Kunsthistorie:Bruk av kilder

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Denne siden er en offisiell retningslinje for kunsthistorie
Bilder er også kilder, dette fra vestportalen i Chartres

Når du skriver en ny artikkel eller legger til ny informasjon til en eksisterende artikkel skal det oppgis en kilde. Dette gjøres for at lesere skal kunne etterprøve informasjonen i artiklene og for å gjøre dem brukbare som kilder for andre. Artikler som helt mangler kilder og som ikke er rene beskrivelser av fagterminologi kan bli slettet uten diskusjon av fagansvarlig. Om artikkelen inneholder egen forskning skal forfatterens navn være kjent, og det skal klart fremgå av artikkelen at dette er original forskning. Kilder denne forskningen bygger på skal også være oppgitt. Om slike artikler ikke holder faglige mål, kan de bli slettet av fagansvarlige uten diskusjon.

Kildene blir vurdert ut fra kildekritikk, og holder de ikke faglige mål kan også artikkelen bli slettet. Allmenne leksika (Store Norske Leksikon, Wikipedia, etc.) som ikke er fagspesifikke kan ikke brukes som kilde til artikler, en skal ved bruk av disse konsultere den litteraturen de bygger på.

Kildehenvisninger legges inn fortløpende mens en skriver under overskriftene: Referanser, Litteratur og Eksterne lenker

Vanligvis består dette i to ting; det ene er å navngi kilden i den løpende teksten, det andre er å nøyaktig angi hvor en kan finne denne informasjonen.

En liten oversikt over nettsteder som har skriveråd finnes her.

Innhold

Referanser

Referansen i teksten kan være på en av to former: den kan fremkomme som en naturlig del av den løpende teksten eller den kan angis som en referanse som settes inn i teksten. Det siste er best om siteringen av kilden blir noe omfattende. For slik sitering, som ofte kalles en fotnote, finnes det et eget system med tagger. Taggen:<ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref> Fordi denne teksten er et eksempel vil det ikke skje noe med den.

Sammen med en slik ref-tagg brukes en annen tagg for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter. Denne bruker formen <references /> og plasseres vanligvis under en overskrift Referanser.

Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du bruke <ref name="unikt navn">teksten inni ref-taggen</ref> ved den første referansen til verket, og så bruke <ref name="unikt navn"/> ved de andre referansepunktene.

En referanse inne i teksten vil som oftest fremkomme ved at noen har sagt, ment eller påstått noe som blir referert i ett eller annet media som så sammen med et årstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner en unik referanse. Portalen fra Attrå stavkirke er en forenklet Ålportal (Anker, Havran 2005). Publikasjonen kan en så finne igjen i litteraturlisten utfra navnet og årstallet. I mange tilfeller trenger en bare navnet på forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset.

Er du usikker på hvordan kilder skal siteres vil noen andre fikse det for deg; bare oppgi informasjon om hvor du fant det!

Generelt bør du alltid søke autorative kilder å sitere. Om du skriver fra egen kunnskap bør du vite nok om emnet til å kunne identifisere en god kilde der leseren kan finne ut mer om emnet eller verifisere det du har skrevet. At du lar andre gå deg etter betyr ikke at du er usikker på egne kunnskaper, det betyr at du aktivt søker del i å lage artikler av høy kvalitet.

Referanser er spesielt viktig når det kommer til utsagn som omtaler meninger om en sak eller et forhold. Unngå passive uttrykk som «Enkelte mener at …»; finn de som har denne meningen og siter dem med en referanse til en anerkjent publikasjon.

Når du skriver om et emne vet du sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er også aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved å veilede leseren til relevante bøker.

Litteraturlister

Det er mange måter å skrive litteraturlister. For å holde oversikt er det en fordel å skrive den invertert men forfatterens etternavn først og å ordne den alfabetisk. Litteraturlister skrives under overskriften Litteratur.

Dette er hentet fra hf.uio.no. kunsthistorie handbok

Variant 1: Verkene organiseres alfabetisk i litteraturlisten. Publikasjoner uten spesifikt forfatternavn (f.eks. utstillingskataloger) ordnes etter tittel eller etter den institusjonen som står som utgiver. Det er valgfritt om man inkluderer forlag.

Bøker med én forfatter settes opp slik: Gage, John: Colour and Culture. Practice and Meaning from Antiquity to Abstraction. London, Thames and Hudson, 1994.

Bøker med to eller tre forfattere settes opp slik: Alpers, Svetlana; Baxandall, Michael: Tiepolo and the Pictorial Intellligence. New Haven, Yale University Press, 1994.

En artikkel i en bok inføres slik: Spickernagel, Ellen: Geschichte und Geschlect: Der feministische Ansatz. I: Belting, Hans m.fl.: Kunstgeschichte. Eine Einführung. Berlin, Dietrich Reimer Verlag, 1988. s. 332-350.

En artikkel i et tidsskrift settes opp slik: Lange, Marit: Max Klinger og Norge. I: Kunst og Kultur nr. 1-1997: 2-40. eller: Lange, Marit: Max Klinger og Norge. I: Kunst og Kultur. 80. årg. , nr. 1, 1997: 2-40.

En artikkel i en avis kan føres opp slik: Graver, Hans Petter: Høyesterett hegner om selvråderetten. I: Aftenposten morgen 06.06.1997, 2. seksjon, s. 15.


Variant 2: Denne varianten likner mye på variant 1, men i enkelte detaljer, skiller den seg ut.

Bøker med én forfatter settes opp slik: Gage, John, Colour and Culture. Practice and Meaning from Antiquity to Abstaction, London 1994.

En artikkel med to eller flere forfattere settes opp slik: Alpers, Svetlana, Michael Baxandall, Tiepolo and the Pictorial Intelligence, New Haven 1994.

En artikkel i et tidsskrift settes opp slik: Lange, Marit, «Max Klinger og Norge», Kunst og Kultur, 1997, nr. 1, s. 2-40.


Variant 3 (Harvardsystemet): Harvardsystemet har sitt navn etter Harvard University. Det er et meget utbredt system for litteraturhenvisninger og litteraturlister innen humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Det brukes både i Skandivania og i engelskspråklige land. Det spesielle ved Harvardsystemet er at henvisningene (notene) kan, om man ønsker det, organiseres slik at de korresponderer med den alfabetisk oppstilte litteraturlisten (referanselisten). I teksten setter man i så fall årstall for utgivelsen og eventuelt sidetall i en parentes, f.eks.: Wollheim (1987:75) ... . I den alfabetiserte referanse- eller litteraturlisten finner man referansen i sin helhet.

Bell, Clive. 1997. The Aesthetic Hypothesis (opprinnelig publisert i Art, 1914). I: Susan Feagin og Patrick Maynard, red. Aesthetics: 15-23. Oxford University Press, Oxford.

Eide, Eiliv, Atle Kittang og Asbjørn Aarseth. 1970, Teorier om diktekunsten. Universitetsforlaget, Oslo.

Gage, John. 1994. Colour and Culture. Thames and Hudson, London.

Heinz, Marianne. 1996. Picabia, Frances. I: Jane Turner, red. The Dictionary of Art: 708-12, vol. 24. Grove, New York.

Mørstad, Erik. 1998. Jung og Picasso – Henderson og Pollock. Jungianismen som billedanalystisk verktøy. Kunst og kultur 1998 (1): 18-59

Norske malerier.1992. Katalog. Nasjonalgalleriet, Oslo.

Sheppard, Anne. 1987. Aesthetics. An Introduction to the Philosophy of Art. Oxford University Press, Oxford.

Zampetti, Pietro, red. 1981. Lorenzo Lotto nelle Marche. Utstillingskatalog, Museo Civeo, Ancona.

Lenker til nettsteder

Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til vår artikkel om dette. lenkene samles under overskriften Eksterne lenker.

Eksempel på hvordan dette skrives:

Eksterne lenker

Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker statiske lenker så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.

Litt avhengig av hva form en liker så legges det til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir språket siden er på. Hvis dette brukes foran den eksterne lenken så må en slik mal påføres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt så påføres språket kun på de som er på andre språk enn norsk.

Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. Vær påpasselig med at denne er objektiv!

I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat. Vær imidlertid forsiktig med å sette på dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert på nettstedet.

En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.

Kildekritikk

En av problemene med kilder er at vi ikke vet hvor gode de er. En bruker derfor kildekritikk for å avgjøre om kildene er brukbare. Disse punktene bør på en eller annen måte innarbeides i vår kildebruk.

Punkt fra Kjeldstadli, Knut; Fortiden er ikke hva den en gang var Oslo 1999 ISBN 82-00-12924-1

  • Finn den beste kilden
  • Fremstilling av konflikt; finne materiale fra begge parter
  • Datering av kilden
  • Hvem har produsert kilden, hvilket miljø stammer den fra?
  • Er kilden ekte?
  • Hva er denne kilden, Hvilken karakter her den, Under hvilke forhold oppstod den? Hvilke formål har de som har laget den med den?
  • Er kilden offentlig eller privat?
  • Har kilden en eller flere opphavsmenn?
  • Er kilden formell eller uformell?
  • Er dokumentet et konsept eller et endelig vedtatt dokument?
  • I hvilken kontekst står kilden?

Kildetyper

  • Førstehåndskilde er f. eks. en øyenvitneskildring noe den som har produsert kilden, selv har opplevd.
  • Annenhåndskilde er beretninger om hendelsen, en gjenfortelling av noe andre har opplevd.
  • Primærkilde er den eldste bevarte skildringen av en historisk begivenhet. En primærkilde er selve originalkilden fra en hendelse. Primærkilden bygger ikke på andre bevarte kilder og er derfor den kilden som ligger nærmest begivenheten i tid. Primærkildene finnes ofte i et museum, et arkiv eller andre steder der originalkilder oppbevares. Hvis originalkilden ikke lenger eksisterer, blir den kilden som ligger nærmest hendelsen i tid, å regne som primærkilde. Primærkilder er også alle kilder som omhandler førstehånds befatning med et bestemt materiale. For eksempel en oppgave eller avhandling som studerer et bestemt fenomen, og som baserer seg på egne undersøkelser.
  • Sekundærkilde er gjenfortellinger, sammendrag og henvisninger til en primærkilde. Sekundærkilden bygger på primærkilden og kan være en oppgave, avhandling, bok, leksikon, eller annet, som baserer sine artikler på andres arbeid. Andre utgaver av primærkilden blir regnet som sekundærkilder. Kilder som er oversatt fra gresk, latin og andre språk til norsk blir da etter en noe streng definisjon å regne som sekundærkilder. En oversettelse kan for eksempel medføre at innholdsmessige nyanser går tapt.
  • Stumme kilder er gjenstander, bygninger, husgeråd og redskaper.
  • Talende kilder er skriftlige kilder, som for eksempel brev, dagbøker, lovtekster og dokumenter. Det samme er bilder, film og lydopptak.
  • Beskrivende eller kognitive kilder er skriftlige kildene, som for eksempel dagbøker, referater og brev som forteller hvordan enkeltpersoner har opplevd sin samtid. Disse kildene gir uttrykk for holdninger, tanker og følelser og kan si oss noe om hvordan hverdagen artet seg for den som har produsert kilden.
  • Normative kilder viser hva som var normene eller reglene i den tiden kilden er hentet fra. Lover, reglementer og kontrakter er eksempler på normative kilder. Denne typen kilder forteller ikke hvordan virkeligheten var, men hvordan de som har produsert kildene, mente det burde være.

Vi ønsker

  • Flere kilder og kilder som er uavhengig av hverandre
  • Kilder med motsatt tendens

Bestemmelse av kildens brukbarhet

  • Er kilden relevant i forhold til spørsmålet?
  • Er kilden troverdig?

Tommelfingeregler

  • Vurdere kildens indre konsistens! Der skal ikke være store sprik og meningsløsheter i kilden.
  • Sette kilden opp mot andre kilder. Der skal ikke være uoverenstemmelder mellom uavhengige kilder som er nær i tid og rom.
  • Er kilden i samsvar med annen kunnskap og den større sammenhengen?

Kilder på internett

  • Hvordan stemmer innholdet på siden med det du har fra andre kilder, som for eksempel leksikon eller lærebøker?
  • Er noe av det du vet om emnet, utelatt, og i så fall hvorfor?
  • Virker innholdet troverdig?
  • Er innholdet lagt ut av en troverdig fagperson?
  • Er innholdet lagt ut av en interessegruppe som ønsker å framheve sitt eget syn?

Kvalitet i valg og bruk av kilder

Disse punktene er skrevet ut fra Olga Dysthe og Jens Elmelund Kjeldsen Skriveråd for studenter, Program for læringsforskning, Universitetet i Bergen.

  • Kildemateriale skal være relevant.
  • Kildemateriale skal være egnet til å belyse artikkelen.
  • Kilder kan ha avvikende tolkninger.
  • Bruke kilder som er interessante og velbegrunnet; dvs.
    • Litteratur som det kan bygges videre på.
    • Litteratur som en tar avstand fra. Gjøre klart hvorfor en er uenig. Argumentere for et motgående synspunkt
    • Litteratur som gjør artikkelen annerledes og bedre.

Hvorfor sitere kilder

  • For å sikre at artiklenes innhold er troverdig, og kan sjekkes av enhver leser eller skribent.
  • For å forbedre Kunsthistoriewikiens troverdighet og autoritet.
  • For å hindre eventuelle uoverensstemmelser om innholdet.
  • For å kreditere en kilde for informasjonen og for å unngå anklager om plagiat.

Hvordan sitere kilder

Det brukes i hovedtrekk tre metoder for å sette inn forskjellige former for referanser. Det ene er et fotnotesystem som bruker spesielle ref-tagger, det andre er litteraturlister som settes i en egen seksjon og det tredje er eksterne lenker som også plasseres i en egen seksjon men som lenker direkte ut til det aktuelle nettstedet.

Referanser

Når det ikke lenger er tilstrekkelig å navngi en kilde, bruker man fotnoter. I fagwikien angis dette med ref-tagger som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. <ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref> Fordi denne teksten er et eksempel vil det ikke skje noe med den.

Sammen med en slik ref-tagg brukes en annen tagg for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter. Denne bruker formen <references /> og plasseres vanligvis under en overskrift Referanser.

Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du bruke <ref name="unikt navn">teksten inni ref-taggen</ref> ved den første referansen til verket, og så bruke <ref name="unikt navn"/> ved de andre referansepunktene.

Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i steinarkitektur. Et eksempel på romanske kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i Canterburykatedralen. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur [1]. Et forbilde kan være kapitelene i Stavanger domkirke som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt Nidarosdomen i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12-århundre [2].

Referanser

  1. Anker, 1997 s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se også Holder, 1999 s. 71.
  2. Hohler, 1999 Bind 1. side 240

En referanse inne i teksten består i disse tilfellene bare av et tall som viser til en referanse som skrives ut senere. Denne kan være mye mer omfattende enn det som normalt ville være fornuftig å plassere som løpende tekst. I mange tilfeller er det nok å angi det aktuelle verket mens i andre tilfeller må en ikke bare angi side og avsnitt men også ta med sitatet eller en forklaring og tolkingen av det som står i det siterte verket.

Trykt litteratur som kilde

Seksjonen som gjerne omtales som litteratur inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på fagwikien en samlet liste og så henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den løpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere kilder, eller gi erfaringsbaserte råd om videre lesning.

Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på her.

Noen hovedprinsipper: Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk kursiv og «anførselstegn» som angitt på Kunsthistorie:Stilmanual#Kursiv.

Hvilke opplysninger skal tas med?. Hensikten med litteraturlista er å gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn på opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt vertsdokument og forlag må også være med. Opplysninger om undertittel, illustratør, oversetter, sidetall m.m. kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler å angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel være mest informativt å angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (Gyldendal i stedet for Gyldendal norsk forlag as). For utenlandske forlag kan det være naturlig å oppgi både sted og forlagsnavn. Forklarende tilføyelser settes i parentes og kursiv sist på linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den første, etterfulgt av m.fl..

ISBN har mange kvaliteter som entydig identifikasjon av en bok, og bør oppgis der det finnes. Vær oppmerksom på at samme bok kan ha flere ulike ISBN, avhengig av utgave. I slike situasjoner kan ISBN fungere som en avledning i forhold til å finne andre utgaver av boka. Vær oppmerksom på overgang til 13-sifret ISBN fra 2007 som nå forberedes. Tidsskrift og andre periodika har ikke ISBN, men ISSN. Se Nasjonalbiblioteket om ISBN og ISSN.


Litteratur

  • Bok med én forfatter: Vesaas, Olav: Løynde land, ei bok om Tarjei Vesaas. Gyldendal, 1995
  • Bok med redaktør(er), alt. 1: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964
  • Bok med redaktør(er), alt. 2: Mæhle, Leif (red.) : Ei bok om Tarjei Vesaas. Samlaget, 1964
  • Bok med bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Tarjei: Tarjei Vesaas om seg sjølv. Redigert av Olav Vesaas. Bokklubben, 1985
  • Bok med flere bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Halldis Moren og Vesaas,Tarjei: Liv og dikt i lag : dikt og prosa. Redigert av Olav Vesaas. Aschehoug , 2003
  • Bok i serie: Lønning, Kjell: Vesaas. Aschehoug, 1979. Serien Norske forfattere i nærlys, nr 9
  • Artikkel i bok, alt. 1: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964
  • Artikkel i bok, alt. 2: Dale, Johs. A.: «Tarjei Vesaas». s 188-200. I: (hans) Nynorsk dramatikk i hundre år. Samlaget, 1964
  • Artikkel i tidsskrift: Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: Syn og Segn. Nr 7. 1970
  • Bok som er gjenutgitt: Vesaas, Halldis Moren: I Midtbøs bakkar, minne frå eit samliv. Aschehoug, 1995. (Tidligere utgitt 1974. Denne utgaven inneholder også Båten om dagen, 1976)

Lenker til nettsteder som kilde

Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til Wikipedias artikkel om dette.

Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker statiske lenker så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.

Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. Vær påpasselig med at denne er objektiv!

I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat. Vær imidlertid forsiktig med å sette på dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert på nettstedet.

En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.

Litteratur

  • Kjeldstadli, Knut; Fortiden er ikke hva den en gang var Oslo 1999 ISBN 82-00-12924-1
  • Leth, Göran, Thurén, Torsten; Källkritik för internet Stockholm 2000, ISSN 1401-2383
  • Olden-Jørgensen, Sebastian; Til kildene! Introduksjon til historisk kildekritikk, København 2001, ISBN 87-12-03778-8

Eksterne lenker

Personlige verktøy
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton