Lungegården

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Lungegården etter et prospekt av Dreier 1816
Lungegaarden 1854
Foto: Marcus Selmer
Detalj Lungegaarden 1854
Foto: Marcus Selmer
Plantegning av Lungegården ca 1823
Sitat Nonnesætter som nu er Lungegaarden, findes at have været til i 1134, udi Kong Magnus Blindes tid. I Kong Fredriks den førstes tid var det alt øde, og blev det av ham forærer til hr. Vincent Lunge som deraf lid bygge den skjønne gaard som nu kaldes Lungegaarden Sitat
Ludvig Holberg, Den Berømmelige Norske Handelsstad Bergens Beskrivelse 1737

Lungegården var en herregård og setegård i Bergen, etablert av riksråd Vincens Lunge på grunnlag av Nonneseter kloster med tilhørende eiendommer som ble overdratt til ham ved sekulariseringen i 1528. Lunge fikk eiendommene som vederlag for å gi fra seg stillingene som høvedsmann på Bergenhus og stattholder i det nordenfjelske Norge til fordel for Eske Bille, og denne gaven som utgjorde tilsammen 272 gårder og gårdparter fra Sunnhordland til Nordfjord, er trolig den største som noen norsk konge har gitt til en privatperson.

Gården lå ved som lå ved nordenden av Store Lungegårdsvann, området som i middelalderen ble kalt Alrekstadvågen etter Alrekstad (Ålrekstad) som var kongsgård fram til kong Øystein Magnusson flyttet den til Holmen på begynnelsen av 1100-tallet. Sundet mellom de to Lungegårdsvannene ble gjenfylt i 1926.

Klosteranlegget ble befestet og ombygget til privatbolig, delvis ved ved bruk av stein fra den nedrevne Apostelkirken.

Historie

Lungegården etter foto Knud Knudsen



Ifølge kildene fra klosterets sluttfase, fra 1507 og 1535, hadde klosteret et omfattende jordegods. Lunges jordbok fra 1535 fører 272 gårder. Mye var tidligere Nonneseter- gods, noe også Lunge og hans hustru fru Magretes privatgods. Legger vi til fire forsvunne ødegårder nevnt i 1507 og sju gårder i 1624/25, deriblant Årstad også nevnt i 1507, kan Nonneseter-godset i senmiddelalderen ha omfattet 283 gårder, minus det nevnte privatgodset.[1]

Mot slutten av 1500-tallet ble flere av de gamle klosterbygningene revet.

Kjøpmann Abraham Henriksen Wessel (død 1732), sjøhelten Tordenskjolds farbror, eide Lungegården fra 1724. I Wessels tid som eier ble restene av klosterkirken revet, unntatt en tårnfoten, og Nonneseter kapell som en tid var døvekirke. Også huset som Lunge fått bygget på klosterkirkens grunn ble revet, og Wessel oppførte her i årene 1724–1725 sin nye privatbolig, et anlegg med to fløyer forbundet av en lav midtbygning med buet ark over inngangspartiet, omgitt av klosterruiner og en omfangsrik hage.

I løpet av Lungeslektens eiertid var store deler av det gamle klostergodset frasolgt, men Wessels enke Margrethe (1677–1758) utvidet eiendommen på ny, og blant annet kjøpte hun i 1741 tilbake Nubben og Starefossen (som var blitt solgt 1716), slik at Lungegården dermed strakte seg fra Lille Lungegårdsvann til Fløen. Hennes datter av første ekteskap, Margrethe Carbiner (født Schreuder; 1699–1772), arvet Lungegården.

Albert Henrik Meyer (1723–86) arvet gården etter sin mor. Meyer hadde brede vitenskapelige og litterære interesser, og åpnet sitt private bibliotek – Bergens største (2195 bind) – for andre interesserte.

Etter hans død ble Lungegården med plassene Kalfaret, Nubben og Starefossen solgt til hoffagent Danckert Danckertsen Krohn (1726–95). Han solgte unna plassene, men beholdt Lungegården, som etter hans enke Johanne Margarethe von der Ohes død 1804 ble gjenstand for strid mellom arvingene og til slutt havnet hos brorsønnen Albert Henrik Krohn.

Etter dennes død 1843 kjøpte staten eiendommen, men solgte straks hovedbygningen med marken mellom St. Jørgens hospital og Stadsporten til konsul Joachim Friele, og 1850 ble marken mellom Stadsporten og Sandgrovbekken ved Lassens Minde solgt til kommunen. Den sørligste delen av eiendommen forble statens eiendom til 1897 der Lungegårdshospitalet lå. Friele solgte 1849 sin del til fargermester Hans Joachim Lampe og bankbokholder Jakob B. Kooter; disse beholdt hovedbygningen og hagen, men solgte resten til kommunen.

Utover på 1800-tallet hadde hovedbygningen ulike funksjoner, både utleid til foreninger og som skolebygning for Bergens tekniske skole 1875–76. Etter en brann i 1891 ble bygningen revet. Det ble foretatt arkeologiske utgravinger på tomten og Fortidsminneforeningen kjøpte tårnfoten og kapellet i 1892. Disse bygningene er fortsatt i foreningens eie.

Eiere av gården

  • Vincens Lunge, 1528-1536.
  • Margrete Nilsdotter, Lunges enke, fra 1536 (datter av Ingerd Ottisdotter|fru Inger til Austrått).
  • Blanzflor, datter av Margrete og Vincens Lunge. Gift med Daniel Bildt.
  • Knut Bildt, sønn av Blanzflor og Daniel Bildt.
  • Blanzflor, datter av Knut Bildt. Gift med slottskommandør Børge Mogenssøn Juel.
  • Anna, datter av Blazflor og Børge Juel. Gift med Eilerich Jensen Wisborg.
  • Blanzflor Scott, søsterdatter av Anna Juel. Gift med vaktmester Hendrik Cortz. Hun var den siste av Lunges etterkommere som eide gården.
  • Hans Schreuder, kjøpte gården av Blanzflor Scott i 1705, borgermester og generaltollforvalter.
  • Abraham Henriksen Wessel (død 1732) kjøpte gården i 1724. Bygget om.
  • Margrethe Wessel (1677–1758), Wessels enke.
  • Margrethe Carbiner (født Schreuder; 1699–1772), datter av Margrethe Wessel fra første ekteskap.
  • Albert Henrik Meyer (1723–1786), sønn av Margrethe Carbiner fra første ekteskap.
  • Danckert Danckertsen Krohn kjøpte gården etter Meyers død i 1786
  • Johanne Margarethe von der Ohe, fra 1795, Krohns enke
  • Albert Henrik Krohn, fra 1804, Krohns brorsønn
  • Staten, kjøpte gården etter Krohns død i 1843.
  • Joachim Friele kjøpte hovedbygningen og deler av marka av Staten i 1843.
  • Hans Joachim Lampe og Jakob B. Kooter kjøpte hovedbygningen i 1849
  • Ulike eiere fram til hovedbygningen brant i 1891 og restene revet.
  • Middelalderbygningene ble kjøpt av Fortidsminneforeningen og er fortsatt i dens eie.

Referanser

  1. Iversen, Frode 2008, side 98

Litteratur

  • Gjerstad, Jo; «Lungegården - en kort eiendomsbeskrivelse» i En kulturhistorisk perle på Kalfaret, Pleiestiftelsen no1 - 1857-2007, ISBN 9788271284923
  • Indahl, Trond, Torvanger, Åse Moe, Hofstad, Erlend, Stange, Espen Valand; Hus i Bergen, «Nonneseter/Lungegården - Fra kloster til kjøpesenter» side 178-181
  • Iversen, Frode; Eiendom, makt og statsdannelse: kongsgårder og gods i Hordaland i yngre jernalder og middelalder Bergen 2008
  • Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie; Norges kirker. Bergen 1, Oslo 1980 ISBN 82-05-12367-5 side 161-170

Eksterne lenker