Kalfaret

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Kalfaret
Tegning: Bergen kommune
Stadsporten
Foto: Frode Inge Helland
Kalfarveien
Foto: Nina Aldin Thune

Kalfaret er et strøk i Bergen som ble bebygget ved begynnelsen av det 20. århundre. Strøket lå på den tiden i utkanten av byen, og her bygget overklassen sine boliger. Store deler av den opprinnelige bebyggelsen er idag bevart. Opprinnelig holdt bryggeriet Hansa til på Kalfaret, men flyttet de siste restene av produksjon på slutten av 1990-tallet.

Grenser

Grensen følger bygrensen fra før 1877 fra Nordre Starefossen ned til Kalfarveien. Grensen vil da krysse Kalfarveien ca. 260 meter sør for Stadsporten, følger så Kalfarveiens østre side forbi Stadsporten til Hospitalsengen. Deretter ned langs Jernbanebakken, så sørover langs den opprinnelige strandlinje til Store Lungegårdsvann til Krossbru i Nubben, følger så bygrensen fra 1877 opp til fjellet, og tilbake til utgangspunktet.

Om strøket

Dette strøket er identisk med den delen av Domkirkens landsogn som før byutvidelsen i 1877 befant seg på Store Lungegårdsvannets østre side; Lungegården, Kalfaret, Starefossen og Nubben. Navnet Kalfaret kommer trolig av den latinske formen Calvarien, og viser til den tradisjonelle katolske langfredagsprosesjonen. Prosesjonen skulle ha en lengde som tilsvarte avstanden fra Jerusalem til Golgata. Jerusalem var lenge navnet på kirkegården vi i dag kaller St. Jacob, og det var fra Jerusalem til Hellig Kors kirke på Årstadvollen kalvariet-prosesjonen gikk i middelalderen. På et kart fra 1630 bærer Kalfarveien navnet Calvarien. Etter utfyllinger i Store Lungegårdsvannet er landarealene betydelig utvidet, og gir i dag plass til Jernbanestasjonen, godsterminaler og Bygarasjen.

Arkitekturen

Kalfaret er det første og største villaømrådet utenfor det gamle Bergen og er viktig i byens utbyggingshistorie. Områdets fysiske og funksjonelle struktur er godt bevart. Stort sett har strøket etter 19-20-tallet da det var ferdig utbygget ikke blitt foretatt store reguleringer. Enkelthusene er i det store og hele godt bevart. Ved utbygging ble det brukt de fremste arkitekter og aktuelle stilperioeers idealer kommer godt frem. Derfor har strøket et samlet spekter av villaarkitektur fra 1850 til omkring 1970-tallet. Hovedmassen er fra 1902 til 1920. Flere stilarter er representert og ikke minst Bergensklassisimen. Et så rikholdig materiale er det sjeldent å finne i noe annet strøk i Bergen.

Litteratur

  • Strøk: BKSAKNR.200107583/24

Eksterne lenker



Bergen komm.png Denne artikkelen er
en del av prosjekt Strøk i Bergen.