Lom stavkirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°50′22,945″N 8°33′58,176″Ø

Lom stavkirke
Stabkirche-Lom.jpg
Lom (2004) Ot
Generelt
Byggeår:  Andre halvdel 1100-tallet
Viet til:  Jomfru Maria, Døperen Johannes og Olav den Hellige
Kirkegård:  Gammel kirkegård
Arkitektur
Teknikk:  Stavkirke
Materiale:  Tre
Kor:  Hevet midtrom apside
Skip:  Langkirke med hevet midtrom
Kirkerommet
Commons-logo.png
Lom stavkirke bilder på Commons
Vekten.jpg
Lom stavkirke bilder på kunsthistorie
Lom stavkirke. (Foto: «Giancardit»)
Interiør Axel Lindahl i 1880-1890
Interiør

Lom stavkirke er en stavkirke i Lom i Oppland fylke.

Kirken, som er en av de største stavkirkene i Norge, ble trolig bygget i slutten av 1100-årene. Under restaureringsarbeid i løpet av 1970-årene ble det gjort omfattende utgravninger, som bl.a. påviste at det har stått et kirkebygg på samme sted tidligere.

Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sin vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Under en tidligere restaurering ble det funnet en stor mengde gamle mynter, både norske og utenlandske, noen så gamle som fra det 11. århundre.


Interiør

Lom stavkirke er av typen med delvis frittstående staver rundt et forhøyet midtrom med omgang på alle fire sider, og med et smalere kor som opprinnelige var rett avsluttet. Koret ser ut til å være en senere tilføyelse til skipet. Enda senere i middelalderen ble en apside tilbygget. I eldre tid var det svalganger rundt hele kirken, som i Borgund stavkirke.

Skipets indre stavreisning var til å begynne med bare avstivet med bueknær, som sammen med stavenes kapiteler skapte et uttrykk som minnet om arkadeveggen i en basilika av stein. Senere ble det, kanskje som følge av begynnende svikt i konstruksjonen, satt inn tenger i to høyder og avstivende andreaskors i feltene mellom tenger og staver.

Ombygninger og restaureringer

Lom stavkirke fotografert av Axel Lindahl i 1880-1890

I 1600-årene gjennomgikk kirken store forandringer, som ga den det utseendet den har beholdt siden. I 1634 ble skipet utvidet vestover med et tømret tilbygg med galleri. I 1664 trengtes enda mer plass, og derfor ble tverrskip av bindingsverk tilbygget på begge langsider. Byggmesteren var den kjente kirke- og tårnbyggeren Werner Olsen Skurdal, som opprinnelig kom fra Nes på Hedemarken og gikk under tilnavnet «mester». Han oppførte også Vågå kirke. Samtidig foresto han oppførelsen av sakristiet på nordsidene av koret. Disse forandringene gjorde det nødvendig å rive svalgangene, og da ble det samtidig mulig å sette inn større vinduer. Omtrent samtidig fikk skipet flat himling, men den ble fjernet ved en restaurering i 1933.

I 1973 begynte en istandsettelse som også tok sikte på å forbedre varmeisolasjonen. Behovet for isolering mot grunnen gjorde at en full arkeologisk utgravning måtte gjennomføres. Utgravningene brakte for dagen en stor mengde løsfunn, blant annet mer enn 2000 mynter, som delvis må være lagt ned med hensikt. Under gulvet var det også tallrike graver fra 1600- og 1700-årene, og rester etter eldre begravelser.

Arkeologiske funn

Det viktigste funnet var stolpehull og andre spor etter en eldre bygning som har målt ca. 9,5 x 5,2 meter. Stolpene har hatt firkantet tverrsnitt. Mellomstolper fantes bare i tre vegger, mens den østre veggen kan ha vært åpen. Funnene har vært tolket som sporene etter en stolpekirke, sannsynligvis med et smalere kor mot øst. Inne i det rektangulære rommet har det stått indre stolper i to parallelle rekker ca. 1 meter innenfor langveggene. Et par graver under kirken må være eldre enn stolpebygget, og siden begge er orientert etter kristen skikk, er de tolket som kristne graver. Hvis stolpebygget er reist på en kristen gravplass, har det mest sannsynlig vært en stolpekirke.

Litteratur

  • Anker, Peter, Stavkirkene deres egenart og historie, Oslo 1997, ISBN 82-02-15978-4
  • Christie, Håkon, Lom stavkirke forteller, i Fortidsminnesmerkeforeningens Årbok 1978, Vol. 132, s.101-112

Eksterne lenker


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi