, som imidlertid aldri ble realisert. Hans bolig og atelier i Roma er åpnet som museum.

Liv

Brødrene Andersen, Arthur, Andreas og Hendrik Christian
Henry James og Hendrik Christian Andersen

Andersen ble født i Bergen, Norge i 1872, og emigrerte med sin familie til Newport, Rhode Island året etter. Foreldrene var: vognmann, senere arbeidsformann Anders Andersen (1842–1915) og Helene Monsine Monsen (1842–1927).

Etter ordinær skolegang og noen år på Cowles Art School i Boston fulgte Hendrik 1894 i eldstebrorens fotspor til Paris og drog derfra videre sammen med broren og en felles venn på en studietur rundt i Italia. Året etter studerte han en tid ved Académie Julien og École des Beaux Arts i Paris og drog deretter til Napoli for å studere antikkens kunst i museet der. Etter et besøk i Roma 1896 og en periode i London året etter slo han seg høsten 1897 ned i Roma for godt. Her var han mye sammen med amerikanske forfattere og kunstnere, og de første bestillinger på mindre skulpturarbeider, hovedsakelig portrettbyster, begynte å komme.

Vennskap

Hendrik Christian Andersen med sin mor og Olivia Cushing

Våren 1899 ble Andersen kjent med forfatteren Henry James, som på denne tiden bodde i Storbritannia. Dikteren ble betatt av den unge Andersen, og de to innledet samme år en korrespondanse som kom til å vare nesten til James' død, men de møttes bare seks ganger i løpet av de 17 årene og da i Roma, i James' hjem utenfor London og i USA. En samling av 78 brev fra James til Andersen ble utgitt i Italia i år 2000 og en en engelsk utgave kom 2004.

Tilbake til USA

Andersen besøkte USA igjen 1900–01 og var en tid ansatt som billedhuggerlærer for sosietetsdamen Gertrude Vanderbilt Whitney. Samme år stilte han ut bronsegruppen Serenity i Society of American Artists i New York, og han fikk en bestilling på en statue av president Abraham Lincoln fra delstatsforsamlingen i Buffalo, men denne ble senere avbestilt.

I Roma

Fra 1902 bodde Andersen av sammen med moren, broren Arthur, som var konsertpianist, og svigerinnen Olivia Cushing i Roma. Cushing var enke etter eldstebroren Andreas, en lovende maler, som var død av tuberkulose samme år, bare 39 år gammel.

Arbeid

Hendrik Andersen begynte å arbeidet med et stort fonteneprosjekt, som skulle bestå av fire skulpturgrupper, Natt, Morgen, Dag og Kveld, og et «kunsttempel», som i tillegg til hans egne skulpturer også skulle huse brorens malerier og svigerinnens litterære produksjon.

A World Centre of Communication

H.C.Andersen 004.jpg



Fra 1907 var Andersens hovedprosjekt Verdensbyen, en slags utopisk syntese av mange ulike kulturformer, tenkt som en fysisk møteplass for vitenskap, teknikk, religion, politikk og kunst. Det skulle samarbeides med en pasifistisk orientert organisasjon, Verdens samvittighet, som han hadde opprettet sammen med Olivia Cushing i 1912. Han innledet samarbeid med den franske arkitekten Ernest Hébrard, som senere ble kjent for sin plan for gjenreisingen av Saloniki etter bybrannen 1917, og prosjektet fikk støtte fra flere amerikanske rikfolk.

Mens arbeidet med Verdensbyen langsomt ble utviklet, arbeidet Andersen med en rekke store skulpturgrupper. I 1911 ble flere av skulpturene, bl.a. bronsegruppene Dag, Menneskeheten og Brorskap og en gipsmodell av Evig liv vist på verdensutstillingen i Roma. I 1913 ble det utgitt en bok om Verdensbyen, Creation of a World Centre of Communication, et manifest som ble sendt til en rekke regjeringer, kulturinstitusjoner og enkeltpersoner verden over for å samle støtte til prosjektet. Etter Olivia Cushings død i 1917 stoppet imidlertid arbeidet med Verdensbyen opp. Andersen prøvde å gjenoppta det 1926 og prøvde å få støtte til det hos Italias diktator Mussolini, men det ble aldri fullført. Landområdet vest for Roma som Mussolini lovet til prosjektet, ble senere brukt til å reise bydelen EUR.

Villa Helene

Villa Helene, Museo Hendrik Christian Andersen
Hendrik Christian Andersens grav i Roma

Hendrik C. Andersen flyttet 1924 til en nybygd bolig med atelier og utstillingssalonger, Villa Helene, i utkanten av Roma. Her ble han boende til sin død 1940. I sitt testament etterlot han eiendommen og alle sine kunstverker til den italienske stat, og 1999 åpnet Museo Hendrik C. Andersen som en underavdeling av det statlige Galleria nazionale d'arte moderna. Andersen er begravet på den Protestantiske kirkegården, Cimitero acattolico, i Roma.

Museo Hendrik Christian Andersen inneholder mektige skulpturer, enorme kart og detaljerte arkitekttegninger.

Arbeider

Skulpturer (utvalg)

  • Alberto Bevilacqua Lazise, byste (terrakotta), 1899
  • Serenity (Ro), bronsegruppe, 1900
  • Evig liv (også kalt Livets engel), bronsegruppe (miniatyr) 1907, fullskala gipsmodell 1911, bronse 1912, oppstilt ved familiens gravkapell på kirkegården i Roma-bydelen Testaccio 1916–31, fra 1947 i Villa Helene, Roma
  • Brorskap, bronsegruppe, 1911
  • Dag, bronsegruppe, 1911
  • Menneskeheten, bronsegruppe, 1911
  • Umberto Nobile, portrettbyste, 1928

Bøker

  • Creation of a World Centre of Communication, bd. 1 (sm.m. E. Hébrard) Paris 1913, bd. 2 (sm.m. O. Cushing Andersen) Roma 1918
  • World Conscience. An International Society for the Creation of a World Centre, Roma 1917

Arkiv

  • Det meste av Hendrik C. Andersens arkiv finnes i Museo Hendrik C. Andersen, Roma
  • En del arkivmateriale, som også omfatter Olivia Cushings dagbøker, finnes i Library of Congress i Washington, D.C

Litteratur

  • Andersen, Olivia Cushing; Diaries 1882–1917, utrykt manuskript, Library of Congress, USA
  • Zorzi, R. Mamoli Zorzi (red.): James, Henry: Beloved Boy. Letters to Hendrik C. Andersen, 1899–1915, med innledning av M. Bell og etterord av E. di Majo, Charlottesville/London 2004 (italiensk utg. Amato ragazzo, Venezia 2000)

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Hendrik Christian Andersen.

Commons

Commons har multimedia
for Hendrik Christian Andersen.