Korintisk søyleorden

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Korintisk søyleorden

Den korintiske søyleorden har fått navn etter byen Korint. De eldste eksemplarene av denne søyleordenen er imidlertid funnet i Apollontemplet i Bassae, datert 427 f.Kr. Den har en overdådig dekor av akantusblader på kapitelet, som er forma som ei korg eller ei omvendt klokke. Korintiske søyler tar seg dermed likt ut fra alle fire sider, mens de joniske er bergna å bli sett forfra. Den korintiske søylen ble den foretrukne i romersk arkitektur. Den blir noen ganger kalt den kvinnelige søyleorden, fordi den brukes i de øvre søylegangene i Colosseum og bærer minst vekt - til forskjell fra den mannlige doriske, som brukes nederst og bærer størst vekt.

Forskjeller mellom korintisk og jonisk søyleorden

Hovedforskjellen mellom korintisk og jonisk søyleorden er kapitélene. Dette gjelder både formen, og det at det ikke finnes egne hjørnekapitéler i korintisk orden. Entablaturet (bjelkeverket) har den samme oppbygningen med arkitrav, frise og gesims. Det er i den korintiske orden noe sterkere tendens til å variere proporsjonene mellom disse enn hva man finner i de andre ordener. Søylene har som regel entasis, basis og kannelurer som på joniske søyler, men er ofte noe smalere. Den regnes som en «lettere» orden enn den joniske; i bygninger hvor flere ordener er kombinert, som Colosseum i Roma, settes joniske søyler lavere enn korintiske.

Eksterne lenker

Se også