Heraldikk

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Heraldikk (engelsk: heraldry, tysk: Heraldik og fransk: blason) er kunnskapsområdet eller vitenskapen om våpenmerker (våpenskjold). Heraldikk brukes av noen også som betegnelse på faktiske forekomster av ett eller flere våpenskjold, eventuelt på typiske deler av våpenskjold, særlig skjoldformer og stiliserte figurer og symboler. Hele eller deler av våpenskjold finnes i mange kunstverk, på gjenstander, bygninger og andre steder.

Kong Olav og hans menn har heraldiske formede skjold med farger og korsfigur. Fra Olavsfrontalet malt ca 1330
Foto: Nina Aldin Thune

Den europeiske heraldikken er en systematisering av farger og figurer i skjoldmerker som blir brukt som faste kjennetegn. Den mer ensartede systematiseringen startet på siste del av 1100-tallet i fransktalende områder. Den spredte seg raskt til de fleste europeiske land, bl.a. til Norge tidlig på 1200-tallet. Europeiske innvandrere har senere spredt heraldikken til de andre verdensdelene.

Våpenskjoldet til det Hanseatiske Kontoret på Bryggen i Bergen er fra middelalderen. Skjoldet er kløvd med i 1. felt en halv tysk ørn og i 2. felt en kronet norsk stokkfisk.
Foto: Nina Aldin Thune

Heraldisk kunnskap brukes blant annet til å konstruere - sette sammen - nye våpen, utforme avbildninger og beskrivelser av våpen, analysere og systematisere eksisterende våpen, eller som hjelpemiddel - hjelpevitenskap - for historiske og andre fagområder (slektshistorie, kunsthistorie med flere).

Heraldikk og våpenskjold er forskjellig fra, men kan ha en del til felles med, flere fagområder som arbeider med:

  • Flagg, faner, vimpler og lignende (fagfeltet kalles «vexillologi»)
  • Religiøse symboler, emblemer og allegorier
  • Produksjonsmerker, opprinnelsesmerker, varemerker, logoer og andre kommersielle merker
  • Segl (fagfeltet kalles «sigillografi» eller «sfragistikk»), stempler og plomber
  • Bumerker, tømmermerker og andre sterkt stiliserte kjennetegn
  • Kroner, regalier, andre rang- og fyrstetegn

I heraldikken brukes en del fagterminologi, særlig på figurer og sammensetninger av figurer, men også på teoretiske spørsmål, for eksempel

  • Tinkturer = det begrensede antall farger («farger» og «metaller») som blir brukt i våpenskjold
  • Opprett løve = en stilisert, gepardlignende dyrefigur som står på bakbena
  • Flakt ørn = en ørn med vinger og ben ut til hver side
  • Oppvoksende = en figur som kommer ut fra en skjoldkant, fra annen skjoldinndeling eller fra en annen figur
  • Kvadrert skjold = et skjold oppdelt i fire såkalte «felt»
  • Hjerteskjold = et mindre skjold lagt midt på et større skjold
  • Blasonering = en beskrivelse av våpenskjold i fagterminologi og spesiell setningsbygning
  • Differensiering = et våpenskjold som gjøres noe likt og noe forskjellig fra et annet våpenskjold
  • Brisering = et våpenskjold med en mindre tilleggsfigur som skiller det fra et annet våpenskjold

Det finnes en del litteratur om heraldikk på norsk, andre skandinaviske språk og de store verdensspråkene. Heraldiske samlinger («våpenruller») og skrifter kjennes allerede fra middelalderen.

Litteratur

  • Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, 23 bind (mange artikler om heraldikk i Norge og i de andre nordiske land)
  • Gustav Storm: Norges gamle vaaben, farver og flag, Christiania 1894
  • H. J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
  • Oluf Kolsrud: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania», tidsskriftet St. Halvard, Kristiania 1915
  • Oluf Kolsrud: Bergen bys segl, vaaben, farver og flag, Bergen 1921
  • Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
  • Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
  • Hallvard Trætteberg: «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29 hefte 8 og 9, Oslo 1933
  • Hallvard Trætteberg: Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
  • Hans Cappelen: «Tanker om den heraldiske flatestil», Heraldisk Tidsskrift, (22/77 =) 3. bind, København 1970-74, side 77-85
  • Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
  • Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tillggshefte 1988
  • Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund, Sverige 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
  • Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
  • Hans Cappelen: «Moderne design og behovet for heraldisk fornyelse», Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 86,København oktober 2002
  • Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», Norske sigiller fra middelalderen III, Riksarkivet, Oslo 2012
  • Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikkel «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen) som har omtale av seglene med våpenskjold, monogram og annet.

Andre land

  • Heraldisk Tidsskrift, utgis i København og har også mange norske artikler
  • Poul Bredo Grandjean: Dansk Heraldik, København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
  • Knud Prange: Heraldik og historie. Dansk historisk Fællesforenings håndbøger, 1962, s. 74; 2. utgave 1964; 2.udvidede udg. 1977
  • Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
  • Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
  • Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001
  • Steen Clemmensen, Ole Rostock og Sven Tito Achen: Dansk heraldisk bibliografi 1569-1999, Heraldisk Selskap og Syddansk Universitetsforlag, 2002
  • Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612. Med våpenskjold, bumerker og andre figurer fra 2.297 personer og derav 558 norske

Eksterne lenker