Katarinaklosteret

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 28°33′22,428″N 33°58′31,548″Ø

Ikon fra første halvdel av det 18.århundre
Tempera: Iacovos Moskos
Katarinaklosteret
Foto: G.Piezinger

Katarinaklosteret, eller Sankt Catherines kloster, ligger ved foten av Sinaifjellet i Egypt og er oppkalt etter Den hellige Katarina av Alexandria og er kristenhetens eldste kloster. Klosteret står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»).

Historie

Ikon i biblioteket som viser Kristus laget i første halvdel av det 6. århundre. Dette er et av de få bildene som er bevart fra tiden før ikonoklasmen
Den tronende Kristus fra begynnelsen av det 7. århundre
Maria med Jesusbarnet flankert av St. Theodore og St. George fra det 6. århundre
St. Peter fra andre halvdel av det 6. århundre eller begynnelsen av det 7. århundre
Mosaikken i apsiden i klosterkirken
Foto: Ukjent
Katarinaklosteret i Sinaiørkenen
Foto: Nina Aldin Thune
Katarinaklosteret
Foto: Ukjent
Basilikaen i Katarinaklosteret i Sinaiørkenen sett fra klostergården
Foto: Nina Aldin Thune
Munk ved Katharinaklosteret
Foto: Nina Aldin Thune

Oppførelse

I følge sagnet ble klosteret grunnlagt i år 337 e. Kr. av keiserinne Helena, gift med Konstantius I og moren til Konstantin den store. Keiser Justinian I lot oppføre den nåværende klosterbygningen over den plass hvor Bibelens brennende busk hadde stått og fra hvor Gud talte til Moses.

Klosteret har en basilika med en utrolig fin apside med mosaikk som antakelig er laget en gang i tidsrommet mellom år 548, da Keiserinne Theodora døde, og år 565, som var Keiser Justinians dødsår. Mosaikken viser en transfigurasjonscene med Kristus flankert av disiplene Johannes, Jakob og Peter, Elias og Moses. Klosteret sto ferdig år 565. Derfor er klosterets egentlige navn, som vanligvis er kjent som Katarina-klosteret, i norsk oversettelse, «Herrens forklarelses kloster» (engelsk Monastery of the Transfiguration). Klosteret ble assosiert med Den hellige Katarina av Alexandria ved at hennes relikvier etter sigende på mirakuløst vis ble transportert hit. Stedet ble derfor et populært sted for pilegrimer. Og i våre dager av turister.

Den hellige Katarinas mirakel

Klosteret fikk ikke navn etter Den hellige Katarina før noen år etter at det ble grunnlagt. I følge legenden døde Den hellige Katarina i Alexandria under de forfølgelser av kristne som keiser Maximian hadde satt i gang. Det fortelles at mens hun ble radbrekket gikk hjulet på forunderlig vis i stykker.

Hun ble derfor halshugd på et senere tidspunkt og i dødsøyeblikket ba hun for at kroppen hennes aldri måtte bli funnet. Som svar på hennes bønner førte englene henne til Sinaifjellet. Flere århundrer senere fant egyptiske kristne etterlevningene av en kropp på fjellet sydvest for det fjellet som Moses klatret opp på for å motta de ti budene. De kristne førte likrestene til klosteret hvor man umiddelbart forklarte at det måtte være Den hellige Katarina og slik har det vært siden. Hennes kranium og ene hånd som er dekket med kostbare juveler vises i spesielle tilfeller fram i to små esker av sølv.

Muhammed

I henhold til et dokument som tilhører klosteret og som etter sigende er signert av profeten Muhammed ga han sin beskyttelse til klosteret etter at det ved et tidspunkt hadde gitt politisk asyl til Muhammed fra hans fiender. Muhammed besøkte Katarina-klosteret før den arabiske okkupasjonen av Egypt i år 640. En gammelarabisk inskripsjon på prekestolen viser den ble oppført under Al Amirs kalifat i år 1103. På grunn av dette og ettersom en Fatimid-moske er bygget ved siden av basilikaen innenfor selv klostermurene har klosteret faktisk overlevd islamsk forfølgelse og dominans i regionen gjennom mange hundre år.

I løpet av 600-tallet ble de isolerte eremittene på Sinaifjellet enten fysisk utryddet eller forsvant av seg selv, og kun det befestede klosteret ble igjen. Klosteret har fortsatt massive murer som i alle år har beskyttet det. Inntil 1900-tallet var den eneste inngangen en dør som sto høyt oppe på veggen. Klosterets murer er femten meter høye og for å komme inn i klosteret må de reisende heises opp til inngangen, en luftferd på bortimot ni meter i noe som ligner en stor bøtte. I dag ligger inngangen i høyde med bakken med en gård inntil. Ved denne ligger en hage med frukttrær, oliven, vinranker og grønnsaker.

Korsfarere og pilegrimer

Fra korsfarertiden og tilstedeværelsen av korsfarere på Sinai mellom år 1099 og 1270 vekket interessen til europeiske kristne og økt antallet uredde pilegrimer som dro den lange og farefulle vegen til klosteret hvor de har etterlatt seg utallige inskripsjoner på blant annet arabisk, gresk, latin og russisk. Klosteret ble støttet av sympatisører i Egypt, Palestina, Syria, Kreta, Kypros og Konstantinopel. Spor fra korsfarerne er synbare på steinmurene som de dekket med sine våpen og symboler.

Konger og dronninger

Blant klosterets velgjørere har det gjennom århundrene befunnet seg mange keisere, konger og paver. Pave Gregorius den store (592-604) var en av dem som tidlig støttet det. Kong Karl VI av Frankrike sendte en alterkalk i 1411, og andre franske, tyske og spanske herskere ga bidrag og gaver til klosteret. Også Spanias dronning Isabella I av Castilla, hun som støttet Christopher Columbus, ga også sin støtte til klosteret. Klosteret var fullstendig avhengig av støtte fra tsaren av Russland på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Napoleon på sin egyptiske hærtog i 1798 ga munkene sin velsignelse og lot murene reparere.

Begravelse

Klosteret blir bebodd av munker. Da det ikke finnes plass for mer enn seks i gangen på munkenes begravelsesplass må noen av gravene bli gravd opp igjen når et nytt dødsfall inntreffer. Beinene føres til beinrommet hvor kraniene legges i haug for seg selv og de gjenværende skjelletdelene stables på hverandre. Etterlevningene av erkebiskoper og andre betydningsfulle døde oppevares i små treskrin eller i nisjer i veggene. Det mest berømte skjelettet er Den hellige Stefanus. I løpet av sitt liv voktet han vegen som ledet opp fjellet og da han døde ønsket han at han alltid skulle få lov til å vokte sitt elskede kloster. Det var i år 580, men selv i dag sitter helgenen vokter inngangen til De dødes hus, kledd i kaftan og purpurrød hette, med radband og stav.

Bibliotek

Klosteret oppbevarer et stort antall svært verdifulle håndskrifter og ikoner. Codex Sinaiticus, en av verdens fremste bibelhåndskrifter, kommer herfra. Klosterets bibliotek har verdens nest største samling av tidlige codiciler, det vil si tilføyelser til testamentene, og manuskripter – kun Vatikanets bibliotek har flere. Dets styrke ligger i greske, koptiske, arabiske, armenske, hebraiske og syriske tekster.

Klosterets hus har uerstattelige kunstverk; mosaikker, greske og russiske ikoner, voksmalerier, hellige ornamenter, alterklaker og kostbare kister og esker for relikvier. Katarina-klosteret er hjem for noen av de tidligste ikoner i verden og som daterer tilbake til 400- og 500-tallet. Det eldste ikon med tema fra gammeltestamentet er også oppebevart her.

Klosteret komprimerer hele den ortodokse kirke på Sinaifjellet, og er en autonom (selvstyrt) ortodoks kristen kirke styrt av en erkebiskop som også fungerer som klosterets abbed. Erkebiskopen blir tradisjonelt utpekt av den ortodokse patriarken av Jerusalem.

Litteratur

  • Manafis, Konstantinos A. Sinai, Treasures of the Minastery og Saint Catherine Athen 1990 ISBN 960-213-158-6

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Katarinaklosteret.

Commons

Commons har multimedia
for Katarinaklosteret.