Hieronymus Scholeus

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Scholeusstikket var opprinnelig i svart hvitt. Scholeus tegnet en rekke skisser fra minst sju forskjellige utsiktspunkter. Prospektet ble utarbeidet på grunnlag av disse etter at han var reist fra byen, og inneholder flere feil. Likevel er det et ytterst verdifullt bidrag til kunnskap om det gamle Bergen, Norges overlegent største by. Figurforklaringen øverst til venstre gir opplysninger om mange av bygningene. I tillegg kan nevnes: AA - Erkebispegården, BB - Den rosenkrantzke mur (Muren). Byen var ikke omgitt med et palisadeverk slik bildet viser, for øvrig er Rådhuset og Lungegården ikke kommet med.
Det er også laget en kollorert utgave av Scholeusstikket
Slaget ved Bergens Våg i 1665 fra 1676
Hentet fra: Nielsen Yngvar, Bergen fra de ældste tider intil nutiden, Christiania 1877

Hieronymus Scholeus var en prospektmaler som har tegnet Scholeusstikket som er datert til ca. 1581. Kobberstikket er det eldste kjente bevarte bilde av Bergen. Stikket stammer fra plansjeverket Civitas Orbis Terrarum som blr utgitt i Köln i årene 1572 - 1618. Verket var satt sammen av kanniken Georg Braun fra Köln og den nederlandsk kobberstikker Franz Hogenberg. Bergensprospektet foreligger i bind fire av verket, Liber quartus urbium praecipuarum totius mundi, som antagelig utkom i 1589.

Scholeusstikket

Scholeusstikket er signert «Hieronymus Scholeus» med underskriften «sua manu descripsit» - egenhendig tegnet. August Brinkmann som har analysert det konkluderer med at bildet er satt sammen på grunnlag av flere skisser som er gjort forskjellige steder i byen. Kobberstikket er ikke datert men mye tyder på at det er basert på tegninger fra slutten av 1580 eller 1581, antakelig sommeren 1581.

På stikket ser man Vågen med Nordnes-siden i forgrunnen og Bryggen i bakgrunnen. Til venstre i stikket vises Håkonshallen og Rosenkrantztårnet. Dette gjorde Scholeus-stikket til en viktig kilde da de to bygningene skulle restaureres etter eksplosjonen på Vågen 20. april 1944. Blant annet er de utvendige trappegavlene på Håkonshallen restaurert på bakgrunn av stikket, og Rosenkrantztårnet er i hovedsak tilbakeført til den ytre form det hadde på slutten av 1500-tallet.

Variasjoner over Scholeusstikket er blitt brukt gjennom flere hunder år like til 1800-tallet. Platene har gått i arv og er blitt solgt fra det ene trykkeriet til det andre inntil de er blitt for tynne og slitt så de ikke kunne brukes lengre.

I 1653 ble trykkplatene solgt til en kartforlegger i Amsterdam. En variant av stikket ble utgitt i Köln i 1629 i verket De Republicis Hanseaticis. Denne varianten er regnet som mindre troverdig og mindre presist. En variant ble stukket for å fremstille slaget ved Bergens Våg i 1665 fra 1676. Dette viser bygninger som ikke fantes da Scholeus tegnet byen i 1580-81. Nå er både Nykirken og festningsverkene rundt Nordnespynten med.

Andre prospekt

Scholeus har også tegnet forelegget til prospektet av Stockholm i samme bind; begge er signert i trykkplaten. Han antas også å ha tegnet prospektene av Helsingør og Ribe, men ingen av disse er signert. Det har vært antatt at han var svensk siden han også arbeidet i Sverige, men Brinkmann mener at han mest sannsynlig var tysker eller nederlender.[1].

Scholeus

En har ikke klart å identifisere mannen bak navnet Scholeus. Navnet står på Stockholmsbildet og det har vært fortslått at han er svensk. Mange har gjettet på at han var nederlandsk eller nord-tysk. Det har også vært argumentert for at Hieronymus Scholeus var et pseudonym for den dansk-flamske maleren Hans Knieper som er kjent for å ha laget tegninger til de store veveriene på Kronborg, Varberg og Falkenberg i årene 1585-1586, men dette er ikke bevist. Et annet forslag er at Scoleus kan være identisk med Jerome Scholiers som også ble kalt Hieronymus Scholeries i samtlige tyske verk.[2] Han arbeidet blant annet for et forlag i Antwerpen. Scholierus var en humanist fra Antwerpen som ble religiøst forfulgt. Han hadde en nær venn Ortelius som han sammen med foretok en reise gjennom Europa i 1575.[3]

Flere forfattere har reist tvil om at Scholeus virkelig har vært i Bergen, men et brev fra stattholder Henrik Rantzau til kong Frederik II i 1585 bekrefter at tegneren virkelig var i byen da han tegnet bildet. Rantzau forteller at Georg Braun i Köln hadde bedt ham om skaffe et bilde, og han hadde da bestilt og sendt en kopi av et eldre bilde i Bergensfarernes gilde i Lübeck. Men Braun hadde avvist det som hundre år for gammelt og hadde derfor fått en som selv hadde vært på stedet til å tegne byen.[4].

Henrik Rantzau (1526-1598) var kongelig dansk stattholder i Schleswig og Holstein. Han hadde kontakt med Braun og Hogenberg i Köln og hjalp dem med utgivelsen av atlaset ved å skaffe et kart over Danmark og bilder av flere byer i hertugdømmene og Jylland.[5]. Kontakten med utgiverne av atlaset fikk den svenske forfatteren L.M. Bååth til å tro at at Rantzau selv hadde tegnet foreleggene til de skandinaviske byprospektene under pseudonymet Hieronymus Scholeus.

Referanser

  1. Brinkmann 1973, s. 235
  2. Harris, Christopher John: «Bergenhus i kart og tegninger» side 84
  3. Harris, Christopher John: «Bergenhus i kart og tegninger» side 84. Harris skriver at han forløpig har dette som en hypotese som er vanskelig å vertifisere ut fra de tilgjengelige kildene.
  4. Brinkmann 1973, s. 247-248
  5. Tysk Wikipedia

Litteratur

  • Brinkmann, August. Hieronymus Scholeus' Bergens-prospekt - en analyse. (BHFS 72/73 1972/73(1973) s. 225-69 ill.)
  • Ersland, Geir Atle. Byens konstruksjon – Varige spor i byens landskap. Dreyers forlag, Oslo 2011, s. 130-141. ISBN 978-82-8265-029-8
  • Harris, Christopher John: «Bergenhus i kart og tegninger» i Ågotnes, Anne og Øye, Ingvild Fra kongesete til kulturminne, Håkonshallen og Bergenhus-området gjennom 750år Bergen 2011 ISBN 978-82-533-0293-5

Eksterne lenker