Kristne symboler

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Mosaikken i apsiden i Basilica di San Clemente i Roma har en rekke kristne symboler
Foto: Nina Aldin Thune
Altertavlen i Gent
Foto: Nina Aldin Thune

Kristne symboler er visuelle tegn, symbol, og billedlige fremstillinger, allegori, brukt i kristen kunst og liturgi. De tidligste symbolene ble hentet fra antikken, ikke minst den hellenistiske gravkunsten. I takt med utviklingen av kirkens teologi og offisielle status tok imidlertid en mangfoldig og spesifikt kristen symbolikk gradvis form, og nådde et høydepunkt i høymiddelalderen, da symbolikk og ikonografi ble mer fastlagt. Kilder til denne kristne symbolikk og allegoriske kunst var fremfor alt Det gamle og Det nye testamente. Under reformasjonen gikk bruken av symboler og av kirkekunst tilbake, men tok seg opp igjen under de følgende århundrene. Innen alle kirkesamfunn var det imidlertid for det meste de samme symboler, fastlagt allerede i middelalderen, som fortsatt ble brukt, selv om ytre former forandret seg i overensstemmelse med endringer innen kunsthistorien.

Bakgrunn

De første kristne brukte symboler for å angi Kristus uten å avsløre seg. Et symbol kunne antyde en synlig mening, et annet være med dyptliggende. Alt kunne derfor tjene som symbol. Symbolene ble hentet fra ulike området og kilder: Det gamle testamentet, Det nye testamentet, jødiske skrifter, de vanligste forbilder i antikkens poesi og kunst, hedenske religioners bildedannelse, historien og den profane virkelighet.

Oversikt over symboler

  • A (bokstav): Alfa som symbol for Jesus. Også kombinert med gresk O, dvs alfa og omega. A med en tverrstrek på toppunktet, og ofte med midtstreken som en nedvendt vinkel, er en forkortelse for AM og et ave mariasymbol.
  • Agnus Dei: «Guds lam» som står med med korsfane eller korsstang i et bøyd forben, eventuelt med blodsprut fra brystet ned i et beger. Symbol for Jesus og hans oppstandelse fra de døde
  • Anker: Håpets symbol og symbol for helgenen Clemens
  • Barn: Kjerub som er en kategori av engler. Gjengis som små, lubne og nakne barn som tegn på uskyldighet. I Det gamle testamente er kjerubene derimot beskrevet som mannsskikkelser med vinger, og de finnes gjengitt slik i middelalderen
  • Chi Rho blir lagd av å sette de to første (store) bokstavene chi og rho (ΧΡ) i det greske ordet «ΧΡΙΣΤΟΣ» =Kristus oppå hverandre på en måte som lager et monogram. Det var mye brukt i den tidlige kristendommen, og var symbolet til den romerske keiseren Konstantin I.
  • Fane: Jesu seier over døden - «seiersfanen». Gjengis ofte med den oppstandende Jesus som står og holder en stang med en fane eller et flagg som det er et kors på. Gjengis også holdt av et lam som Agnus Dei
  • Fisk: Et tidlig symbol for "Jesus Kristus, Guds sønn". Den første bokstaven i hvert ord lager det greske ordet ikhthys som betyr fisk.
  • Fisk med menneske inne i kroppen eller ut av munnen: Det godes seier. Jonas i hvalfiskens buk (Jona 2,2). Gjengis også som en stor slange med menneskefigur ut av kjeften.
  • Flammer: Oppfattes på mange måter. Renselse. Opplysning. Ødeleggelse.
  • Globe: Universet. Kan gjengis med Jesus stående på en globe eller som et rikseple med kors på globen
  • Glorie: På Jesus, en hellig person eller annen skapning. Gjengis som en sirkel og helt eller delvis rundt hodet, eller som en oval svevende over hodet. Farget gul eller som gull.
  • Gullkalv: Dansen rundt gullkalven er å være opptatt av betydningsløse ting. Jfr. historia om da Moses ble lenge på Sinai for å motta budene. Avgud.
  • Halvmåne: Som fundament under jomfru Maria stående med stjernekrans over hodet, se Johannes åpenbaring 12,1.
  • Hånd:Den velsignende hånden. Gjengis ofte med håndens arm som kommer ut av en sky.
  • IH-monogram er initialene til navnet Jesus på koiné-gresk, iota (Ι) og eta (Η), ble av og til satt sammen, eventuelt ble bokstavenes numeriske verdi, 18, brukt, som en velkjent og svært tidlig måte å symbolisere Kristus. Dette symbolet ble allerede beskrevet i Barnabas' brev av Klemens av Alexandria.
  • Et IHS-monogram består av bokstavene IHS - alternativt av IHC eller JHS. Disse tre latinske bokstavene er avledet av de første tre bokstavene i den greske formen av navnet Jesus,iota-eta-sigma, eller ΙΗΣ. På grunn av likheten mellom gresk eta (Η) og latinsk H har IHS-monogrammet ofte blitt tolket som en forkortelse for de latinske ordene Iesus Hominem Salvator, det vil si «Jesus, menneskenes frelser». Dette er imidlertid en senere og sekundær tolkning.
  • IX-monogram er en tidlig form for monogram for Jesus, funnet i tidlige, kristne ossuarier i Palestina, ble dannet av å slå sammen de to første (store) bokstavene av de greske ordene for «Jesus» og «Kristus», iota (Ι) og chi (Χ), noe som gjør at monogrammet står for «Jesus Kristus». En mer komplisert forklaring ble gitt av Ireneus og Pakhomios den Eldre: siden den numeriske verdien til iota er to og chi er den første bokstaven i ordet «kristus», (XPEIΣTOΣ), som har åtte bokstaver, regnet de seg fram til tallet 888 ((10*8)*10+80+8) som var et tall som allerede representerte Kristus da 888 er summen av bokstavene i navnet «Jesus», (IHΣΟΥΣ)
  • JEHOVA (i hebraiske bokstaver): Gud
  • Khi rho monogram: en grafisk figur dannet av X og P, fordi den er satt sammen av de gresk greske bokstavene khi (engelsk: chi) (χ) og rho (ρ). Disse bokstavene er de to første i ordet Kristus (gresk ΧΡΙΣΤΟΣ, eller Χριστός)
  • Klippe: Jesus eller apostelen Peter
  • Kors: Urgammelt og internasjonalt symbol. Fire armer > himmelretninger > kosmos. Antyder også form som menneskekropp. Svært mange typer kors. Kristendommens viktigste symbol.
  • Labarum: Fane med khi rho monogrammet på faneduken eller på stangen over faneduken
  • Lilje: Jomfru Maria. Brukes både som stilisert, «fransk» lilje og som naturlig liljeblomst
  • Lys: Den hellige ånd.
  • Løve: Evangelisten Markus og brukt som symbol mest for Jesus, «løven av Juda», men også for djevelen eller de onde makter. «Markusløven» gjengis ofte med vinger, glorie rundt hodet og en bok i forlabbene. Er bl.a. byen Venezias våpenmerke.
  • Nøkkel: Apostelen Peter. Brukes også som to krysslagte nøkler
  • Palmegren: Fredssymbol. Jesus ble hilst med palmegrener ved inntoget i Jerusalem. For romerne var palmegrener seierssymbol. Gjengis både som en gren og som en kortere kvist. Også brukt to krysslagte palmegrener som en seierskrans
  • Pelikan: Stilisert fugl med svanehals og ørnehode som hakker seg til blods i brystet for å mate de små ungene i redet sitt. Jesu offerdød for menneskenes synder og symbol for oppofrenhet.
  • Rikseple: Kule med et kors på toppunktet. Symboliserer Gud eller Jesus som herre over universet (blå kule) eller over jorden (kule med inndeling i verdensdeler, vist som en nedvendt bokstav T)
  • Rose: Mariasymbol. Gjengis som naturlig eller stilisert rosefigur
  • Salamander i flammer: Symbol for Jesus og for det godes seier over det onde. Illustrerer myten om at en salamander kan overleve å gå gjennom flammer.
  • Slange: Symbol for djevelen, den som hører til i dødsriket, den som kan fornye seg (skifter ham.) eller den som kan verne deg mot fiender (Kobra). Også referert til med «vær kloke som slanger» i Matteus 10,16. Finnes gjengitt som krypende, opprett som en stav eller sirkelformet når den biter seg i halen. En slange slynget rundt et tre er slangen i paradiset, mens ikke-kristne symboler er en slange rundt en stav («asklepiosstav») og to slanger rundt en stav («merkurstav»).
  • Skip: Den kristne kirke. Med Kristus ombord skal kirken ikke gå under på sin farefulle ferd. Gjengis som stilisering av Noahs ark.
  • Sol: Sol som symbol for Gud og Jesus. Solstråler ut fra trekant eller fra bibelske skikkelser som tegn på det hellige.
  • Stav: Jesussymbol. Hyrdestav. Gjengis som enkel stav eller en mer kunstferdig stav med en halv spiral øverst (abbed- eller bispestav).
  • Stjerne: Himmelen. En stjerne som Bethlehemsstjernen. Ofte brukt flere stjerner. Tolv stjerner i en ring eller en halv ring som symbol for jomfru Maria, se Johannes åpenbaring 12,1 .
  • Sverd: Bibelen. Guds ord. Symbol for Paulus
  • Trekant: Treenigheten: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Et øye i trekanten symboliserer Guds øye, også kalt «Det altseende øye» og symboliserer den allvitende som ser alt.
  • Vann: Den hellige ånd. Gjengis som bølger eller dråper
  • Vekt: Guds rettferdighet og dommens dag. Gjengis med to skåler som henger i snorer fra en vannrett stav som midt på øverst har en loddrett stav som håndtak
  • Vinger: Himmelsk og/eller hellig skikkelse med to vinger på ryggen. Kan være engel og/eller menneskeaktig, men også et mytisk dyr som markusløven.
  • Ørn: Evangelisten Johannes. Et sagn sier: I likhet med løva kan den se mot sola uten å myse. Brukt som maktsymbol i svært mange religioner. Finnes i mange våpenskjold som keisersymbol. Styrke. Fuglen som førte de dødes sjel til gudene.
  • Øye: Guds øye. Gjengis også i en trekant og/eller i en strålekrans

Se også

Litteratur

  • Bourguet, Pierre du: Malerkunsten gjennom tidene: Det gammelkristne maleri, Oslo 1965
  • Christie, Sigrid; Den Lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, bind 1 Oslo 1973 ISBN 82-07-00001-5 , bind 2 Oslo 1973 ISBN 82-07-00002-3
  • Ferguson, George: Signs & Symbols in Christian Art, Oxford 1961, ISBN 0-19-501432-4
  • Grabar, André : Christian iconography: A Study of its Origins , New York 1968.
  • Skottene, Ragnar: Kristne symboler : en elementær innføring, Oslo 2002, ISBN 82-543-0918-3
  • Skånberg, Tuve: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken, Lund 2003
  • Ursin, J; Kristne symboler : en håndbok , Land og kirke, 1949 (søkbar kopi)

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Kristne symboler.

Commons

Commons har multimedia
for Kristne symboler.