Mandorla

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Majestas Domini i en mandorla, omgitt av evangelistenes attributter. Elfenbeplakett på skrin av tre, Køln, førte halvdel av 1200-tallet13th century (Musée de Cluny)

Mandorla er et mandelformet omriss rundt kroppen som er utstyrt med et guddommelig lys som ofte finnes i fremstillinger av hellige personer. Mandorla er en oval aureola av stråler som omkranser guddommelige figurer og er spesielt vanlig bak Kristus-fremstillinger.

Det fremkommer ved at to sirkler overlapper og danner en mandelformen i midten.

Symbol for motsetninger

Majestas Domini avbildet i mandorla i et illuminert manuskript fra middelalderen.

Selve begrepet er det italienske ordet for mandel. Mandorla er også kjent som Vesica Piscis og symboliserer interaksjonene og avhengighet av motstridende verdener og krefter. Selv om symbolet er eldre enn kristendommen brukte de tidlige kristne symbolet til å symbolisere porten mellom himmel og jord, mellom det guddommelige og det menneskelige Sirklene symboliserer samspill og komplementære motsetninger. Området i overlappingen er stedet hvor man forlater den ene sfæren, men ennå ikke har steget inn i den andre. På dette stedet befinner man seg på terskelen og det krever tro. All transformasjon finner sted i dette grenserommet. Mandorla, som er kjent i både østlig og vestlig kultur, er uttrykk for mystikerens standpunkt. Den symboliserer spenningene i livet, spenningene mellom komplementære motsetninger:

Livet
Jorden
Selvet
Det naturlige
Eksoterisme
Det menneskelige
Den ytre verden
Den katofatiske åndelighet
Det rasjonelle "kalkulerende" sinn

Døden
Himmelen
Skyggen
Det overnaturlige
Esoterisme
Det guddommelige
Den indre verden
Den apofatiske åndelighet
Det kontemplative sinn

Mandorla avbilder det enhetlige i åpebare motsetninger, den samme enheten som mystikeren omtaler. Ego-bevisstheten deler virkeligheten i subjekt og objekt, mens mystikerens sinn erfarer enhet og harmoni.

I kristen ikonografi

I den kristne kunsten ble mandorla ble spesielt benyttet til å ramme inn Kristusskikkelsen og Jomfru Maria i den kristne kunsten. Den er spesielt brukt til ramme i fremstillingene av Majestas Domini i tidlig middelalderkunst, romansk kunst og i bysantinsk kunst i samme perioder. De tidlige kristne ga seg til kjennefor hverandre ved å risse i vegger to overskjærende buer som danner en stilisert fisk (Ichtus). Man risset en liten sirkel i veggen og deretter en ny, delvis overlappende sirkel som på denne måten danner en mandorla. I romansk tid blir Kristus ofte representert av disse to sirklene tilvarende Sakayama Buddha i buddhistisk kunst. Man antar at mandorla er eldre enn begge disse trosretningene. Jesus og Jomfru Maria portretters ofte innenfor rammen av en mandorla. I feltet der de to sirklene overlapper hverandre befinner det guddommelig-menneskelige seg, hvor begge aspekter ved tilværelsen faller sammen til et hele. Det symboliserer at vi er aktører i en verden av himmel og jord. Kristus blir menneskelig og mennesket kan bli guddommelig.I portalene i de store, europeiske katedralene kan man se Kristus og Jomfru Maria rammet inn i dette symbolet.

I middelalderen symboliserer mandorla i alminnelighet Ichthys (fisken), Krisus sår, Marias fødselskanal som førte Jesus inn i den fysiske verden. Et senere eksempel finnes på veggen av en katolsk sognekirke St. Jude i Canberra, Australia, bygget i 2002. Det er et ikon fremsilt glassmosikk og viser den oppstandne Kristus innrammet i en mandorla.

Den norske maleren Henrik Sørensen fremstilte flere reliøse motiver med Den unge Kristus i mandorla.

I ortodoks ikonografi

I ikoner i den østlige ortodokse kirken brukes mandorla til å skildre hellige øyeblikk som overskrider tid og rom som oppstandelsen, Jesus forklaring på berget og Marias innsovning. Disse mandorlaer er malt med flere konsentriske fargemønstre med mørkere toner inn mot sentrum. Denne fremstillingsmåten er i tråd med krikens bruk av apofatisk teologi (tilnærming til Gud ved at Gud beskrives gjennom hva han ikke er). Etter som helligheten øker er det ingen måte å beskrive dens stråleglans, unntatt gjennom mørke.

I ikke-kristen ikonografi

Symbolet er også benyttet i i ikke-kristne sammenhenger. I en rekke religioner assosieres mandelfrøet med guddommelig jomfrufødsel. Et eksempel er den jomfruelige nymfen Nana (i følge gresk mytologi en nymfe i Sangarius, en elv som befinner seg i dagens Tyrkia) som mirakuløst fødte Attis ved å sette en moden mandel i skjødet.

Eksterne lenker