Joan Miró

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Joan Miró
Portrait of Joan Miro, Barcelona 1935 June 13.jpg
Fødselsdato: 20. April 1893
Fødselsted: Barcelona
Bortgang: 25 desember 1983
Dødssted: Palma, Majorca,
Nasjonalitet: spansk
Felt: maler, skulptør

Joan Miró Ferra, født 20. April 1893 i Barcelona, død 25 desember 1983 påPalma, Majorca, var en spansk surrealistisk kunstner. Miró både malte og laget skulpturer. Sammen med Salvador Dalí og René Magritte var han en av surrealismens fremste frontfigurer. Miró kan nevnes blant kunstnere som Picasso, Chagall, Matisse, Dalí og Warhol når man snakker om det 20. århundres fremste kunstnere. Privat var dog Dalí og Miró bitre fiender, mye på grunn av Dalís vennlighet ovenfor fascism]n og Mirós klare motstand mot samme ideologi. Miró har blitt hedret med et eget museum i hjembyen Barcelona.

Miró bodde lenge på Mallorca, noen kilometer fra bykjernen, der han fikk oppført både bolig og atelier, og etterhvert et større galleri. Stedet er nå overtatt av en stiftelse som står for drift av det som museum, med hovedvekt på Miró og hans samtidige.

Liv og virke

Joan Miró begynte å tegne første gang som sjuåring, men ga etter hvert etter for foreldrenes ønske om at han skulle få et anstendig yrke, og ble bokholder. Samtidig som han arbeidet, studerte han i årene 1907-10 kunst ved akademiet Le ascuela de la Lonja i Barcelona. Fra 1912-15 studerte han ved privatskolen Francese D`A. Gali Fabra, og grunnla i i 1918 gruppen Agroupacio Courbet med likesinnede kunstnere; unge mennesker som gikk imot de konservative tradisjonene ved Katalansk kunst. Fra 1913-17 er hans viktigste inspirasjon Cezanne og Fauvistene; objektene i maleriene ligger nærme hverandre, og han bruker sterke farger.

I 1918 begynner Mirò sin såkalte «detaljerte fase», også kalt poetisk-realistisk av biografen Jacues Dupin. Bildene viser landskap fra Montroig avbildet med dypt perspektiv, fylt av nitidig malte detaljer.

Mirò reiste til Paris i 1920, og delte fra da av tiden sin mellom Frankrike og Spania. De følgene årene utviklet han seg som maler, ifra å være en observatør av naturen som malte det han så, til å male abstrakte figurer, symboler på mentale bilder. Særlig sultdrømmene han husket fra de gangene han måtte legge seg sulten ble en inspirasjonskilde. Han sa senere han tenkte på hunger hallusinasjonene som sin muse.

Etter hvert blir Miròs kunst mer og mer abstrakt og figurene mer organiske. Ved slutten av 1920 – tallet inneholder bildene hans ofte bare tegn til å markere rommet, for eksempel en linje til å vise horisonten, sol og stjerner i den øverste delen av bildet, planter og busker eller linjer som bølger seg langs den nederste delen av maleriet, og ”budbringere”; menneskefigurer, dyrefigurer, en stige, osv som kommuniserer og trekker sammen de forskjellige delene av maleriet.

På 1930 tallet eksperimenterte han med forskjellige materialer, satte sammen ting han fant, tegnet på f. eks. papir, kobber og sandpapir. I perioden 1932-36 jobbet han basert på skisser lagd av div. utklipp fra kataloger og magasiner, deler fra maskiner og hverdagslige objekter som han limte på papir og senere malte. I maleriene ble alle de tekniske delene og firkantede formene gjort om til organiske vesener, embryoer, dyreorganer og lignende.

Etter utbruddet av den spanske borgerkrigen reiste Mirò til Paris igjen og ble i Frankrike til 1940. I ’37 lagde han et stort maleri kalt ”the Reaper” til den Spanias republikanske paviljong på verdensutstillingen i Paris. Desverre forsvant bildet eller det ble ødelagt etter at paviljongen var tatt ned. Et av Miròs viktigste malerier fra denne tiden er ”Stilleben med Gammel Sko” (Still life with old shoe), som viser en sko, brød, helt vanlige objekter fremstilt i et uvirkelig lys og farger, som gir det følelsen av å være et bilde fra verdens undergang. I 1940, mens han bodde i Varengeville, Normandie, begynner Mirò på en serie gouache malerier kalt ”Constellations” som han fullførte i Montroig og Barcelona. Disse 23 verkene skulle senere bli regnet som et av høydepuntene i hans kreative utvikling. De ble skapt, som Mirò selv sa ” under påvirkning av natten, stjerner og musikk av Bach og Mozart”, noe som gav ham flere poetiske assossiasjoner reflektert i titler som ”The Nightingale’s Song at Midnight and the Morning Rain” og ”Ciphers and Constellations in Love with a Woman”.

De følgende årene skapte Mirò blant annet serier av monumentale keramiske muralmaleri til utsmykninger til spisesalen i Harvard Harkness Center (1960-61), byggingen av Ecole Supérieure de Sciences économiques i St. Gall i Sveits (1964), gjerdet til Fondation Maeght i Saint-Paul-de-Vence, Barcelonas flyplass (1970), og glasspaviljongen til verdensutstillingen i Osaka (1970).

På 1950-70 tallet ble Mirò interessert i skulptur, og igjen lagde han skisser til arbeidene sine med ting han fant rundtomkring, menneskeskapte eller naturlige, og støpte dem senere i bronse. Maleriene hans fra denne perioden ble ”tommere” igjen, og er karakterisert ved bruken av noen få rene farger og store enkle former.

Mirò produserte en massiv mengde verk gjennom sitt liv. Han etterlot seg omtrent 2000 oljemalerier, 500 skulpturer, 400 keramiske objekter, og 5000 tegninger og collager. Han hadde en sterk innflytelse på etterkrigskunstnen i USA. I 1975 ble Fundaciò de Joan Mirò åpnet i Centre d’Estudis d’Art Contemporani i Barcelona, og i 1992 ble atelieret hans i Palma de Majorca gjort om til et museum om ham.

Litteratur

  • Dupin,Jacques; Joan Miró Life and Work, Harry N. Abrams, Inc., Publisher, New York City, 1962, Library of Congress Catalog Card Number: 62-19132
  • Rowell, Margit;Joan Miró -Selected Writing & Interviews, Da Capo Press Inc; New edition (1 August 1992) ISBN 978-0-306-80485-4

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Joan Miró.