Impresjonisme

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Claude Monet: Impression, soleil levant, 1872

Ordet impresjonisme betyr inntrykk, og malere som malte på denne måten søkte å gjengi det flyktige lyset og fargeinntrykkene uten å legge vekt på det fortellende i et bilde slik som realistene. Impresjonismen kan ses på som en radikal forlengelse av realismen.

Innhold

Impresjonistisk malemåte

Impresjonismen la ikke bare vekt på å være samtidige som i realismens maleri, men hadde et tydelig preg av “der og da” i sine bilder. De hadde en forkjærlighet for friluftsmaleriet og var svært opptatt av lyset.

For å få frem et frosset øyeblikk i maleriene lot de figurene i stor grad samhandle med hverandre. Det alminnelige og moderne bylivet opptar dem som Paris og byens omkrets, fritidssysler, restaurant- og kafélivet. Fritidssysler, jernbanen og livet på bolevarden og var essensen av det moderne liv. Malemåten var et radikalt brudd på de akademiske tradisjonene som fremmet klarhet, linjer og harmoni.

Den radikale måten de malte på blir deres egen. De impresjonistiske bildene må også betraktes på en annen måte. Kommer man for nært innpå et slikt maleri har bildet en tendens til å oppløse seg i forskjellige fargeflater, betrakteren må lenger unna for å se helheten i motivet. Istedenfor å oppfatte og gjengi tingene i rommet med tydelig runding og volum, hevdet impresjonistene at vi ved en rask betraktning bare ser gjenstandene som flater med ulik farge og lyshetsgrad, og at det da må males slik. Vi er også vant til å se linjen som det viktigste middelet til å karakterisere tingene og skape oversikt og orden i billedrommet. Men egentlig ser vi bare flater av ulik form og utstrekning som støter opp mot hverandre. Der de møtes, virker de optiske lover slik at de skarpe grensene har en tendens til å utviskes, og de ulike fargene smitter over på hverandre. Da oppstår fargerelasjoner som gir bildet en koloristisk helhet uten noen streng komposisjon i akademisk forstand.

Denne virkningen forsterkes av impresjonistenes store oppdagelse av at skyggene ute i naturen slett ikke er fargeløse, men får sin bestemte fargetone avhengig av sollysets karakter og styrke. Impresjonistene blir friluftsmalere i ordets rette betydning fordi de nevnte optiske lover bare gjør seg fullt gjeldende under åpen himmel, og ikke lar seg gjenskape i et atelier. Den nye malemåten som besto i å sette malingsklatter på lerretet i brede og raske strøk, var teknikken som best bevarte friskheten og spontaniteten i naturopplevelsen. Impresjonistene brukte også i størst mulig grad rene og klare regnbuefarger.

Claude Monet (1840-1926).

Claude Monet (1840-1926) var fasinert av lyset og utførte en rekke eksperimenter ved å male det samme motivet på forskjellig tidspunkt på dagen og i forskjellig lys. Et eksempel på dette er hans serie av bilder fra Katedralen i Rouen.

Monet ble ut gjennom siste fjerdedel av forrige århundre den samlende skikkelsen i den impresjonistiske krets. Hans intime, lysmettede skildringer fra Paris’ gater og jernbanestasjoner, fra småbyene i omegnen, fra Holland og London ble til i en forelsket henrykkelse over det som alltid ble nytt for ham, lysets under. I senere år førte denne lysdyrkelsen til rent lyriske, halvveis abstrakte fargedikt som hans store serie “Vannliljene”.

Auguste Renoir (1841-1919).

Auguste Renoir: Portrett av Alphonsine Fournaise. 1879.JPG

Også for figurmalerne ble impresjonismen en fornyelse. Den som mest umiddelbart tilegner seg den moderne malemåte er Auguste Renoir (1841-1919).. Renoir elsket alt som var frodig, lubbent, mykt, glatt og rundt. Hans pensel beveger seg helst i brede makelige kurver. Han svøper formene i et fint fargeslør, sart rosa, blekblått, lilla, gult, en perlemorsaktig skimrende, sødmefylt koloritt som nok kan nærme seg det søtladne. For Renoir ble imidlertid impresjonismen i dens tidlige form et gjennomgangsstadium. Hans sterke følelse for form, utviklet ved studier av Rafael og Ingres, kunne i lengden ikke forenes med impresjonismens løshet, og kort etter 1880 strammet hans maleri seg til, med vekt på plastisk form og tydelig linjevirkning. Eksempel på Renoirs stil før 1880, “Studie til naken kvinne i solskinn” 1875-76. Eksempel på senere stil hvor det er mer linjer og fasthet i maleriet. “Dans i byen” 1883:

Edgar Degas (1834-1917).

Edgar Degas (1834-1917) var også opptatt av å male figurscener, portretter og akt, men uttrykksformen er svært annerledes enn hos Renoir. Hvor Renoir er lyrisk myk og innsmigrende, er Degas knapp, nesten bisk. Hvor Renoir kjærtegner motivet, slår Degas ned som en hauk. Av japanske fargetresnitt lærte han å gjøre et motiv nytt og friskt ved en ny opplevelse av rommet, ved å utnytte flate og linje dekorativt, ved å finne nye og overraskende synspunkter, nye og dristige plasseringer og avskjæringer av figurene. Det er et virkelighetssyn som oppnår det høyeste raffinement ved å rendyrke det tilsynelatende tilfeldige øyeblikksinntrykk. Sammenlign Renoirs “Danserinne”(1874) med Degas “Dansetime på operaen”(1872).

Henri de Toulouse-Lautrec (1864-1901).

Henri de Toulouse-Lautrec (1864-1901). står på mange måter nær Degas i stiluttrykk. Han ble den uforlignelige skildrer av Paris i nittiårenes frivole og lettlevde by, og slett ikke bare den strålende fasaden. Hans bilder fra teatre, varietéer og sirkus, fra kaféer, dansesalonger, kneiper og bordeller er fulle av skarpe iakttagelser, gjort av en mann med atskillig sort humor og fri for alle illusjoner. Med sin utpregede sans for strekens uttrykkskraft virker han ikke minst fornyende på fargelitografiet og plakatkunstens område. Han fikk et fullstendig gjennombrudd med plakaten til det nyåpnede danselokale Moulin Rouge i 1890, noe som førte til en rik blomstring for moderne plakatkunst, med en rekke talentfulle kunstnere. Se denne spennende linken om Henri de Toulouse-Lautrec og plakatkunsten.

Eksterne leker

Commons

Commons har multimedia
for Impresjonisme.

Modernisme
Bakgrunn: Modernitet | Det moderne
Kunst: Symbolisme | Impresjonisme] | Ekspresjonisme | Kubisme | Konstruktivisme | Surrealisme | Dadaisme | Futurisme | Fauvisme | Pop-kunst | Abstrakt ekspresjonisme | Abstrakt kunst | Minimalisme | Op art | Colorfield | Fotorealisme |
Arkitektur: Bauhaus | Brutalisme | De Stijl | Funksjonalisme | Den internasjonale stilen | Organisk arkitektur


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy