Legende

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Legender' er fortellinger om hellige menn og kvinner. Det er oppbyggelige historier om religiøse hendelser, mirakler og martyrier. Selve ordet ”legende” kommer fra latin og betyr det som bør leses. Mange legender har nok startet som mundtlige fortellinger, men i middelalderen ble de fleste helgenenlegendene forfattet av munker med penn i hånd. Den best kjente legendesamlinga er Legenda Aurea, ”Den gyldne legende” skrevet av Jacobus de Voragine. En levnedsbeskrivelse om en helgen kalles en hagiografi.

Legendeform

På engelsk og en del andre språk blir ordet ”legend” brukt om det vi kaller sagn, særlig om gamle sagn som har fått en fast litterær form. Eksempel på dette er sagnene om Kong Arthur og Gralsridderne eller om den sveitsiske Wilhelm Tell. Dette er ikke religiøse fortellinger.

Legendeformen er også tatt i bruk av forfattere. John Bunyans Pilgrims Progress (Pilgrims vandring finnes også på norsk) bruker mange av de samme fortellergrepene. Gabriel Scott kaller også sin bok Det gylne evangelium for en nyere legende. En av Science fiction- forfatteren Clifford Simaks bøker har norsk tittel: «Legenden om mennesket».

Det engelske uttrykket Urban Legend om moderne vandresagn har også spredd seg til norsk språkbruk.


En personlighet som har utmerket seg (for eksempel i sport eller musikk) kan også bli kalt en legende. Eksempel: fotballegenden Ronaldo.