Lyststeder i Bergen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Damsgård hovedgårds berømte rokokkofasade fra slutten av 1770-årene
Foto: Nina Aldin Thune
Kronstad hovedgård ble ombygget i 1844 er preget av den stramme empiren
Frydenlund er typisk for lyststedene fra 1700-tallet med midtark og saltak
Hovedbygning ved Krohnstedet

Lyststedene i Bergen dokumenterer en bygningskultur tidfestet til perioden rundt 1750-1850 og rommer stilmessig periodene preget av rokokko, louis-seize og empire. Lystedene eller lystgårdene ble benyttet av byborgere som «fritidsbolig» i sommerhalvåret eller til kortere opphold i forbindelse med selskapligheter og andre «fritidsaktiviteter».

Historie

Ved reformasjonen overtok Kongen kirkegodsene. På grunn av kostnader med Karl Gustav-krigene solgte kongen mange landeiendommer til rike embedsmenn og kjøpmenn i tiden 1660-1679. Interessen for gårdsdrift og landlivet ble vekket ut på 1700-tallet. Byborgerne bygget da landsteder som ble kalt lyssteder og brukt til selskapligheter og annen adspredelse. Kontinentale forbilder for skikken finner man eksempelvis i «vingårder» som Sanssouci.

Lystedene i Bergen ble i stor grad oppført tiden 1776-1807, en fredelig periode preget av økonomisk oppgang for handel og skipsfart. På begynnelsen av 1800-tallet var det oppført rundt 70-80 lysteder rundt Bergen by. Lyststedene ble bygget som frittliggende byborgerhus plassert iøyenfallende i terrenget. For tilkomst til lystedene ble det som regel benyttet båttransport.

De frittliggende husene ga mulighet for en flottere arkitektonisk utforming enn det som hadde vært mulig i byen. Lyststedene er som regel symmetriske hus med plan av barokktypen med dobbelt romrekker. Bygningene er preget av to hovedformer. På 1700-tallet dominerer enetasjeshus med midtark med saltak eller valmtak. Våningshusene på 1800-tallet er som regel kubiske, toetasjes hus med valmtak og en nyklassisistiske fasader. På 1800-tallet fikk også flere av lyststedene valmtak med flatere vinkel og hovedfasade utstyrt med en antikk tempelfront. Mange av lyststedene fikk også anlagt geometriske hager påvirket av franske slottparker. Utover på 1800-tallet kom også de engelske landskapshagene til å prege en rekke av lyststedene ved Bergen.

Etter at Norge fikk sin første bygningsfredningslov i 1920 ble mange av lystedene i Bergen listeført som fredete bygninger.

Liste over tidligere Bergenske lyststeder som er fredet

Liste over delvis bevarte Bergenske lyststeder

Liste over tidligere Bergenske lyststeder som er revet

  • Store Bleken, Friedrich Fosswinckels lysted fra 1772. Hovedbygningen ble revet like før 1900 for å gi plass til Skansen brannstasjon.
  • Dokken, Henrich Berles lystgård fra slutten av 1700-tallet. Ble revet på 1930-tallet for å gi plass til ny bebyggelse på Dokken.
  • Fantoft, Ditmar Kahrs lystgård fra 1773 ble revet på slutten av 1800-tallet.
  • Frydenbø (Wossenborg), stadskaptein Jan Bøes lyststed Sorgenfri fra 1796.
  • Gamlehaugen og Nyhaugen.
  • Haukeland, lystgår hvor Nina Grieg ble født, revet i 1973.
  • Hoffmannsgård i Sandviken ble revet rundt 1880
  • Holen, gullsmedmester Jan Jansen Greves lysted fra 1823
  • Hop i Fana, Werner Hosewinckel Christies lyststed fra 1784 ble bygget med eksperimentelle bygningsmaterialer og revet allerede rundt 1830.
  • Laksevåg, Johan F. de Langes lysted fra 1830 ble revet rundt 1900.
  • Lille Kalfaret, Lauritz Holte Nicolaysens lysted fra 1785, revet i 1917 for å gi plass til Villa Westfal-Larsen.
  • Lysekloster hovedgård, revet 1939.
  • Mandsværk, Claus Grips lyssted fra ca 1820 ble revet i forbindelse med utbyggingen av Landås etter 2. verdenskrig.
  • Nattland, brant ned i 1820 og deretter i 1860-årene.
  • Nordås
  • Nygjerde (Mohrs Minde), Hans Nagels lyssted i Laksevåg ble bygget i 1830-årene og revet i 1973 for å gi plass til blokkbebyggelse.
  • Nygård (Florida)
  • Nygård (Gravdal)
  • Store Sandviken, hovedhuset revet 1971-72 for å gi plass til en parkeringsplass.
  • Skansehaugen
  • Store Kalfaret, Lauritz Holte Nicolaysens lyssted fra 1791.
  • Stranden ved Puddefjorden.
  • Strømnes lystgård på Askøy, revet i 1950-årene.
  • Sælen lystgård i Fyllingsdalen, revet i 1859 da bøndene overtok eiendommen.
  • Tveiterås

Litteratur

  • Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977
  • Indahl, Trond, og Torvanger, Åse Moe; Hus i Bergen, Bergen 2005 ISBN 82-419-0367-7. S. 49-51