Kult

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Kult (latin cultus) kommer fra et ord som betyr å dyrke, kultivere.

Kult kan sies å være, utfra et religionsvitenskaplig perspektiv, summen av religiøse handlinger i en religion. Kult omfatter alle typer religiøse riter (en regelmessig, symbolsk handling). Alternativt kan en definere noe som kult hvis dyrkingen av handlinger, idoler og åndelige, kunstneriske praksiser antar en rituell regelmessighet og handlingene et symbolsk realitetsnivå.

Verdslig kult

Noen kulter kan forstås som verdslige fordi dyrkingen og det som dyrkes ikke nødvendigvis forbindes med et kosmogenetisk nivå. Religiøs, eller sjamanisk kult kjennetegnes ofte av at de hellige handlingene og den åndelige praksisen anses som symbolsk nødvendig for å skjelne kosmos i kaos. Dyrkingen som kjennetegner kultus har et essensielt temporært aspekt.

Kultur

Kult er også stammen i begrepet kultur og innebærer spesielt det som knytter kultur til tid, gjennom høytid, markering, feiring og de hellige handlingenes forbindelse via årets gang til kosmos, den himmelske, astronomiske, og tidrommelige virkelighet i konkret forstand. Noen av ritual]ene er daglige eller ukentlige, men det er også riter som følger årets gang. I Mayakultusen hadde en for eksempel en seremoniell kalender - 260 dagers Tzolkin - som gikk parallelt med 365 dagers Haab kallenderen. I kulten ordnes menneskets kontakt med det hellige på samfunnsplanet.

Kultsteder

Kultiske handlinger henger nøye sammen med kultsteder. Det kan være at stedene har en spesiell kraft eller begivenhet knyttet til seg som har forårsaket rituelle markeringer, eller motsatt at kultiske handlinger med opphøyede erfaringer, eller også at åndelige rituelle og seremonielle praksiser har skapt steder om som erfaringsreferanse på en varig og forvandlende måte hos kunstens deltakere, de dyrkede og dyrkerne. .

Elementer i kult

  • Opplevelse (Sang, musikk, dans o.l)
  • Riter og magi
  • Bønn
  • Offer
  • Overgangsriter