Lyststed

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Et lyststed var en eiendom som var en ren fritidseiendom og som var bygget for fest og fritid. Var det er gårdsbruk knyttet til eiendommen ble den kalt en lystgård.

Historie

Gjennom 1700-tallet og frem til 1850 bygget bergensborgerne lyststeder og lystgårdet i i Bergens omegn. Husene var bygget for fest og fritid og var ikke permanente boliger da eieren alltid hadde et hus i byens sentrum. Om der var et gårdsbruk knyttet til eiendommen så gav dett tilskudd av matvarer til husholdningen i byen.

Beliggenhet

Lyststedene lå utenfor bykjernen og de fleste hadde utsikt ut over sjøen, og ofte var der en hage og en allé ned til en brygge.

Antakelig har der vært 70-80 lyststeder i alt, for det meste i Sandviken, rundt Store Lungegårdsvann, på Laksevåg og sørover i Fana. En god del er blitt revet og bebyggelse gjør at de ikke lengre har store hager.

Arkitekturen

Lyststedene hadde mange forskjellige former og bygningstyper, men til forskjell fra byhusene gav den frie beliggenheten muligheter for en friere arkitektonisk utforming.

De fleste lyststedene er symmetriske hus om der er store eller små og de fleste har en barokk plantype med dobbelt romrekke. Mange av dem har markante midtarker og portaler som betoner symmetriaksen. Dører, vinduer listverk er også rikere utformet enn det som var vanlig på byhusene.