Korskirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Oslo domkirke har en typisk korsplan

En korskirke er et kirkebygg som har en korsplan. Planen kan være utformet som et latinsk kors med langt hovedskip og kortere korsarmer, eller som et gresk kors med like store korsarmer. Korsarmene består av et tverrskip eller transept som krysser hovedskipet. En slik plan kan symbolisere både Kristi kors og hovedgatene i Jerusalem, som danner et kors.

Innhold

Plantypen

Plantypen finnes i store deler av verden, men sognekirker av stein med opprinnelig korsform har vi ikke hatt i Norge i middelalderen, selv om flere senere har blitt ombygget. Norderhov kirke på Ringerike og Haslum kirke i Bærum er eksempler på korskirker i stein som er ombygget fra langkirke. I protestantiske kirker ble ofte prekestolen plassert sentralt i et av hjørnene i krysset.

Korskirken ser ut til å ha fått sin form i første del av 1600-tallet, og Norge var det førende landet i 1600-årenes korskirkebygging i Norden. Denne planformen ga både en stabil konstruksjon og et større kirkerom enn vanlige langkirker. I løpet av hundreåret ble det bygd ca. 90 laftede korskirker, flest på Østlandet og i Nidaros.

Historie

Korskirker og andre korsformede kristne bygninger er kjent alt fra tidlig-kristen tid. Et eksempel fra Vest-Romerriket er mausoleet for Galla Placidia i Ravenna (ca. 450). I bysantinsk arkitektur var korskirkeplanen vanlig og er kjent blant annet fra Hagia Sofia i Istanbul (530-årene). Fra Bysants spredte korskirkeplanen seg til ortodokse områder. Planen spiller en sentral rolle i tradisjonell russisk kirkearkitektur. Også fra romansk arkitektur er korskirkeplanen velkjent, f.eks. pilegrimskirken i Santiago de Compostela i Spania (ca. 1075). Eksempler på gotiske korskirker er katedralene i Amiens i Frankrike og i Salisbury i England (påbegynt 1220).

Under renessansen arbeidet en med sentralkirker der planen utgjør et gresk kors. Den vanligste løsningen var likevel et latinsk kors som også ivaretok kirkens behov for prosesjoner, f.eks. jesuittkirken Il Gesù i Roma (1568–84). Et eksempel fra barokken er Saint Paul's Cathedral i London (1675–1711), mens pilegrimskirken Vierzehnheiligen i Tyskland (1742–53) er en korskirke fra rokokkoperioden. Til nyklassisismen hører Panthéon i Paris (1755–90). I moderne tid har internasjonal kirkearkitektur vært preget av eksperimentering med ulike planløsninger, men uten at man helt har gitt slipp på korsplanen.

Norge

I Norge ser det ut til at stolpekirkene på 1000-tallet for det meste blitt bygd som langkirker med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Også de fleste kjente stavkirker ble bygd som langkirker, selv om enkelte alt fra starten kan ha vært korskirker. Mange kirker ble utvidet til korskirker som Nore stavkirke i Buskerud og Ringebu stavkirke i Oppland.

På Møre har det dessuten vært en egen gruppe stavkirker der de fleste synes å ha vært bygd som korskirker. Også de fleste norske steinkirker fra middelalderen ble bygd som langkirker. Det er likevel eksempler på steinkirker med korsplan. Den fremste er Nidarosdomen i Trondheim (1100–1300-tallet). Et annet eksempel er Eidsvoll kirke i Akershus.

Etter reformasjonen ble tverrarmene i middelalderkirkene tatt i bruk til sitteplasser. Også relativt mange av de nye norske kirkene på 1600- og 1700-tallet ble bygd som laftede korskirker. Korsplanen var vel egnet i forhold til lafteteknikken. Bare på Vestlandet holdt man fast på langkirkeplanen. Problemet med korsformen i de etterreformatoriske kirkebygg var den manglende synskontakten mellom benkene i tverrarmene og alteret i koret. På 1800-tallet ble langkirkeformen igjen den dominerende planformen for kirkene i Norge. Vi har også eksempler på korskirker som ble bygget etter et Y-plan. Disse er mindre vanlige, men vi har hatt flere av dem i Norge. I dag finnes tre igjen: Holmestrand kirke i Vestfold, Rennebu kirke og Budal kirke i Sør-Trøndelag. I nyere tid har kirkene blitt bygd med ulike planformer. Også i norsk arkitektur er det imidlertid atskillige eksempler på korskirker fra 1800- og 1900-tallet.

Litteratur

  • Christie, Håkon; «Kirkebygging i Norge i 1600- og 1700-». Årbok for Fortidsminneforeningen, årgang 145, 1991 s. 177-194.
  • Sørmoen, Oddbjørn; 1700-tallet, skjønnhetens århundre. I serien Kirker i Norge, Oslo 2001, ISBN 82-91399-10-7
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton