Korskirken

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Korskirken
Korskirken.Bergen.JPG
Bergen (2007) Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  ca.1150
Endringer:  Restaurert 1615, 1632, 1702, 1857 og 1896
Viet til:  Det hellige kors
Kirkegård:  Det er kirkegård ved kirken som ikke er i bruk
Arkitektur
Arkitekt:  Ernst, Johan Conrad (1702) / Christie, Chr. (1857), / Schak Bull (1896)
Teknikk:  Mur
Materiale:  Stein
Portal:  Nordportal, renessanse
Kirkerommet
Prekestol:  Tre 1896 Sivert Halaas
Døpefont:  Kleberstein 1896 Schak Bull
Alter:  Glassmaleri Jesus på korset Frøydis Haavardsholm 1928
Diverse:  Altertavle av Eilif Petersen 1894 Jesus i Getsemane flyttet ned i kirken da den fikk glassmalerier

Korskirken er en korskirke opprinnelig bygget som en langkirke antakelig omkring 1150 i Bergen. Navnet kommer av at den var viet til Det hellige kors, ikke på grunn av den nåværende form som er et resultat av flere ombygninger. Bygningen er en steinkirke og har 600 plasser. Kirken brukes av Kirkens Bymisjon.

Historie

Korskirken
Foto: Nina Aldin Thune

Kirken omtales første gang i Sverres saga i forbindelse med begivenheter som fant sted i 1181. Noen av Kong Sverres menn søkte tilflukt i kirken da kongen ble overfalt av bondehøvdingen Jon Kutiza.

Kirken har blitt påbygget, gjenoppbygget og restaurert mange ganger. Den brant ved tre av de store bybrannene i middelalderen; brannene i 1198, 1248 og 1476. Den kan også ha brent i 1393 da vitalinerne brente engelskmennenes hus muligens i Vågsbotn, og i 1413 da brannen oppsto i Engelskmannsgården.

Absalon Pederssøn Beyer har, muligens med utgangspunkt i en tapt kilde, tatt med en opplysning om at kirken ble viet i 1319 av biskop Audfinn. Det kan muligens dreie seg om en gjeninnvielse etter en større reparasjon etter brann. Etter reformasjonen brant kirken i 1582, 1623, 1640 og 1702.

Bygningen

Opprinnelig var kirken en romansk langkirke, visstnok uten grunnmurt tårn og den skal ha hatt et ytre murverk med tilhugne klebersteinskvadere som hvilte på profilerte sokkelbaser og sokkelbånd. gesimsen hadde en rundbuefrise.

Den opprinnelige kirken, en rektangulær, enskipet bygning, utgjør koret og langhuset i den nåværende kirken. Den var murt av bruddstein med utvendig kvaderkledning. Den totale innvendige lengde var 36,5 m, mens bredden varierte fra 8,7 m (koret) til 9,2 m (vestre del).

Kirken har hatt to tårn i vest som viser på Scholeus-stikket fra annen halvdel 1500-årenes. Tårnet fra 1590-årene ble antakelig skadet ved brannen i 1623, sammen med resten av kirken. Kirkebygningen ble istandsatt først, og i 1635 sto det nye tårn på Korskirken ferdig.

Sin nåværende form fikk det i 1720-årene etter at man i forbindelse med gjenoppbyggingen etter 1702-brannen først hadde forsøkt seg med en murt kuppel. Kirkens korsarmer ble bygget i 1600-årene. Søndre korsarm ble bygget i 1615, nordre korsarm i 1632.

Det utseende kirken fikk etter 1702-brannen fikk den stort sett beholde til slutten av 1800-årene.

Noen mindre forandringer i interiøret ble foretatt i 1750-årene og i 1850-årene. I 1896 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Schak Bull. I perioden 1939-50 ble Schak Bulls interiør modifisert noe i forbindelse med at kirken ble satt i stand under og etter krigen.

Portaler

Nordportalen
Foto: Nina Aldin Thune
Interiør
Foto: Nina Aldin Thune
Koret
Foto: Nina Aldin Thune

Kirkens middelalderske portaler er sporløst forsvunnet. Korsarmene har portaler fra 1600-årene, mens de øvrige portaler i kirken stammer fra restaureringen i 1896.

Nordportalen

Nordportalen er fra 1632 og regnes for en av de fineste renessanseportalene i Norge.

