Larvik kirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Larvik kirke
Larvik kirke.jpg
Larvik Foto:Mahlum
Generelt
Byggeår:  1677
Endringer:  Restaurert 1752, 1860 og 1988. Christian Heinrich Grosch (1860)
Viet til:  Den hellige treenighet
Arkitektur
Teknikk:  Mur
Materiale:  Teglstein
Tårn:  Ferdig 1762
Støpul:  Før 1762
Kor:  rett avsuttet kor
Skip:  enskipet med galleri
Kirkerommet
Prekestol:  av tre tegnet av Grosch 1860
Døpefont:  Datert 1705 Iacob Søfrensøn og Leehne Hans Daatter
Alter:  Altermaleri av E. H. Løffler 1752 "Nedtagelsen av korset". Under dette - "Nattverden" av Jacob Lindgaard 1754.

Larvik kirke er en langkirke fra 1677 på Tollerodden i Larvik kommune, Vestfold fylke. Byggverket er i pusset tegl og har 450 plasser. Kirken har blitt ombygget en rekke ganger. Slik den står er den preget av en ombygging omkring 1760 da den fikk klokketårn.

Historie

Larvik kirke slik den står nå er den preget av en ombygning omkring 1760
Interiør Larvik kirke.
Detalj maleri av Lucas Cranach den eldre.
Detalj maleri av Lucas Cranach den eldre.
E. H. Løffler 1752 "Nedtagelsen av korset"
"Nattverden" av Jacob Lindgaard 1754

Larvik kirke ligger på Tollerodden som er i utkanten av tettbebyggelsen ved havnen. Etter initiativ av stattholder grev Ulrik Frederik Gyldenløve ble det sendt en søknad fra borgerne i Larvik til kongen om å få bygge en ny kirke for egne midler. Det ble gitt tilatelse i 1668 og den nye kirken ble innviet 6. januar 1677. I 1679 utstedte Gyldenløve et gavebrev til kirken der rentene av kapitalen skulle brukes til vedlikehold. I dokumentet er det også beskrevet en minnegudstjeneste som skulle holdes på «Fredriciadagen» 14. november hvert år.

La de små barn komme til meg
Maleri: Lucas Cranach den eldre

Bygningen

Kirken er en treenighetskirke og er bygd som en langkirke i 1677. Koret er vendt nærmest mot sør. Muligens kan kirken opprinnelig ha vært tenkt som en korskirke, noe som kan forklare den uvanlige orienteringen. Skipet har også tynnere vegger der korsarmene kan ha vært tenkt. Opprinnelig sto det er støpul sørvest for kirken.

Kirken fikk et påbygg med sakristi i 1741. I 1758 begynte en å bygge et klokketårn ved nordenden av skipet og det var ferdig i 1760. Tårnet har vegger av rød teglstein med dør og vindusomramminger av sandstein og spiss hette. Spiret på kirken ble reparert i 1836—39. Veggene i kirken er av gul teglstein som er produsert på stedet. Hovedinngangen er i nordenden av skipet. Foran portalen var der et våpenhus. Trappen opp til kirken var av tre og måtte fornyes i 1688 og 1702. Greven hadde en inngang til sin plass i kirken i øst. Det har også værte en inngang i vestveggen i koret men en høy trapp. Antakelig har det vært seks vindusåpninger i skipet og to i koret opprinnelig. De har hatt blyglass.

I årene 1859—64 ble kirken ombygget etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Den viktigste endringen i eksteriøret var at det ble bygget utvendige støttepilarer for å forsterke murene. Det ble også bygget en ny portal med våpenhus på østsiden av skipet.

I 1906 ble sakristiet utvidet. I 1970-årene ble kjelleren under kirken ombygget til en kirkestue.

Interiør

Døpefonten - 1705 Iacob Søfrensøn og Leehne Hans Daatter
Votivskip i taket
Lysekrone 1676 - FPS:AHD CBS:ALD
Kirkeklokkene i tårnet

Arkitekt Christian Heinrich Grosch omarbeidet også kirkens interiør. Opprinnelig har både skip og kor hatt tregulv. Under gulvet i skipet var det en kjelle mens det under gulvet i koret var et gravkammer. Det kan derfor ha vært nivåforskjell mellom gulvene i skipet og koret. En vet ikke om det har vært hvelv eller flat himling i kirkerommet.

Kirken er enskipet og med en rundbuet korbue inn til koret. Korbuen har to rundbuete åpninger , en til prekestolen og en til døpefonten. Rommet har en himling der det nå er delvis synlig takkonsttruksjon, og det var et skille mellom skipet og koret. Veggene i skipet var opprinnelig pusset og kan ha hatt malte dekorasjoner. I forbindelse med ombygginingen ble takkonstruksjonene fornyet, og kirken fikk nygotisk alter og prekestol. Den nye innredningen hadde også benker og galleriene langs veggene.

I 1910 ble galleriene forkortet og fikk to oppganger ved siden av hovedinngangen Det ble også laget en utgang fra koret.

Inventar

Kirken har et rikt inventar og er kjent for sine malerier.

Døpefonten i marmor ble gitt som en gave til kirken rundt 1705. Prekestolen er av tre og tegnet av Grosch i 1860. En almissebøsse fra 1733 er plassert i våpenhuset.

Altertavlen er av E. H. Løffler fra 1752 med motivet Nedtagelsen av korset. Under dette henger Nattverden av Jacob Lindgaar fra 1754.

Kirken har en rekke malerier. Ferdinand Bol (1618-1680) har malt Manohas offer, Jaris datters gjenoppvekkes er malt av Gustav A. Lambers (1820-1878). Det finnes også kopier av Botticellis to bilder Jesus og Maria.

«La de små barn komme til meg»

Maleriet «La de små barn komme til meg» ble gitt i gave av Ulrik Frederik Gyldenløve til Larvik kirke rundt 1680. Det er malt av Lucas Cranach den eldre, måler ca. 1 x 1 meter og er malt på trepanel. Motivet er kjent i åtte andre varianter fra hans verksted. Det ble stjålet natt til 8. mars 2009, og kom til rette 11. mars.

Bildet, som hang i koret, var ikke var synlig fra kirkeskipet. Maleriet har vært på Larvik kirkes inventarliste fra 1689. Det er uklart hvilket år det ble malt. Cranac brukte å signere bildene sine med to typer drager. Den ene med stående vinger, som man mener indikerer tiden før reformasjonen, og en med hengende vinger, som er fra tiden etter reformasjonens innføring. Maleriet i Larvik kirke viser en drage med hengende vinger og skulle således stamme fra perioden 1537 til 1553, som var året mesteren døde. Maleriet ble restaurert i årene 1963—64.

Kirkeklokkene

Kirken har tre kirkeklokker. Den ene fra 1639 har inskripsjonen Manet verbym Domini in Aeternym, Anno 1639/OIS OBS (Guds ord består til evig tid). De andre er omstøpt i 1738 hos Olsen Nauen, den ene med inskripsjonen Ringer jeg til kirkemøte kaller jeg til ro de døde, Alltid er jeg Herrens tolk At Han samle vil sitt folk.

Litteratur

  • Storsletten, Ola, Havran, Jiri: Etter reformasjonen 1600-tallet bind 5 i serien Norges kirker, Oslo 2008, ISBN 978-82-91399-15-7

Eksterne lenker

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi