Kunstdefinisjoner

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Definering av kunstbegrepet er forsøkt gjort på mange ulike måter, og spørsmålet har vært diskutert helt fra de gamle sivilisasjoner i Egypt og Babylon. Fra den greske antikken har man de første kunstkritiske verker. Blant de mest kjente av disse er Platons Ion, Symposium og Staten. Aristoteles sin bok Poetikken er også blant dem som bør nevnes, som gjør forsøk på å definere kunst.

I nyere tid er Immanuel Kant, Hegel, Friedrich Nietsche og Theodor Adorno blant de mest kjente filosofene som har diskutert hvordan man kan definere kunst. Det norske begrepet «kunst» kommer fra det tyske Kunnen, som igjen kommer fra det greske techne. Kunstegrepet har en lang virkningshistorie, og er et av de mest diskuterte begreper i filosofihistorien.

De beste fremstillinger av Kunstdefinisjonen er særdeles omfattende, og deler gjerne kunstbegrepet inn i flere underkategorier som Kants inndeling i det vakre og det sublime eller Nietzches inndeling mellom det Appolloniske (Det dannede) og det Dionysiske (Det ville, berusede). Disse filosofenes definisjoner blir for kompliserte utenfor spesielle fagmiljøer.

Fra Første verdenskrig (1914-1918) og frem til i dag har også kunstbegrepet stadig blitt utfordret med nye innspill fra flere kanter. Her er flere definisjoner av kunst, samt en oversikt over eventuelle svakheter ved disse begrepene. De første definisjonene har hatt talsmenn i kunstnermiljø eller i filosofiske miljøer. De påfølgende er såkalte populære definisjoner, dvs. slike man ikke finner i oppslagsverk, men som tidvis kommer frem i skole og samfunnsdebatt.

Definisjoner som har blitt til i etablerte miljøer

Det som har verdi i seg selv

Aristoteles har gitt den oftest siterte definisjonen av kunst gjennom historien:

Sitat De gjenstander kan kalles god kunst som kan være et mål i seg selv Sitat
Aristoteles

Denne definisjonen er i nyere tid tatt opp av Martin Heidegger i skriftet "Kunstverkets opprinnelse".

  • Man kan være oppmerksom på at både de egyptiske faraoer, assyrerne og Ludwig den 14. blant mange flere - bevisst benyttet seg av kunst som middel til å legitimere sin makt.
  • Man kan også si (som Pierre Bourdieu) at ulike sosiale grupper benytter kunstobjekter til å symbolsk definere sin makt.
  • Det vil videre være forskjell på hvem som opplever hva som "et mål i seg selv" alt etter interesser, bakgrunn og situasjon.

På tross av disse innvendingene kan man si at denne definisjonen kan ha noe for seg i den grad ulike kunstgjenstander i forskjellig grad er istand til å være "et mål i seg selv".


Det provoserende

I sin innflytelsesrike artikkel fra 1960 Modernist Painting hevdet Clement Greenberg at

Sitat art is] the use of characteristic methods of a discipline to criticize the discipline itself.»

(kunst er å bruke en disiplins metoder for å kritisere disiplinen selv)

Sitat
Clement Greenberg
  • Mange av de vakreste og mest æreverdige verk som i historien er blitt omtalt som kunst utelates fra denne definisjonen: Katedraler, skulpturer og klassiske dramaer provoserer sjelden.
  • Det er mange provoserende ting som er provoserende fordi det er rasistisk eller ignorant. F. eks. vil en forbrytelse som et ran eller mord være provoserende, men det vil ikke være kunst.
  • En slik definisjon vil føre fokuset hos kunstnere, gallerister og publikum bort fra materiell kvalitet, og kan føre til at man lager og stiller ut ting som gir et unødvendig negativt bilde av stat, kirke og kulturpersonligheter.

Man kan si at Greenbergs definisjon representerer tenkning om kunst i perioden fra utbruddet av Første verdenskrig og frem til artikkelen ble skrevet. Denne tenkningen illustreres særlig ved hvordan Marcel Duchamp skapte store diskusjoner i 1917 da han stilte ut en urinal og kalte den "fontene". Selv om denne definisjonen er innflytelsesrik, kan den likevel ikke - pga nevnte argumenter - stå alene.


Populære definisjoner

Nedenfor følger noen av de populære og folkelige definisjoner som er blitt brukt om kunst.

Opp til hver enkelt

Sitat Hvordan man definerer begrepet kunst er opp til hver enkelt. Man har forskjellig smak og de mange oppfatninger må respekteres Sitat
  • Denne definisjonen er egentlig IKKE en definisjon, men en relativisering. Den vektlegger verken tanke eller kvalitet, men desisjonisme.
  • Ord er ikke individuelle, men sosiale, historiske fenomener. Man kan ikke selv velge hva som skal ligge i et ord. Det gis av kulturen. Når man definerer kan man bare velge hva man vil vektlegge.
  • Både markedet av kjøpere og staten bevilger store penger til kunst. Man kan ikke gjøre det uten å vite hva som ligger i kunst og hva som ikke ligger i det.

Erfaring viser at noen kunstverk oppleves som kunst, og andre synes å ha dårlig kvalitet. For velvillige samtalepartnere er det mulig å hovedsakelig være enige. Det vil si at kulturelt sett finnes det noe som er kunst og noe som ikke er det.

Det utstilte

Sitat Kunst er det som blir utstilt i et galleri» Sitat
  • Ifølge denne definisjonen vil ting som bare henger hjemme på en vegg ikke være kunst. Michelangelos kirkemalerier og gravmausoleer som ikke er stilt ut blir heller ikke å regne som kunst (om ikke kirker og gravmausoleer blir tatt inn i begrepet «galleri»). Definisjonen hevder altså at mange kjente ting som vanligvis presenteres som kunst faller utenfor.
  • Hvis en person med uvanlige meninger kommer inn i en komite og velger å ta mange ting inn i en utstilling som ingen andre ville akseptere, vil det ifølge denne definisjonen være kunst.
  • En slik definisjon vil gi all makt til dem som stiller ut, og liten makt verken til demokratiet, til kunstnermiljøene eller til andre. Dvs. I Sovjetunione eller Nasjonalsosialistisk-Tyskland er det kun det som kommer inn i utstillingene som er kunst, det kritiske er per definisjon ikke kunst.
  • Det fører til at kunstnere som får et navn og dermed automatisk kommer inn, får alle sine verker definert som kunst; ikke pga selve verkene men pga navnet.
  • En vurdering fra en fjern fremtid ville ikke kunne akseptere en sånn definisjon.

Det er galleriene og komiteene som bestemmer hvem som får økonomisk støtte, og man kan lett blande sammen begrepet «kunst» med begrepet «økonomisk støtte», men det er selvsagt en feilslutning. Denne definisjonen har ett fortrinn, og det er at den er enkel. Det forekommer at selv norske lærebøker ender opp med en definisjon i denne retning, men da hovedsakelig som en kapitulasjon overfor de vanskeligheter kunstbegrepet byr på.

Se også

Litteratur

  • Danbolt, Gunnar; Blikk for bilder, om tolkning og formidling av billedkunst Oslo 2002, ISBN 82-7935-046-2
  • Kant, Immanuel; Observations on the feeling of the beautiful and sublime
  • Dale, Erling Lars; Kunnskapens tre og kunstens skjønnhet : om den estetiske oppdragelse i det moderne samfunn