Illuminerte manuskript

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Illuminert manuskript)
Hopp til: navigasjon, søk
I den strengeste difinisjon av illuminert manuskript, bare manuskripter dekorert med sølv og gull, som dette illuminerte manuskript av Den majesteiske Jesus fra Aberdeen Bestiary (folio 4v), ville bli ansett som illuminerte.

Illuminerte manuskripter et ofte håndskrevet manuskript som er utstyrt med bilder, border og forseggjorte forbokstaver i initialer og titler.

I en snever definisjon av begrepet er et illuminert manuskript et manuskript som er dekorert med gull og sølv. Imidlertid er det i alminelig språkbruk og moderne vitenskapelige termer brukt i betydningen ethvert dekorert manuskript.

Det tidligst bevarte manuskriptet

Det tidligst bevarte selvstendige illuminerte manuskript skriver seg fra tidsrommet 400 til 600 e. Kr., hovedsakelig skapt i Irland, Italia og andre steder på det europeiske kontinent.

Betydningen av disse arbeidene ligger ikke bare i deres iboende kunsthistoriske verdi, men i opprettholdelsen av den litterære kontinuiteten. Hadde ikke det i alminnelighet vært for munkene i klostrene som skrev av den antikke litteraturen fra Hellas og Rom, kunne hele den vestlige kulturarven gått tapt.

Selve eksistensen av de illuminerte manuskriptene minner om og gir vekt og prestisje til de gamle dokumentene og er kanskje den avgjørende grunnen til at de ble tatt vare på i en tid da barbariske horder oversvømmet det europeiske kontinenetet.

Størsteparten av de bevarte manuskriptene er fra Middelalderen, selv om mange bevarte manuskripter er fra 1400-tallet Renessansen sammen med et mindre antall fra antikken. De aller fleste manuskriptene er av religiøs natur. Men fra særlig 1200-tallet og fremover finnes der en økende andel av sekulære tekster som ble illuminer.

De aller fleste ble laget som kodekser, dvs. håndskrevne bøker, selv om mange var ruller eller enkeltark. Ganske få illuminerte manuskripter er bevart på papyrus. De fleste middelaldermanuskriptene, enten de var illuminerte eller ikke, ble skrevet på pergament, vanligvis av skinn fra kalv (vellum), sau eller geit. I senmiddelalderen begynte man etterhvert å fremstille manuskripter på papir.

Illuminerte manuskripter er de mest vanlige bevarte emner fra middelalderen. De er også de best bevarte eksemplarene på middelalderens malerkunst. I mange tilfeller er de de eneste bevarte eksempler på malerkunst fra mange områder og perioder.

For oversikt over illuminerte manuskripter, se liste over illuminerte manuskript.

Teknikker

Avskrift av Frostatingsloven fra 1220-1250, Þorn som initial (forbokstav)

Illuminasjon var en sammensatt og oftest kostbar prosess. Den var derfor vanligvis forbeholdt spesielle bøker som eksempelvis en alterbibel. Velstående personer hadde ofte rikt illuminerte bønnebøker med utvalgte bønner for forskjellige tidspunkt i den daglige liturgien.


Tekst

Teksten ble vanligis skrevet først. Ark av pergament eller vellum, dyrehuder som ble spesialpreparet for å kunne skrives på, ble skåret ned til passende størrelse og format. Etter at disposisjonen av skrift og illuminasjon var planlagt med initialer, marger plass til illuminasjonene osv., ble siden gått lett over med en spiss pinn før skriveren skred til verket med en tilskåret fjærpenn eller rørpenn.

Manuskriptene varierte med lokale vane og smak. De solide romanske bokstavene i tidlig middelalder vek gradvis plassen for kursivskrift som uncialer og halv-uncialer, særlig på de britiske øyene hvor det ble utviklet karakteristiske skrifttyper som insulær majuskel og minuskel. Den kraftige og rikt oppbygde skrifttypen "blackletter" kom til syne først omkring 1200-tallet og ble mer eller mindre populære sen-middelalderen.

Klassifisering

Kunsthistorikere inndeler illuminerte manuskripter etter historiske perioder og skrifttyper som omfatter uten å begrense seg til insulærskrift, karolingiske manuskripter, ottonske, romanske og gotiske.

Bilder

Et 1200-talls illuminert manuskript, en av de første kjente avbildning av mordet på Thomas Becket.

Da teksten var fullført, tok illuminatøren fatt på sin del av arbeidet. Komplekse utforminger ble planlagt på forhånd, muligens på voksplater, tidens "skisseblokk". Skissen ble så overført til vellum (muligens ved hjelp av nålestikk eller andre avmerkinger som i Lindisfarnemanuskriptet.

Maleri

Middelalderens kunstner rådde over en forbausende bredspektret palett:

Farge Kilder
Røde Kvikksøv(II)sulfid (HgS), ofte i sin naturlige mineralform eller syntetisk fremstilt kalt sinober eller vermilion; "blyrød" eller minium (Pb3O4); insekt-baserte farger som cochineal subst. /'ktni:l/

kochenille (karmin), kermes vermillion og crimson lac; rust (jernoksyd), Fe2O3) eller jernoksyd-rike jordarter.

Gul Plantebaserte farger, som weld, gurkemeie eller safran; gule jordfarger (oker); orpiment (arsensulfid), As2S3)
Grønn Plantebaserte forbindelser som geitvedbær; kopperforbindelser som irr (kopperkarbonat, eller nær sjøen, kopperklorid) og malakitt (kopperkarbonat Cu2CO3(OH)2)
Blå Ultramarin (fremstilt av mineralet lapis lazuli); azuritt; smalt (finmalt koboltfarget glass); plantebaserte substanser som fra blomsterplanten Isatis tinctoria), indigo, folium eller turnsole fremstil av planten Chrozophora
Hvit Blyhvitt, hovedsakelig blykarbonat (PbCO3)); kalk
Sort Kull], fra kilder som lampesort (fra sot), trekull, brente ben eller elfenben; sepia (brunsort fra Sepia-blekkspruten); jerngalle-blekk (jernsalter og tanniner fra planter)
Gull Gll, i bladform (valset eller hamret til ekstremt tynne lag) oeller pulver med gummi arabicum som bindemiddel eller egg)
Sølv Sølv, enten i bladform eller pulver (tlsvarende gullfarge); blad-tinn




Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Illuminerte manuskript.