Holt kirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Holt kirke
2010 07 21 Holt Kirke 166.jpg
Holt, Tvedestrand kommune (2010.07.21.) Foto: Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  1374/1753 (eldste deler fra 1100-tallet)
Endringer:  1750, 1775, 1779.
Kirkegård:  Ja
Arkitektur
Periode: Rokokko
Arkitekt:  Lars Albretsøn Øvre Nes (1753)
Teknikk:  Kistemur og utvendig kledd laft
Materiale:  Tre
Mål:  38,5m, b 22,5m
Tårn:  Ja
Kirkerommet
Holt kirke, Tvedestrand kommune.
Kart: Kart i skolen
Korskranke og alter.
Foto: Frode Inge Helland
Mot vestskip og hovedinngang.
Foto: Frode Inge Helland
Hovedinngangen fra våpenhguset med vestgalleriet med det gamle orgelet fra 1840 laget av Peter Adolph Albrechtsen..
Foto: Frode Inge Helland


Holt kirke er en korskirke med 700 sitteplasser, opprinnelig fra 1347 eller enda eldre, fra 1100-tallet.

Innhold

Historie

  • 1100-tallet. Kirkens eldste deler kan ha sin opprinnelse fra tidlig middelalder.
  • 1374. Holt kirke oppført (Dietrichson)
  • 1621. Taket omrøstes.
  • 1682. Betydelige reparasjoner. Hovedtårnet fullføres.
  • 1724. Stiftsbefalingsmann Lilienpalm i Kristianand kjøper Holt kirke.
  • 1725. Lillienpalm videreselger kirken til Holt menighet for 600 rdl.
  • 1736. Kirken får ny prekestol.
  • 1737. Hjørnespirene bygges.
  • 1753. Ombygges til korskirke med tønnehvelvede himlinger og 700 sitteplasser.
  • 1768. Kirkeskip gis i gave til kirken.
  • 1837. Alterbildet byttes ut med et nytt alterbilde, en gave fra Jacob All, som forestiller Jesus i Getsemane.
  • 1789. Den store barokklysekronen i polert messing gis i gave til kirken.
  • 1882. Det innsettes ovner til oppvarming.
  • 1906. Restaurering og interiørmessige endringer, bla. nye kirkebenker..
  • 1953. 200-års jubileum for kirkens utvidelse til korskirke og 850-års feiring av reisningen av den første kirke på stedet. De vedfyrte ovnene erstattes med elektrisk oppvarming.
  • 1972-1977. Tårnet får koppertekking.

Bygning

Vestskipet utgjøres av den tidligere steinkirken som ble påbygget i 1753. Øvrige deler som korsarmer, østskip med kor, sakristi og våpenhus er utført i laftet tømmer, utvendig kledd med stående over/underliggerpanel.

Utvendige mål:

  • Totalmål: l ca. 38,5m, b 22,5m.
  • Skipet: l ca. 29m, b 10,5-9m.
  • Vestskip: l ca. 12m, b 10,5-10,2m
  • Østskip og kor: l ca 8,6m, b 9m. (Kor: l 5m, b 9m.)
  • N. korsarm: l ca. 6-8,2m, b 8,2.
  • S. korsarm: ca. 6-7m, b 8,2m.
  • Våpenhus: l ca 5m, b 6,5m.
  • Sakristi: l ca. 4m, b 3,8

Eksteriør

Gravportal, vestfront og tårn.
Foto: Frode Inge Helland
Skilt.
Foto: Frode Inge Helland

Den er utvendig malt hvit med svarte vinduslister, vindskier og gesimser. Selve tårnet var på begynnelsen av 1800-tallet malt svart, mens resten av kirken var hvit.
Tekking med svartglasserte, hollandske teglpanner.
Opprinnelig (1736-1738) var Tårnhette, hjelm og hjørnespir tekket med 200 pund bly. Senere, i somrene 1972 og 1977 ble tårnet koppertekket.

Interiør

Hovedskipet fra huveduinngangen mot koret fra våpenhguset.
Foto: Frode Inge Helland
Himlingsdekor, sett fra hovedskipet veda hovedinngangen.
Foto: Frode Inge Helland

Vegger i tømmer, malt i perlegrått og delvis med malt dekor.
Tønnehvelvet himling i langskip og tverrskip dekormalt av Anders Møller som har fremstilt skyhimmel med dyp blågrå bunn, skyer i svart, grått og hvitt med engler som kommer ut av skyene og solen midt i hvert hvelv. Hans Christian Brandt Benkene, fra 1906, er malt i dyp bonderød og med senere sitteputer trukket med stoff i samme farge. Benkevanger i lys bondblått og dører i lys, marmorert grått. Benkene er nummerert bakfra, noe som var uvanlig. De fremste benkene, nr 21, brudebenkene, er utstyrt med skjold i stedet for marmorering. De enkelt gårdene hadde sine faste plasser og de som betalte mest skatt satt forrest. De eldste er fra

Skranke, nordre galleri

Nordre korsarm med galleri med helgenbilder og det nye orgelet. Det såkalte Aallekoret til venstre.
Foto: Frode Inge Helland

I nordre korsarm har galleriet syv felt med malte bilder som forestiller helgenene Johannes, Jakob den eldre, Paulus, Andreas, Peter, Judas Taddeus, Jakob den yngre. Hver enkelt kan identifiseres gjennom sin attributt og ved at navnet er malt i feltet. De andre feltene er marmorerte.

Inventar

Prekestol

Prekestol og baldakin sett fra søndre korsarm.
Foto: Frode Inge Helland

Prekestolen er sekskantet, fra 1747, og maleriene på feltene viser i ”riktig rekkefølge” de fire evangelistene Matteus, Markus. Likas og Johannes. Baldakinen er åttekantet og rikt dekoret med en due svevende under. Den kan opprinnelig ha tilhørt en annen prekestol. Både prekestol og baldakin er begge fra den gamle steinkirken.

Altertavle

Alteravle og alter.
Foto: Frode Inge Helland

Altertavlen fra 1732 i rokokko er skåret av Nicolai Larsen Berg.Den er i to etasjer. Nedre etasje har alterbilde malt av Hans Christian Brandt og forestiller nattverden. Bildet flankeres av to marmorerte søyler og utskårne sidevinger i forgylt og bemalt akantus.
Bildet ble i 1836 erstattet av et maleri malt av Adam Müller og gitt i gave av Jacob Aall. Det opprinnelige maleriet kom imidlertid på plass igjen i 1992.
Øvre etasjen har et maleri, også av Hans Christian Brandt og forestiller korsfestelsen. Bildet er omrammet i topp og sider av utskåre, forgylt og bemalt akantus.

Korskranke


Foto: Frode Inge Helland
Krusifikset på korskraanken.
Foto: Frode Inge Helland
Hodet fra krusifikset på korskranken. Detalj.
Foto: Frode Inge Helland


Korskranken i hvitt og gull, fra 1758, er skåret av rokokkomesteren Christian Suckow som sammen med dåpshuset hører til hovedverk i norsk kunst og er forbilde for den lokale akantusmesteren Ole Nielsen Weierholt. Den mangler kongemonogram, slik som de fleste av de andre sørlandskirkene som Dypvåg, Austre Moland m. fl. I stedet er der på midten en kalvariegruppe (korsfestelsescene) med den korsfestede Kristus flankert av Maria og Maria Magdalena og en stor rocaille på hver side.

Dåpshus

Dåpshus med baldakin. Skåret av Christian Suckow. Rundt 1760.
Foto: Frode Inge Helland

Dåpshuset har en baldakin av tre i hvitt og gull som bæres oppe av åtte ”dåpsbarn”, eller ”prinser”. Det er skåret av Christian Suckov. Over prisnsekronene er åtte delfiner som spruter kaskader av vann opp mot toppen av baldakinen hvor den oppstandne Kristus troner med seiersfanen.
Njål Kleveberg forklarer dette slik: De åtte dåpsbarna er prinser, dvs. kongsbarn med arverett. Men samtidig er de sjeler, frelst ved dåpen, kfr. 1. Peters brev kap. 4, vers 20. Dette henspeiler mot syndfloden, da bare Noah og hans nærmeste familie overlevde i arken. Også disse overlevende var åtte i tallet.
Dåpshuset ble gitt til kirken av ungkarene i bygden rundt 1760-årene.

Døpefont og dåpsfat

Døpefonten i høygotikk, tidlig 1200-tall, som står i dåpshuset rett overfor prekestolen er det eldste inventaret i Holt kirke. Selve kummen er svært dyp, da det i katolsk tid var vanlig å dyppe barna helt under. Da det på 1600-tallet ble vanlig å bare øse vann over barnets hode, ble det plassert dåpsfat slik som her.
Man regner med at døpefonten stammer fra steinhoggerverkstedet (byggehytten) ved Stavanger domkirke. Før 1682 hørte Holt til Stavange bispedømme. Opprinnelig var døpefonten plassert nede i skipet ved inngangen.
Dåpsfatet i drevet messing, måler 35 cm i tverrmål og har bladornament i bunnen. Ornamentet er omgitt av en nesten utvisket og uleselig skrift. Men man kan lese initialene MLSL og MMH.

Pulpiturer

Pulpiturene sett fra koret mot hovedinngangen. Prestekoret til venstre og Aallekoret til høyre.
Foto: Frode Inge Helland

Et pulpitur er et lukket galleri med benker eller kirkestoler, gjerne bygd for rangspersoner. I kirken er det to slike pulpiturer eller kor, som de også kalles. Det er Aallekoret og Prestekoret. Disse står henholdvis til høyre og venstre for midtgangen, De har begge tilkomst fra utvendig innbygget trapp. Det var tidligere et tredje pulpitur, det såkalte Smithekoret eller Tvedstrandskoret, som ble overflødig i 1861 da ladestedet Tvedestrand fikk egen kirke. Koret ble ble fjernet i 1906.

Bilder

Kirkebøssene

I våpenhuset står fremdeles to kirkebøsser, eller blokker, og en ved utgangen i nordre korsarm. Disse bøssene brukes ikke lenger. Men i tidligere var det vanlig at folk ofret noe etter gudstjenesten. Pengene, blokkpengene, gikk til menighetspleien og til sognets fattige.

Teksten til kirkebøssen for de fattige lyder:

Denne Blok er for denne Hols
meniges fattige. Jeg beder alle
og enver at I tenker paa ver fattiges
trang og opner faderhonden for dem.

Bøssene kunne bare tømmes når minst to av kirkens menn var til stede. De er spesielt solid laget for å unngå tyveri. Ellers er det bevart flere mindre innsamlingsbøsser,eller offertavler. Disse ble sendt rundt i kirkebenkene under gudstjenestenDet var tre-esker med håndtak og var gjerne utstyrt med en liten bjelle som trolig skulle gjøre det vanmskelig å late som om en sov under innsamlingen.

Kirkegårdsportalen

Litteratur

  • Holt menighetsråd: Holt kirke. Red. Øyvind Bjorvatn. Tvedestrand 2003. ISBN 82-303-0076-3
  • Nenseter, Bjarne Karsten : På kirkevandring i Aust-Agder. Trekk fra kirkebygningenes historie. Arendal, 1994, ISBN 82-7627-003-4

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder trykk på lenken:
Holt kirke.

Agderkultur

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy