Kentaur

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kentaur fra Partenon-frisen i British Museum
Foto: Nina Aldin Thune
Hadrians kentaur, nå i Berlin.
Foto: Nina Aldin Thune

En kentaur fra gresk kentauros er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi.

Kentaurene er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals. De er kjent som en vill og ubehersket rase, som er fullstendig underlagt de dyriske kreftene i seg. Kentaurene er tøylesløse og sanselige. Unntakene er den vise Kheiron og Folos.

Kentaurene holder til i Thessalia, og er avkom av lapittkongen Ixion og en sky som Hera hadde skapt om slik at den lignet henne selv. Deres kamper mot et thessalerfolk, lapithene, blir omtalt i de homeriske dikt. Denne kampen ble siden oppfattet som et slags forbilde for grekernes egen kamp mot perserne, og den var et yndet emne for kunsten, f.eks. den ene gavlgruppen i Zevstempelet i Olympia og Parthenons metoper, og særlig ofte på vasemaleri. Andre sagn var om Herakles' kamp med kentaurene; siden kommer de med i Dionysos' følge.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Kentaur.