Den står i nordre korsarms nordgavl og er hugget av kleberstein. Døråpningen er rundbuet og flankert av to ornerte pilastre i rustica. Pilastrene bærer en profilert arkitrav, og går ned på postamenter med diamanterte bosser.

Over arkitraven er det en frise med skriftfelt flankert av to fremskytende, kantstilte kvadere som danner forlengelser av pilastrene. Frisen har forkrøppet, profilert kronlist som ytterst på hver side bærer kuler på svungne postamenter. Disse kroner portalens loddrette, bærende ledd samtidig som de flankerer toppstykket. Dette består av et rektangulært felt og en halvsirkelformet gavl som flankeres av obelisker og krones av et brennende hjerte (?).

Døråpningens rundbue har en kraftig, fremskytende sluttstein som samtidig tjener som konsoll for arkitraven. Sluttsteinen er smykket med et englehode. De øvrige buekvadrene og vangekvadrene har beslagornamentikk i flatt relieff på undersider og vangesider. Sviktene har trekantede felt med fliket løvornament.

Sørportalen

Den nåværende inngang i søndre tverrarms dørgavl er rundbuet med kvaderinnfatning av kleberstein. Den inneholder rester av en portal fra 1600-årene.

Opprinnelig må sørportalens innfatning ha vært temmelig lik en portal oppmålt av Schiertz, men bare sluttsteinen og de to tilstøtende lange buekvadrene samt en tredje lang buekvader har ornamenter eller spor av ornamentikk.

To av vangesteinene (under vederlagsteinene) er også dekorerte. De øvrige innfatningssteinene må være fornyet. De nederste steinene i begge vanger er fornyet i senere tid. Sluttsteinen har løvemaske i høyt relieff, mens de tilstøtende lange buesteinene har svungne «dobbeltdrager» i flatt relieff og rester av beslagornamentikk på undersidene. De øvrige steinene har ornamentrester på under- og vangesider.

Portalene fra 1896

Døråpningen til skipet fra tårnfoten, døråpningen fra koret til sakristiet på kirkens sørside og døråpningen fra koret til gangen og sakristiet på nordsiden ble alle utformet som romanske portaler av huggen kleber ved restaureringen i 1896. Portalen mellom tårnfot og skip har sin åpning midt i muren med totrinns søyleresesser både mot tårnfoten og mot skipet. Søylene har terning- og foldekapitéler, og buene er utstyrt med chevroner.

Døråpningen inn til sakristiet i nord er mot koret utformet som en totrinns søyleportal med tilsvarende ornamenter, mens døråpningen i korets sørmur (til sakristiet der) mot koret er utformet som en ettrinns portal i samme stil.

Portalen i tårnets vestmur har arkitekt Schak Bull utformet i en strengt klassisistisk stil med rundbuet åpning kronet av en gavl. Portalen er murt opp av kleber. Hvordan denne åpningen var utformet tidligere, er uvisst.

Interiør

Døpefonten
Foto: Nina Aldin Thune

1856 ble det gjennomført en større forandring av interiøret under ledelse av arkitekt Chr. Christie.

Orgelet ble skiftet ut, korskille fjernet. Vestgalleriet, som fortsatt står i kirken, ble bygget og kirken fikk gassbeslysning og oppvarming som den første i Bergen

1894 ble den gamle altertavlen erstattet av et nygotisk alterbilde.

I 1896 ble så kirken restaurert under ledelse av arkitekt Schak Bull. Bull ga bygningen et nyromansk preg etter mønster av Stavanger domkirkes skip.

Kirkens bordhvelving ble erstattet av en åpen sprengverkstakstol som ga rommet en helt annen karakter. Nytt klebersteinsalter ble oppsatt med tilhørende alterring og korstoler. Alterbildet fikk en rundbuet innfatning; ny prekestol med himling og en nyromansk klebersteins døpefont ble installert. I tillegg fikk kirken nye benker og vinduene farget glass.

Etter krigen 1940-45 ble kirken på ny istandsatt under ledelse av arkitekt H.W. Rohde . Dette var en en bygningsmessig istandsettelse og en oppussing og maling av interiøret. Galleriene i søndre og nordre korsarm ble også fjernet.

Kirken har i dag elektrisk oppvarming i form av rørovner under benkene. Elektrisk belysning.

Litteratur

  • Lidén, Hans-Emil, Magerøy, Ellen Marie; Norges kirker, Bergen bind II Oslo 1983 ISBN 82-05-14299-8

Eksterne lenker


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi