Leif Grung

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Leif Grung
Villa Lau-Eide, Funksjonalisme. Ole Irgens vei 126, Bergen.
Foto: Frode Inge Helland
Blauwgården, mot C. Sundts gate 1, Bergen. Opprinnelig kontor- og lagerbygg. I dag er også delen mot Vågen innredet til kontorer.
Foto: Frode Inge Helland
Kalmarhuset, Funksjonalisme. Jon Smørs gate 11, Bergen.
Foto: Frode Inge Helland

Leif Kuhnle Grung (født i 1894, død i 1945), var en norsk arkitekt, født i Bergen, utdannet i Stockholm. Han etablerte egen praksis i Bergen i 1923, har en stor produksjon bak seg og ble en av de mest aktive foregangsmennene for funksjonalismen.

Leif Grung var en svært allsidig arkitekt og en sterk arkitektpersonlighet som besatte en særegen artistisk nerve. Han var svært våken for impulser utenfra, leste mye og lot seg insprere av Bauhaus og Frank Lloyd Wright. Han engasjerte seg også sterkt for selvbyggerbevegelsen og for modernisering av kommunikasjonene og utbyggingen av veinettet rundt Bergen.

Historikk

I slutten av tyveårene ble han den førende skikkelse innen funksjonalismen i Bergen. Som sådan møtte han ofte stor motstand, også blant kolleger. Likevel var han en respektert arkitekt som nøt stor anseelse og popularitet. Etterhvert ble han den mest produktive av arkitektene i 1930-årenes Bergen.

Etter krigen ble han beskyldt for å ha samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten og ekskludert fra Bergens arkitektforening. Dette gikk slik innpå ham at han tok sitt eget liv. Få dager etter at han var gått bort kom de første tysklandsfangene hjem, de første vitner på at han hele tiden i all hemmelighet hadde vært vært mellommann for englandsfarten og hadde sabotert tyske byggeplaner.

I 1949 fikk hans Houens fonds diplom post mortem.

Arbeider

Grung har blant annet tegnet Kalmarhuset og Blaauw-gården i Bergen. Han har også tegnet mange villaer i Tveiterås-området og i Fjellveien/Starefossen-området. I tillegg har han tegnet eneboliger på Jægers minde, Årstad, Langhaugen. Grung tegnet flere industri- og lagerbygg i sin karriere, men den kanskje mest ”funksjonelle” av alle hans bygninger var Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle.

  • Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle, fra begynnelsen av 30-tallet.
  • Blaauwgården, C. Sundts gate 1, Bergen
  • Kalmarhuset ble bygd for forsikrings-selskapet Æolus i 1936.
  • Boligområder Fridalen, bl.a. to boliger for egen familie, amerikanskinspirert bungalower i nyklassisistisk stil. De to bungalowene ved Fridalsveien dannet mønster for ytterligere 17 bygninger på Fridalshøyden.
  • Selvbyggerkolonien på Nymark ble realisert av Leif Grung i en femårs periode fram til 1928 og viste seg å være så effektiv at i løpet av perioden ble det satt opp i alt 174 hus.
  • Jægers Minde, komplett boligmiljø i funksjonalistisk stil, ytre Sandviken ved Hegreneset, fra 1930.
  • Hegrenesveien 20, eksempel på funksjonalistisk trearkitektur.
  • «Langhaugen egne hjem», Jomfrustien er inspirert av arkitektur i middelhavsland. Mot slutten av 30-årene.

Arkivet etter Leif Grung finnes i Bergen byarkiv, der en rekke av arkitektens originaltegninger er oppbevart.

Se også

Litteratur

Eksterne lenker