Johan Fredrik Leonard Dreier

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra J.F.L. Dreier)
Hopp til: navigasjon, søk
Del av Damsgård med Damsgård hovedgård. Prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1810
Kronstad hovedgård kan sees helt til venstre på Johan Fr. L. Dreiers Prospect Af Bergen Optaget imod Westen i nerheden af Houkeland fra 1831

Johan Fredrik Leonard Dreier (født 1775, død 1833) var en av Norges ledende prospekttegnere og portrettister på starten av 1800-tallet.

Liv

Dreier ble født i Trondheim i 1775 av foreldrene Tørris Haftorsen Dreier og Karen Benjaminsdatter Blostrup. Det var ment at han skulle følge i sin fars fotspor og bli malermester, men slik ble det ikke. Allerede som ung begynte han å tegne, og det finnes flere bevarte tegninger fra hans hånd, bl.a. et portrett av familien Weybye fra 1789.

I år 1800 flyttet han til Bergen. Der bodde han først hos familien Smith, og de hadde en tjenestejente som var like gammel som Dreier - Cecelia Maria Andersdatter. De fikk en gutt, Johan Fredrik, i 1804, men det er ingenting som tyder på at de noen gang giftet seg. Johan jr. døde allerede i 1820, og han var da listet som «uekte barn» i kirkeboka.

Dreier giftet seg senere med Karen Christine Frechenelle i 1808, og fikk datteren Karen Helchina Dreier i 1811, som giftet seg med Adolph Lausen Hansen i 1833. Disse fikk igjen en datter, som var kilde da Einar Lexow skrev sin bok Johan F. L. Dreier's norske folkedragter i 1913.

Arbeid

Dreier jobbet i grenselandet mellom det å være kunstner og det å være håndverker. Mye - eller det meste av det han malte eller tegnet, var bestillingsverk fra folk som ville ha malt gårdene sine, familien sin eller båtene sine. Stilen i hans arbeider kan virke litt naivistisk, men det er også mye i arbeidene som peker fram mot den nasjonalromantiske perioden som kommer senere. Storheter som I.C. Dahl gikk i lære hos Dreier.

I tillegg til å være kjent for sine prospekter, spesielt av Trondheim og Bergen, er også Dreier kjent som å være den som tegnet ned de norske bondedraktene tidlig på 1800-tallet. Mye av dette arbeidet la grunnlaget for framveksten og interessen for bunader senere på 1800-tallet.

Det var ikke veldig lukrativt å livnære seg som maler i Bergen på denne tiden, og Dreier merket mot slutten av livet spesielt stor konkurranse fra nye trykketeknikker. Noen av Dreiers bilder ble stukket i kobber og trykt opp uten at han fikk noe for det, og derfor finnes det mange kobberstikk som egentlig er Dreiers bilder, men som ikke bærer hans navn.

Dreiers arbeider finnes i museer over hele Europa. Norsk Folkemuseum har mange av arbeidene hans.

Verk


Eksterne lenker