Hol gamle kirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Hol gamle kirke
Hol old church 5.JPG
Hol (2006) John Erling Blad
Generelt
Byggeår:  1200-tallet
Endringer:  1500, 1799, 1888, 1897, 1938
Arkitektur
Periode: Romansk
Materiale:  Tre
Tårn:  Fra 1724
Kirkerommet
Prekestol:  Renessansen, 1697
Døpefont:  Renessansen, 1697
Alter:  Nattverden 1703
Diverse:  Over apsis er det et åttekantet lite tårn
Commons-logo.png
Hol gamle kirke bilder på Commons
Hol, Buskerud.
Kart: Kart i skolen

Hol gamle kirke er en kirke i Hol kommune, bygget i bordkledd tømmer med apsis i staverk. Man antar at den har sin opprinnelse opprinnelse på 1200-tallet. Kirken er den eldste i Hol prestegjeld og er første gang nevnt i et skriv fra 1328, da som en liten stavkirke med svalganger. Kirkens apsis er antatt å stamme fra denne opprinnelige kirken, men nøyaktig datering er ukjent. Tidligere var gamlekirken hovedkirke for hele Hol, bortsett fra Dagali, som hørte til Uvdal kommune.

Innhold

Bygningen

Den omdiskuterte apsiden på Hol gamle kirke
Foto: John Erling Blad

Kirkens bygningskropp er satt sammen av flere ledd. Skipet består av et høyt og uvanlig bredt laftet rom som har et smalere, laftet utbygg mot vest. Utbygget bærer en takrytter med høy, spisst spir, og foran utbyggets vestportal står et lite laftet våpenhus med sadeltak. Koret er laftet sammen med skipet og har omtrent samme bredde som vestutbygget. Som forlengelse fra koret mot øst er en apsis av stavverk som tjener som sakristi. På apsidens kjegletak sitter en takrytter med spiss hette. Det er antatt at golvet i kirken er staver fra den gamle stavkirken.

Bygninshistorie

Kirken er ombygd og utvidet flere ganger. Både på 1500-tallet, i 1697 og i 1798-99. Senere ble den ombygd i 1888 og 1938.

Men lafteveggene er bordkledd utvendig og innvendig og man har hittil ikke kommet til grunnen under kirke og foretatt grundige undersøkelser. De bygningshistoriske kunnskaper om kirkens bygningshistorie baserer seg på restaureringene i 1930-årene med støtte i kirkeregnskaper og opplysninger som ble samlet inn på samme tid. man går ut fra at den opprinnelige kirken har vært en stavbygning med rektangulært skip med smalere kor. Man antar at den har vært en forholdsvis lite kirke uten forhøyet midtrom. Etter kirkeregnskapene skal de ha hatt apsis og svalganger som gikk rundt hele kirken. Siden er kirken blitt utvidet mot vest med den tømmerbygning opplaftet av grovt, ovalteljet tømmer, slik det står der idag. Dette kan være oppført i middelalderen, men man holder det for mer sannsynlig at det skjedde på 1500-tallet. På grunnlag av de bevarte kirkeregnskapene synes det som at det i alle fall må være eldre enn 1619 fordi de etter dette årstall gjør kirkeregnskapen rede for hvilke bygningsarbeider som ble foretatt. Av disse kan man lese at de ble sadt tvende Tørwolder paa den Østre gaufl af den forderste biugning, udhuggen med En Traamb, huor paa Kledningen som blef sadt over aabningen imellem samme biugning, og den gamble Kiercke er festet...

Det fremgår av sammenhengen at den forderste biugning er identisk med det laftede vestutbygg, som altså har vært noe høyere enn den gamle Kierckeeller Rundeel som den kalles. Den omtales også flere ganger i regnskapene, men det oppgis ikke mål på kirkens enkelte ledd.

Vindu 1690

Det er ikke bevart viduer fra middelalderen og det er uklart hvordan kirken ble opplyst. Men det ble i 1690 satt inn nytt vindu i skipets sydvegg: «... Ladet hugge it Vindue ved Funten paa dend Søndre side af Kircken, for at faa des bedre Lyszen ved Funten, oc derudj Sat it Træ Sprinckel...».

Utvidelsen i 1697

I 1697 ble kirken utvidet mot øst. Fra kirkeregnskapene kjenner vi byggmesteren som Joen Joenson. Der fremgår det videre: Kircken som var for liden til Almuen, er med en nye tilbygning eller Sanghuus med Rundeel for Enden af Reisze værck udj lige linie med den gamle Kircke sat, oc et faconlig liidet Taarn til Ziir fraa samme Rundeel opbygt.. Det gamle koret med apsis ble revet, og et nytt av stavverk ble oppført. Det var like bredt som det gamle, stavbygde skipet. På østsiden av koret ble det tilbygget en avrundet apsis med kjegletak og takrytter. Det fremgår ikke av regnskapene hvor store de enkelte bygningsdelene var.

Ombygging 1798-1799

Dette var den siste og største ombygging. De stavbygde deler som skip, kor og apsis ble revet. I stedet oppførtes kirkens nåværende brede skip av lafteverk inntil det gamle vestutbygget. Det nåværende laftede kor ble reist. Mot korets østside gjenreiste man apsiden i stavverk som man i hovedtrekk lot beholde sin gamle form for å tjene som sakristi. Etter denne utvidelsen rommet kirken mer enn dobbelt så mange som tidligere. Senere har kirken i hovedtrekk beholdt sin form.

1879

Den gamle kirken hadde vært uten oppvarming og den første ovnen blir montert.

1893

Ny ovn settes inn.

1920

Under høytidsmessen juledag var kald ble det fyrt svært hardt fra tidlig morgen. Midt under messen oppdaget kirketjeneren, som hadde ansvar for fyringen, at det brant i taket. Ovnsrørert var ført rett igjennom taket og hadde antent treverket rundt. Brannen ble slokket og kirken reddet av kirketjeneren som tok seg ut på taket og fikk revet vekk heller og spon rundt pipen og kastet snø på flammene.

Restaurering 1938

Den ble restaurert 1938 under ledelse av arkitekt Halvor Vreim. Vinduene, som var blitt forandret 1882, fikk sin tidligere form tilbake og interiøret ble restaurert.

Interiør

Prekestol og døpefont er fra renessansen (1697), altertavle (1703) har nattverden som motiv.

Prekestolen er plassert over alteret.

Det er egen kirkestue og prestestue på sørsiden av veien. Kirkestuen var for kirkefolket, prestestuen var for presten.

Billedgalleri

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Hol gamle kirke.


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy