Holdhus kirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°14′36″N 5°49′59″Ø

Holdhus kirke
2002 03 24 Holdhus GmlKirke.jpg
Holdhus (24.03.2002) Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  1306
Endringer:  Restaurert 1725 og 1836
Kirkegård:  kirken har kirkegård
Arkitektur
Materiale:  tre
Kor:  rett avsluttet kor
Skip:  enskipet
Kirkerommet
Commons-logo.png
Holdhus kirke bilder på Commons
Vekten.jpg
Holdhus kirke bilder på kunsthistorie
Fusa, Holdhus.
Kart: Kart i skolen

Holdhus kirke er en enskipet, langkirke fra før 1306 i Holdhus i Hålandsdal i Fusa kommune i Hordaland. Den regnes som en av våre fineste representanter for de etterreformatoriske kirkene.

Innhold

Bygningshistorie

Datering

Dateringen er usikker. Første skriftlige nedtegnelse om kirke på Holdhus er i et kirkeinventar for Håland og Rosendal fra 1306. På stedet har det tidligere stått en stavkirke, sannsynligvis frem til 1722. I kirkeettersynets beretning av 1686 går det frem at kirken er en stavkirke med senere tilbygget kor av tømmer. Ettersynet i 1722 gir samme beskrivelse. Ettersynet i 1885 oppgir 1590 som byggeår. Man antar derfor at koret som står i dag er det samme koret som er omtalt i 1686 og at det er bygget i 1590. I innberetning av 1722 står det klart at kirken er en stavkirke. Årstallet 1726 er innbrent i en av glassrutene i skip og kor. Stavkirken antas derfor være revet etter 1722, nytt skip oppført mellom 1722 og 1726 mens koret fra 1590.

Ombygginger

Holdhus kirke, plan.
Tegning: Nils Georg Brekke
Skipet mot korveggen.
Foto: Frode Inge Helland

Kirken har bygningsdeler og detaljer fra flere prioder. Mot vest, inntrukket i skipet, har kirken et firkantet tårn og tårnfot, som er selvstendig konstruksjon og som er båret av et reisverk. I tårnfoten, på nordsiden av midtgangen er en vegg av profilerte tiler som antas å skrive seg fra den nedrevne stavkirken. Man har også funnet materiale som kan skrive seg fra den gamle stavkirken også i skråstivere oppe i tårnet. Tårn og våpenhus er omtalt i regnskaper fra så langt tilbake som 1660. Man antar derfor at den nåværende tårnfoten er identisk med det gamle våpenhuset som da ble innbygget i det nye tømmerskipet. Etter målene fra innberetningen av 1722 er det nye kirkeskipet en meter smalere enn det gamle, og koret ble flyttet 2 meter mot vest. Man mener derfor at den nye kirken ble noe mindre enn den gamle.
I reisverket ble det i 1703 bygget et vestgalleri som hviler på stendere som er plassert tett inntil hjørnestavene i tårnfoten. Videre ble det lagt nytt gulv "svalen".
Koret, som er bare litt smalere enn skipet, kan også å ha blitt utvidet på begynnelsen av 1800-tallet. Lokale opplysninger sier at en ombygning av koret ble foretatt i 1835-36.

Eierskifter

I 1720-årene kjøpte Christian W. Segelken kirken som ble i privat eie frem til 1876 da den ble gitt i gave til menigheten. Kirken ble i 1889 så solgt for nedriving til hotelleier Hans Holdhus. Han solgte den videre til Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring i 1900.
Foreningen foretok oppussing av kirken i 1905-06.

Bygningen

Kirken orientert med lengderetningen øst/vest og er bygget i lafteverk med utvendig bordkledning. Over vestpartiet har den firkantet tårn med pyramideformet hjelm og et slankt spir med kors på toppen. Tårnet har tårnfot på selvstendig reisverkskonstruksjon. Mot vest er også utvendig våpenhus som er noe smalere enn skipet med inngangsdøren mot vest. Mot øst et kor som bare er litt smalere enn skipet.

Eksteriør

Prekesolen med baldakin.
Foto: Frode Inge Helland

Kirken er utvendig kledd med liggende, tjærebredd bordkledning som er festet med trenagler. De tre saltakene over våpenhus, kor og skip er tekket med skiferheller lagt på undertak av tre..

Interiør

Planen er en typisk langkirke hvor skipet har våpenhus og kor påbygget på kortsidene. Kor og skip er skilt av en vegg med en åpning inn til koret som utgjør litt over en femtedel av veggbredden. Innvendig har kirken tømmervegger med malte rankedekorasjoner i kor og skip, umalt gulv av furubord og flatt, rankedekorert loft lagt på bindebjelkene. Deler av den dekorative malingen er trolig fra siste del av 1700-tallet. Fra tårnfoten og fremover i skipet over benkerader og midtgang er der bygget et pulpitur (galleri). Prekestolen, som står i skipet på korveggen på sydsiden, har trapp og inngang fra koret.

Inventar

Alterring og alter.
Foto: Frode Inge Helland

Kirken har mange gamle "skatter" som for eksempel: Prekestol fra 1570, katekismetavle 1590, skulpturer fra begynnelsen av 1400-tallet, rituelle kar fra 1600 og 1700 tallet, interiørmaling Kirkeklokkene er sannsynligvis fra 1306, en treskulptur av Jomfru Maria med Jesusbarnet skriver seg trolig fra Rhindalen i tiden rundt 1430, mens prekestolen og altertavlen er datert til andre halvdel av 1500-tallet. Alteret er fra 1800-tallet.

  • Innebygd stol med sprinkelverk under galleri. Brukt til faddere og dåpsbarn
  • På veggen mot koret en mariaskulptur av kalkstein som er av samme type som bla. er funnet i England *antatt omtalt i inventarliste av 1306
  • Katekismetavle fra 1590 supplert med sidefløyer på vestvegen i koret .
  • Messehagl, lys blå (sterkt medtatt) med kristusmonogram og en brodert fremstilling av kristus på korset - henger på veggen i koret.
  • Messehagl i rød fløyel tidligere brukt i Eide kirke, muligens samme som nevnt i inventarlisten fra 1711 og som var kommet fra Strande kirk.
  • Almissepung av vanlig type på nordveggen i koret.
  • I taket over midtgangen henger en skipsmodell - votivskip som etter overleveringen er gave fra hålandsdøl som hadde vært i havsnød.
  • Lysekrone med ørn med dato 1716.
  • Klokkene i tårnet har middelalderlig form og kan være fra før 1306.

Det gamle altersølvet er overført til Eide. Det består av

  • Kalk med årstall 1694
  • Sølvforgylt disk.
  • To messinglysestaker fra menigheten i 1721.
  • Oblateske i sølv med inskipsjon 1745.

Billedgalleri

Innebygd stol med sprinkelverk under galleri. Brukt til faddere og dåpsbarn, syd.
Foto: Frode Inge Helland

Filmer

Fortidsminneforeningen

Litteratur

  • Brekke, Nils Georg; Holdhus kyrkje i Hålandsdal. Foreningen Til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1969.

Eksterne lenker

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton